På tokt til Sørlandet 2019 – Del 2

Målet på den tredje dagen av det som skulle være Sørlandsturen (men som endte i Strömstad første dag og Fredrikstad på andre dag) var å komme oss til Stavern. Der skulle rederinnen smake på fiskesuppen som jeg har skrytt så mye av. Men gikk ting som planlagt? Nei…

Siden vi kom så sent fram dagen før, tok det en stund før vi kom i gang igjen dagen etter. med tre om bord som alle skulle dusje i tillegg tok det litt tid. Gjestehavna på Værste ligger rett ved nye Fredrikstad Stadion, og der er det også både Rema 1000 og Europris. Ettersom jeg hadde oppdaget at jeg hadde glemt å få med meg dusjbenet mitt – en protese jeg bruker kun ved dusjing – så måtte jeg improvisere, og gikk til innkjøp av en liten stålkrakk til 79 kroner, slik at jeg kunne sitte på den og ta av protesen når jeg dusjet… Dermed fikk også skipperen en dusj før vi spiste frokost.

Vi brukte som sagt litt for mye tid, egentlig skulle vi ha startet så tidlig som mulig fordi det skulle begynne å blåse opp igjen på formiddagen – og vi kom oss ikke avgårde før nettopp på formiddagen…

To ender slapper av rett ved siden av båten i Fredrikstad.

En av årsakene til den forsinkede avgangen var at da vi endelig var klare og jeg startet motoren, så kom det en høy lyd som så absolutt ikke skulle være der. jeg stoppet motoren og åpnet lukene til motorrommet for å se om det var noe galt, men kunne ikke se noe. Startet motoren på nytt og samme lyden kom igjen. Vi klarte å identifisere at den kom fram Wallasen, og slo den av, og da sluttet ulyden. Etter en telefonsamtale med båtkollega Erik som var med på henteturen og som hadde hatt nøyaktig samme båt i mange år, så kom vi til den konklusjonen at det sannsynligvis var vifta på varmeren som var kaputt. Vi hadde brukt varmeren veldig mye, særlig på kvelden, de to dagene vi hadde vært underveis. I skrivende stund har jeg ikke fått fikset den, men det skal bli gjort ved første anledning. Den har heller ikke vært mye i bruk i ettertid. 

Bergtatt kan skimtes på Værste…

Da vi endelig kom oss avgårde kom bølgene kom rett mot oss ettersom vi var så sent ute at den lille perioden med litt mindre vind hadde gått over, og de var særlig sinte da vi kom ut i Lera. Da vi nærmet oss Strømtangen hadde de imidlertid blitt mye mindre, og et vilt øyeblikk lurte jeg på om jeg bare skulle fortsette rett over Oslofjorden…

Men jeg hadde jo lovet å gjøre overfarten på penest mulig måte, og det betød rett og slett av vi dro tilbake samme veien som vi hadde kommet. Det betød at jeg la over og passerte Strømtangen fyr i indre lei, og deretter inn igjen til Hankø. Denne gangen ble det ikke noen stopp for å fylle diesel, men vi fortsatte videre gjennom Hankøsundet. En liten stopp ble det likevel, da vi plutselig oppdaget en stor flokk med rådyr inne på selve Hankø. De vandret rundt i hagen til et svært hus, og jeg tror vi telte nærmere 15 stykker. Jeg kjørte litt nærmere land for at vi skulle få sett litt bedre. Jeg har aldri sett så mange rådyr samlet på ett sted – på Nesodden ser jeg ganske ofte rådyr, men da kun to-tre stykker samlet.

Jeg begynte imidlertid å bli noe utålmodig og ville fortsette turen. Vi skulle jo over på andre siden av fjorden og siden vi var flere timer på etterskudd ut fra det som var planen ville jeg gjerne komme avgårde. På grunn av sjøgangen hadde vi nemlig bestemt oss for å dra tilbake til der Oslofjorden er omtrent på sitt smaleste, opp ved Moss, så jeg satte kursen ut av Hankøsundet og avgårde. Hadde forventet noe stygg sjø over Krogstadfjorden, men den nye båten tar bølgene på en helt annen måte enn den lette snekka jeg hadde før, så det gikk overraskende bra.

Da vi hadde passert Larkollen synes jeg det så såpass bra ut at jeg vendte over fjorden med en gang vi hadde passert Kollen, og dro deretter på skrå nedover mot Bolærne. Bølgene kom rett på, så det ble endel sjø som slo mot, men så mye stamping som jeg er vant til fra snekka ble det ikke. Og det var jo nettopp for å kunne møte bølgene med baugen at jeg dro så langt opp.

Jeg tok vel overfarten i 12-13 knop for å gjøre det så raskt og smertefritt som mulig for passasjerene. Og da vi kom i le blant små øyene innenfor Bolærne gikk alt så mye bedre. Jeg vurderte det slik at det var like greit å dra rett til Stavern istedenfor å ta en overnatting på Østre Bolærne, og vi fortsatte derfor turen, men så mye innaskjærs som mulig.

Det betød inn til Kjøpmannsskjær og deretter på innsiden av Hui før siste strekk over i litt mer åpent lende fram til Stavern. Vi kom oss fint inn i havna der før det ble mørkt. La til ved flytebrygga, ikke helt perfekt for å si det slik, men vi klarte det uten riper og merker, bare nok et lite risp i skipperstoltheten. Det ville vært perfekt med en baugpropell som virket ved dette tilfellet, men jeg skulle utføre verre manøvrer senere på denne turen…

På plass i Stavern

Etter å ha fortøyd satte vi kursen mot restauranten på bryggekanten, Smak, for å bestille fiskesuppa som jeg har skrytt opp i skyene etter at jeg første gang smakte den under Høstspretten i 2017. Det er vel omtrent den beste fiskesuppa jeg har smakt, og rederinnen hadde gledet seg til å smake på den.

Stor var derfor skuffelsen da vi, nærmest for moro skyld, spurte om det var paprika i den. Rederinnen er nemlig allergisk mot paprika. Vi hadde overhodet ikke tenkt over at ei fiskesuppe kunne inneholde paprika, så overraskelsen og skuffelsen over at den faktisk gjorde det var stor!

Og jeg som har snakket om den suppa i halvannet år! En av grunnene til at rederinnen ble med helt til Stavern var jo å smake på suppa, så ble det til at hun måtte ta en kjøttrett mens Sunniva og jeg spiste suppe… Den smakte like godt som den forrige gangene jeg har spist den.

Det viste seg at det heller ikke var mulig å få laget suppa uten paprika ettersom de hadde en basis de hadde laget ferdig på forhånd og deretter fylte på med ferske ingredienser. Senere traff vi på en av landets blideste og hyggeligste havneverten, Inger Kristine, som kunne fortelle at oppskriften var fra hennes oldemor. Det er jo et godt salgstriks – men det kan godt hende det er sant! 🙂

Dessverre fikk ikke rederinnen smakt på fiskesuppa…

Jeg tenker litt på at hvis jeg hadde spurt på forhånd, så er serviceinnstillingen til Inger Kristine såpass stor at det ikke er umulig at de kunne ha laget en versjon av suppa uten paprika i, og det har jeg i så fall tenkt å spørre om ved neste anledning – jeg har jo lyst å vise rederinnen litt av Sørlandet. Hun kan for eksempel ta tog til Larvik eller Arendal og bli med på en etappe over et par dager og deretter dra hjem igjen med tog. Av praktiske grunner har hun ikke anledning til å ta lengre perioder med fri, så da er dette en måte å gjøre det på.

Hadde været vært flott kunne hun ha blitt med lenger sørover, både til Kragerø, Lillesand, Grimstad og til og med Arendal., Men slik været hadde vært de siste dagene og med to dagers forsinkelse så var jo ikke dette aktuelt lenger.

Larvik by night. Tror dette er Fritzøe brygge

Når jeg planla denne reisen var utgangspunktet farten til en Nidelv 24, og da skulle det ta tre dager til Stavern i ruslefart og med innlagte stopp og overnattinger i Horten og Østre Bolærne/Tønsberg, men med nybåten ville vi ha rukket å komme helt ned til Stavern allerede første dagen.

Det var mange årsaker til at det ikke gikk, men vi fikk nå en fin tur uansett.

Etter fiskesuppen gikk vi tilbake til båten og hentet sakene til rederinnen. Deretter fant vi busstoppet og tok bussen til togstasjonen i Larvik, der rederinnen tok toget hjem. 

Sunniva gjør noen arbeidsoppgaver i båten.

Jeg og Sunniva skulle fortsette turen alene. Planen var å dra videre dagen etter, men da vi våknet så øste det ned så mye at vi raskt bestemte oss for å slappe av og ta det med ro, og deretter heller dra dagen etter, da regnet skulle være over og det var meldt ganske så lite sjø på morgenen.

Jeg tenkte at det kanskje kunne vært mulig å få besøkt Minnehallen denne gangen, men slikt det pøste ned var hverken jeg eller Sunniva særlig gira på å rusle fra gjestehavna og opp til Minnehallen.

Så vi ble i båten og slappet av til det sluttet å regne utpå sen ettermiddag. Da tok vi oss en liten rusletur rundt i Stavern og på festningsområdet. Vi prøvde å å finne ut om det var noen andre åpne spisesteder enn Smak – bare for å prøve noe annet – men det lille stedet er tydeligvis ganske så dødt utenom sommeren, så vi endte opp på Smak igjen. Denne gangen ble det burgere istedenfor suppe. Og det smakte som vanlig fantastisk!

Neste etappe skal jeg skrive om i løpet av et par dager. Den fikk en dramatisk start!

%d bloggere liker dette: