Før helga måtte jeg søke om sommerferien min for i år. Søknaden ble noe annerledes enn det jeg så for meg for bare drøye måneden siden, og mer oppstykket enn det jeg hadde planlagt også. Men det er vanskelig å drive med langtidsplanlegging i disse koronatidene vi er inne i nå. Så ferieplanene har fått et skudd for baugen.
Senest i forrige uka var jeg jo inne på at ferieplanene nok måtte endres på, og siden jobben ikke ga noen utsettelse på fristen til å søke ferie, så måtte jeg jo levere inn ønskene mine.
Opprinnelig var planen å ta hovedbåtferien i Sverige og Danmark i slutten av mai og tre uker inn i juni. Disse planene er nå droppet.
Jeg har på følelsen av reiserestriksjonene fortsatt vil gjelde en stund, og en hovedferie i mai/juni tar jeg derfor ikke sjansen på i år. Men jeg tar fri to uker i mai – hvorav en av dem er avspaseringsuka mi. Sistnevnte var jo opprinnelig tenkt som starten på ferien, hvor jeg skulle slappe av litt i Oslofjorden og ende opp i Holmsbu til fredagen.
Der skulle jeg så overvære den tradisjonelle We Låve Rock-festivalen som jeg har vært på hvert eneste år siden starten i 2013 – til og med i 2015 da jeg fortsatt satt i rullestol etter amputasjonen.
I skrivende stund er festivalen ikke avlyst – men jeg må vel innse at det er en stor sjanse for at den blir det. I skrivende stund er også de fleste gjestehavnene i Oslofjorden – inkludert Holmsbu – stengt inntil videre, men jeg håper i alle fall at havna kan være åpnet i mai. Da kan jeg i alle fall ta en liten tur.
Jeg har deretter søkt om fri uka etterpå, slik at jeg får tatt en to-ukers periode. Men i juni blir det altså jobbing, og ikke noen tur til Sverige eller Danmark. Hva jeg bruker de to ukene i mai til har jeg ikke bestemt meg for, men hvis det er mulig og restriksjonene ikke er like strenge som i skrivende stund, så blir det nok en liten båttur eller flere ut av det. Hvor det blir er noe helt annet, det som er sikkert er at jeg ønsker å ta det mer med ro enn i fjor, da dårlig vær sørget for at jeg «stresset» litt mer enn jeg skulle ha gjort. Det endte opp med at jeg kjørte forbi flere steder jeg egentlig hadde lyst til å stikke innom – det kommer ikke til å skje i år. Heller komme meg innom flere steder enn å nødvendigvis dra veldig langt.
Tror det er for tidlig å dra innom Sverige i mai, de henger etter – slik jeg ser det – når det gjelder å begrense spredningen av viruset, så jeg tar ikke sjansen. Jeg tror uthavner kanskje blir et stikkord i mai, på norsk side av grensen. I verste fall blir det bare noen småturer og god tid til å fikse ytterligere på småting i båten…
Jeg foretrekker jo uansett å ta ut båtferien etter fellesferien, for å unngå stappfulle havner og feriestress. Jeg tar riktignok en to-ukersperiode også i juli, etter samme scenario som mai, først har jeg en avspaseringsuke, og deretter en vanlig ferieuke. Den vanlige ferieuka skal brukes til fjelltur – en uke på hytte på Skeikampen – tradisjon det også. Om det er mulig å ta en liten båtferie uka før, vil ikke noe være bedre enn det. Det kan i så fall gå mange steder, både til Hvaler-området, Hvasser-området eller kanskje til Sverige. Tiden vil vise.
Så skal jeg jobbe en uke i august før jeg tar ut to nye ferieuker. De to ukene håper jeg kan brukes på en liten tur til Sørlandet. Håper på en retur til vakre Mandal (bildet øverst), men det kan hende det blir litt for liten tid. Det er vel i alle fall det jeg i hovedsak tenker. Det finner vi ut av. Det finnes mange prognoser om koronaviruset, men forhåpentligvis er det på vei ut av systemene på den tiden, så jeg satser på at det vil være mulig å gjennomføre en mer sammenhengende ferie da.
Etter denne mini-båtferien skal jeg tilbake på jobb – og være papegøyebarnevakt halvannen uke for eks-rederinnen – og deretter har jeg faktisk hele ni feriedager til disposisjon for å ut resten av året! Det er litt uvant for meg ettersom jeg vanligvis bruker å ta ut all ferie i forbindelse med båtferien. Det har aldri vært noe problem å få brukt opp feriedagene – og siden jeg jobber i turnus har jeg fortsatt to avspaseringsuker i løpet av høsten som også kan brukes som ferie.
Jeg har derfor ikke behøvd å spare på feriedagene ettersom jeg fremdeles ville få et par uker med avspasering i løpet av høsten uansett. Hvis det blir fint høstvær i september, og det ikke lenger er noen reiserestriksjoner, kan det hende at det blir en to-ukers i september også, og da er jo tanken på en Sverigetur besnærende I år får jeg nemlig en avspaseringsuke i slutten av september som kan kombineres med noen fridager.
Neste avspaseringsuke er da i slutten av november – mulig den kan brukes til båtliv også, men det er avhengig av en mild start på vinteren og lite vind. Helst lite regn også – det var mye vind og voldsomt mye regn som ødela en del av båtsesongen i fjor.
Det danske gjesteflagget må nok ligge ubrukt i nok en sesong. Så får vi satse på Danmark neste år.
I verste fall sitter jeg igjen med noen feriedager jeg kan flytte over til 2021.