En liten miniferie i mai

Som jeg tidligere har nevnt noen ganger er jo båtferieplanene i år blitt omkalfatret på etter at koronapandemien slo til. Når du leser dette er jeg ute på en litt amputert båtferie på en uke. Egentlig skulle jeg vært borte i fem uker og forhåpentligvis kommet meg til både Sverige, Danmark og Sørlandet hvis alt hadde klaffet. Men slik gikk det jo ikke.

Heldigvis – om man kan bruke ordet i en slik sammenheng – slo viruset til så raskt og effektivt at det tidlig ble klart at sommerferieplanene måtte endres. Og det klarte jeg da også, innen fristen for å søke sommerferie på jobben hadde gått ut.

Så da blir det ikke fem ukers ferie nå, det blir to uker – hvorav én uke er avspasering og den neste tas fra feriekvoten. Resten av ferien er skjøvet videre til august/september, men det vil bli tema for et annet innlegg…

Starten på disse to ukene ble også noe forsinket ettersom de fire første dagene gikk med til å ta båten opp på land for vask, stoffing og polering. Det leste dere jo om på torsdag.

Da båten ble sjøsatt igjen torsdag hadde jeg egentlig tenkt å dra sørover med en gang, men jeg tenkte jo ikke på at torsdag var Kr. Himmelfartsdag og at det derfor var en langhelg på gang hos båtfolket.

Det førte til at jeg utsatte avreisen til mandag morgen, jeg liker nemlig ikke å tøffe inn i stappfulle gjestehavner, og spesielt ikke i disse dager. Avgangen mandag ble som vanlig kraftig forsinket og jeg dro ikke ut av båthavna før 14.30, og tok en liten omvei til Oppegård båtforening for å toppe tanken.

Color Magic luftet seg i Bunnefjorden da jeg passerte på vei ut.

Målet for turen denne gang er å besøke steder jeg ikke har vært før, og da blir det steder i Vestfold og Telemark. Jeg gjør dog ett unntak, og det blir besøket i Stavern (øverste bilde). Der har jeg jo vært før flere ganger, og der skal jeg innom på nytt. Trives veldig godt der, god mat og hyggelige folk. Heller ikke denne gangen ser det ut til at jeg får kommet meg inn i Minnehallen for å ta et titt, ettersom den er stengt, foreløpig fram til 1. juli, på grunn av koronatiltakene.

Ellers var målet å få fortøyd på steder som for eksempel Vestre Bolærne, Krukehavn, Verdens Ende, Sandefjord, kanskje Jomfruland hvis jeg drar så langt, Larvik, Nevlunghavn, Helgeroa, Brevik, Langesund, Stathelle, kanskje til og med Skien og Porsgrunn? Hvem vet – tid og vær avgjør! Og felles for alle de navnene jeg har nevnt, minus Stavern, er at jeg aldri har vært der med båt før.

Passerer fyret ved Rødtangen på vei til Holmsbu

Nå ble likevel første stopp på turen en havn jeg har vært i før, nemlig Holmsbu. Vanligvis ville jeg ha vært der sist helg, på den tradisjonelle We Låve Rock-festivalen, men den er jo koronaavlyst. Men jeg stakk innom likevel, fordi arrangøren hadde en bunke med plater til meg – og da var jeg jo ikke vond å be! Og siden jeg kom såpass sent, så ble jeg natta over. Det var gratis ettersom serviceanlegget fortsatt er stengt. Men strømmen er på, så da var det greit.

Fornøyd skipper i Holmsbu. Foto: Morten L. Clason

Imidlertid ser jeg at jeg kanskje må droppe av de stedene jeg hadde tenkt å besøke ettersom jeg nå får halvparten av den tiden jeg hadde tenkt å ha til rådighet. I skrivende stund har jeg ikke helt bestemt meg, men jeg tror nok at jeg dropper Sandefjord denne gangen og satser på Verdens Ende – Stavern – Helgeroa – Langesund – Brevik og deretter får vi se hvor jeg stopper på returen, kanskje Vestre Bolærne? Eller kanskje Sandefjord likevel? Ruta går seg til mens jeg er utpå.

Samtidig har en besnærende tanke begynt å boble i bakhodet: Jeg har jo fortsatt hjemmekontor, og i båten har jeg alt jeg trenger, PC og mobilt nettverk. Jeg har jo tidligere tatt disse hjemmekontorvaktene både i båten mens den lå i hjemmehavna og ved et par tilfeller fra Oscarsborg. Slikt sett er det ingenting i veien at jeg fortsetter å tøffe rundt litt i fjorden og ikke er så nøye med når jeg snur og setter baugen hjemover…

Jeg får la den tanken snurre litt rundt i hodet en stund til, for jobben er det jo knekkende likegyldig hvor jeg befinner meg sålenge jeg kobler meg opp når jeg skal og utfører jobben. Så hvem vet hvor jeg havner? 😀

Vanligvis planlegger jeg ikke særlig grundig når jeg skal ut på båttur, men jeg har vel stort sett en slags grov skisse i bakhodet. Jeg tar ikke sjansen på å dra over til Sverige og måtte ta ti dagers karantene (selv om det for meg uansett ikke er noe problem), så da blir det vestsiden av Oslofjorden denne gangen, og da er det like greit å oppdage nye steder på turen.

Hvilke av de stedene jeg har listet opp jeg til slutt havner på, er som sagt en helt annen sak. Jeg vil nok tro at jeg havner på de fleste, men det kan også dukke opp andre steder underveis, så fremdeles er det en god dose av tilfeldigheter og impulsivitet til stede. Jeg kan heller ikke utelukke at jeg havner andre steder jeg har vært på før, eller steder jeg ikke har nevnt, men i utgangspunktet har jeg ikke tenkt det. Men hvem vet?

Akkurat slik som jeg liker det, og som båtlivet burde være. Jeg er skipper på egen skute, og bestemmer selv hvor jeg havner!

På vei ut fra Holmsbu i mai i fjor. Foto: Mannskapet på Astraea.

 

 

%d bloggere liker dette: