Bergtatt og skipperen har siden forrige innlegg klart å bevege seg helt til Kristiansand! Ikke veldig langt altså. Men her blir vi nok liggende litt til, for utenfor blåser det vind i kulings styrke, og den tar litt her skuta ligger og rykker i båsen også.
Vi er tilbake i Auglandsbukta der jeg låner båtplass av en familievenn og båtkollega som er ute på tur. Har jo ligget her både i fjor og på vei sørover tidligere på denne turen.
Jeg ankom torsdag formiddag og kommer vel til å ligge her til søndag kveld. Slikt sett har jeg spart noen unødvendige kroner i havneavgift, noe som alltid er et gode!
Nå skal det imidlertid handle om hva som har skjedd siden forrige innlegg (hvis vi ser bort fra videoinnlegget). Da lå jeg fortsatt i Farsund!
Jeg skrev på slutten forrige gang at jeg hadde en plan om at jeg skulle sette ny «rekord» med hvor langt jeg kommer meg i Norge med båten. I og med at været umuliggjorde at jeg kunne runde Lista og komme meg til Flekkefjord, så valgte jeg en litt annen vei. Jeg kastet loss fra gjestebrygga på Gåseholmen og rundet deretter holmen og dro inn i sundet nærmere sentrum, for å få knipset noen bilder av den delen av byen fra sjøsiden også!
Deretter dro jeg innover Lyngdalsfjorden – men ikke inn til Lyngdal – for i selve Lyngdal kan man rett og slett ikke legge til med småbåt da det er så langgrunt der. Jeg tok derfor videre nordvestover, eller kanskje mest nordover ved å dra helt inn i Åptafjorden til Åptabukta. Der er det en liten småbåthavn med gjestebrygge, samt en campingplass som drives av et eller annet misjonselskap – vi er jo på Sørlandet, må vite! 🙂
Planen var egentlig å gå i land der, men jeg ombestemte meg rett og slett fordi det ikke så så veldig koselig ut der, egentlig veldig øde (pluss at det begynte å regne i tillegg), så jeg bare noterte posisjonen og kunne konstatere at jeg nå hadde vært lengst «inn i Sørlandet» med båten, og dermed hadde satt ny rekord. Men jeg tviler på at jeg havner i Åpta igjen. Kan selvsagt hende at kvinnen i mitt liv jobbet i kiosken der akkurat den dagen – men det får vi nok aldri vite! 😀
Deretter dro jeg samme veien ut igjen og passerte Farsund før jeg tok omtrent samme rute som jeg hadde tatt på veien inn til Farsund. Det betød gjennom gjennom Kveldsund og ut i Rosfjorden, som jeg da fulgte helt inn til Agnefest der blant annet Sørlandsbadet ligger rett overfor småbåthavna. I Agnefest ligger nemlig båthavna til Lyngdal båtforening!
Her var det både longsidefortøyning på utsiden av den ytterste bølgebryteren og et flaggsystem for ledige båser. Jeg la meg først longside og etter å ha tatt en tur på land og lokalisert hvor toalettet er, så fant jeg flere båser som var markert med flagg. Disse kan også benyttes av gjestebåter, men jeg ble liggende der jeg lå ettersom det ikke var meldt noe spesielt med vind i løpet av natten. Betalingen skjedde via Vipps og koden til porten på brygga og toalettanlegget fikk jeg ved å ringe havnevakta på telefonnummeret som står på båtforeningens hjemmeside. Enkelt og greit.
På veien inn til båthavna passerte jeg flere store beist av noen biltransportskip av samme type som de jeg hadde sett på vei til Farsund. Totalt lå det vel ti skip ankret opp der i opplag. Det var ganske rolig der jeg lå, selv med Sørlandsbadet på andre siden av fjorden, men så kom jeg på at det jo var stengt! Først i gå at det ble åpnet for at blant annet badeland kan åpne igjen fra mandag – så da tenker jeg det blir liv og røre i området etter hvert!
Tok meg bare en liten tur på land for å se meg litt om ellers var det ikke så mye å se der, for å si det slik. Jeg tror kanskje at dette ikke er et sted hvor så mange båter legger til som gjestebåter? Det er jo en liten omvei å kjøre helt innerst i fjorden , både når du er på vei videre til Farsund og når du drar motsatt vei. Har man barn om bord ville de sikkert sette pris på en avstikker til Sørlanbandet, og det er en sandstrand på den siden også.
En ting jeg synes var merkelig var at det var en drivstoffpumpe like ved havna, men den kan ingen gjestende båter bruke. Der gikk det nemlig ikke an å bruke vanlig bankkort eller noe slikt – man måtte ha et eget kort som man måte søke om på nettsidene til selskapet for å få! Mulig den kun er ment for medlemmene i båthavna, og at de får spesialrabatt, men en merkelig ordning synes jeg det var uansett. Selv hadde jeg uansett ikke behov for noe drivstoff.
På kvelden ble Omnian tatt i bruk igjen. Jeg mener det var første gang jeg brukte den i nybåten. Omniaen kjøpte jeg for noen år siden mens jeg hadde snekka. Jeg har kun brukt den til relativt enkle ting som oppvarming av bauetter og rundstykker, men man kan jo lage både paier, omeletter, innbakt pizza og masse bakverk med den. Denne gangen ble den brukt til å varme opp noen pizzabaguetter jeg hadde kjøpt i Farsund. De smakte utmerket!
Omniaen er, enkelt forklart, en slags «stekeovn» for båtfolk- og andre friluftsfolk, som man da setter på en kokeplate, om den er drevet av gass eller rødsprit eller hva det nå er. Har et oppskriftshefte på den, og noen av de oppskriftene ser ganske spennende ut, så jeg må nok prøve den grundig ut en gang…
Jeg dro ut fra Agnefest klokka 09.20 – ikke så verst til meg å være – og dro i fin fart utover fjorden. På toalettet til Lyngdal båtforening (!) hadde jeg kvelden i forveien plukket opp en brosjyre om uthavner og gjestehavner i Lister – med spesielt fokus på det første. Den har jeg tenkt å gjemme på, for her var det mange gode tips til steder å legge seg som de fleste så ut til å være tilrettelagt for båtfolk – og med bryggemuligheter.
Et av stedene var ved Bærøy, like før du har kommet til enden av Rosfjorden, så jeg tok den lille omveien gjennom Bærøykilen. Det var et hyggelig bekjentskap, noe grunt enkelte steder, men absolutt et sted som jeg kunne tenke meg å legge til ved en annen anledning.
Allerede før jeg dro, og før jeg hadde lest den lille brosjyren, så hadde jeg uansett bestemt meg for å titte innom Korshamn. Det vr en havn jeg passerte for to år siden, men som flere nevnte for meg at jeg burde stikke innom. Og det gjorde jeg da også. Var også en skikkelig idyll med en dagligvarebutikk med brygge rett utenfor.
Neste nestenstopp på veien holdt jeg på å glemme, men husket det i siste liten, Og der var jeg virkelig fristet til å stoppe, for den lille bukta inn til Sælør var virkelig en opplevelse. Hadde veldig lyst til å legge til ved trebrygga innerst ved moloen, men tok ikke sjansen. Neste gang, og kanskje med mannskap – da skal det bli landkjenning.
Etter dette gikk ruta rett innover Grønsfjorden, altså ingen runding av Lindesnes denne gangen heller. Det er jo greit å ha noe til gode neste gang jeg er på disse kanter! Og dagens etappe ble avsluttet på Båly etter at jeg hadde kjørt gjennom Spangereidkanalen.
Årsaken til at etappen ble såpass kort var at jeg denne uka hadde tidlig kveldsvakt, noe som betydde at jeg begynte på jobb 13 eller 14 (bortsett fra nå i helga, da jeg har tidlig dagvakt). Dermed måtte jeg gjøre unna dagens etapper på morgenen og komme meg i havn i god tid før kveldsvakta skulle påbegynnes. Denne tidlige kveldsvakta (13-21 og 14-21) er egentlig en ganske dum vakt ettersom både formiddagen og kvelden blir «ødelagt».
Båly er et sted hvor det ikke skjer så mye, det er endel butikker og en restaurant der, men på en mandag var det helt stille. Faktisk var også kiosken hvor jeg skulle betale havneavgift også stengt – den åpnet ikke før torsdag, så da ble det gratis å ligge der ettersom de ikke har noen app- eller Vippsløsning.
Jeg tok meg en liten tur til den lokale Kiwi-butikken for litt proviantering og knipset et bilde av restauranten Under – fra landsiden denne gangen.Ikke mulig å spise noe der denne gangen, første ledige dato var 30. november…
Dagen etter gikk turen til Mandal. Jeg hadde egentlig tenkt meg litt lenger, men måtte innom Mandal for å komme meg til et apotek. Ds jeg dro avgårde i mai skulle jeg jo bare være borte en ukes tid, så jeg tok ikke med meg nok insulin og måtte ha påfyll. Da endte det med at jeg tok jobbvakta den dagen mens jeg først lå der. Ingen grunn til å stresse!
Flytebrygga på pir 1 var nesten full da jeg kom. Fikk hjelo av en hyggelig kar som tok imot tampen og holdt den slik at jeg fikk øvd på å legge til med spring – var ganske kraftig strøm som dro meg ut fra brygga, men jeg hadde ikke lyst til å ligge ytterst – og dermed fikk jeg øvd på det også. Hadde glemt det litt, men det gikk prikkfritt da jeg husket det. Når jeg er alene om bord er det ikke mye jeg får øvd på slik manøvrering…
Lå ved siden av et hyggelig par i en Targa 30 fra Moss – som aldri hadde vært så langt før. Selv om dette bare var tredje gang jeg var i Mandal, så kunne jeg nesten leke lokalkjent og peke dem i retning både Salvesen, museum, gågate og Amfi-senteret!
Insulinen ble plukket opp på nærmeste apotek, og en ny laksewrap til lunsj ble innkjøpt fra Fiskelaget – hvis dere ikke har smakt den, så anbefales den på det varmeste – kjempegod! Kjøpte også med meg en fiskegrateng som også var laget der. Den fikk jeg ikke fortært før i går kveld, sammen med litt grønnsaker. Den smakte himmelsk – noe helt annet enn de fryste du kjøper i disken på butikken!
Fra Mandal dro jeg dagen etter til Tregde feriesenter. Jeg la jo ut et bilde derfra i forrige turrapport og nevnte vel da også at jeg vurderte å stikke innom der på returen.
Jeg postet jo også noen bilder fra Farestad tatt fra landsiden når jeg var på vei sørover, og sa da også at dette stedet måtte jeg besøke fra sjøsiden. Det var akkurat det jeg gjorde da jeg la ut fra Mandal! Ruta gikk gjennom Skjernøysundet og inn i Nordfjorden og deretter en omvei ut til Farestad før jeg dro tilbake og inn til Tregde.
Farestad var like idyllisk sett fra sjøsiden, men været var ikke like bra som da jeg besøkte stedet i bil nesten to uker før.
Deretter dro jeg inn til Tregde for å legge meg på gjestebrygga til Tregde feriesenter og ta kveldsvakta mi derfra. Tregde ligger også i nærheten av de to bekjente jeg har som har sommerhuset sitt i Eigebrekk.
På veien til Tregde passerte jeg Bjørholmen, som kan by på to ting: Det ganske så skjeve huset og målestasjonen. Den lille hvite bua er jo ganske så spesiell. Jeg fikk forklart dette da jeg var her for første gang i 2018 av det venneparet jeg har på Eigebrekk. Inne i denne bua står nemlig et messingfastmerke som indikerer sjøkartnull! Eller som det heter «Normalnull 1954». Fastmerket står 11.205 meter over middelvannstanden i Tregde og er altså det Statens Kartverk benytter. Stedet ble valgt fordi det ligger så nært vannflaten, hvis jeg har forstått det riktig.
Etter å ha lagt til her på Tregde tok jeg en lenge etterlengtet dusj. Det viste seg å ikke være helt enkelt, for dusjanlegget, sammen med vaskemaskiner og tørketromler, lå flere hundre meter fra havna. Jeg måtte gå opp bakken du ser mellom bygningene litt til venstre i bildet under, over veien og deretter opp en bakke, over en parkeringsplass og inn i et garasjeanlegg! Der var det dusjer og toaletter!
Trykket på vannet i dusjen var riktignok det beste jeg noengang har opplevd i en gjestehavn, men den turen tok nesten drepen på meg med protese! Hadde jeg visst at det var så langt ville jeg ha tatt med meg krykka, eller bedt om å få låne dusjen hos vertskapet på Eigebrekk etterpå…
Det er et par toaletter ved bryggene, men lang vei til dusjen altså! Årsaken er vel at Tregde feriesenter ikke er en ren marina (det er drivstoffylling her, vet ikke prisen, men den ble hyppig besøkt), men et feriesenter med hytteutleie, utendørs svømmebassen, lekeplass for barn og utleie av båter, fiskeutstyr, vannsportutsyr osv. En liten kiosk med dagligvarer, ferskt bakverk og noe båtutstyr var det også der. Og hyggelige folk. Men jeg dusjer ikke der flere ganger…
Etter dusjen ble jeg hentet at Wibecke for å bli traktert med vafler og kaffe av folka på Eigebrekk. Glemte å ta med solbrillene, så jeg fikk låne en Obama-caps mens jeg satt der i sola! Trivdes med den! Fikk til og med en «doggie-bag» med vafler på veien tilbake. Grunnen til at jeg la meg på Tregde denne gangen, og ikke ved kaia i nærheten av feriehuset deres var at jeg trenger strøm til PCen, noe gjestehavner jo har. Og jeg vet ikke om batteriet på Chromebooken varer gjennom en jobbvakt på 7-8-timer.
Det var jo nettopp til slike tilfeller at jeg kjøpte inn en inverter i fjor, men med min panikk for å utføre praktiske jobber i båten, så er det ennå ikke montert! Det er dog ikke noe veldig avansert over det – det skal kobles til forbruksbatteribanken og det er det… Har innebygget sikring, så det behøver jeg ikke tenke på, men den skal jordes også, og der er jeg litt usikker på hvordan jeg skal gå fram…
Ettermiddagsvakta på Tregde gikk greit unna. Selv om det nok er ganske så rolig der før sommerferien kommer, så var det hyppig trafikkert med småbåter som skulle ha drivstoff og både barn, ungdommer og voksne som skulle inn og handle småting i den lill butikken/storkiosken. Noe badet også inne i havna og prøvde seg på SUP-board.
Siste etappe til Kristiansand ble tatt dagen etter. Jeg do avgårde ved 9-tiden og tok samme rute som på veien nedover, gjennom Ny-Hellsund (ganske dårlig vær, så det ble ikke noe fotostopp denne gangen) og deretter rett inn til Kristiansand. Egentlig hadde jeg tenkt å gå litt innaskjærs og kanskje ta en overnatting på Høllen eller Åros feriesenter, som begge har gjestebrygger, men siden det allerede var i ferd med å blåse opp, så dro jeg rett til Kristiansand for å komme i le for vinden.
Det hele gikk smertefritt, og her ligger jeg altså fremdeles. Jeg beveger meg nok ikke videre før søndag ettermiddag etter at jobbvakta er over.
Related Images:
