I fem uker har jeg tøffet rundt med båten. Jeg kom meg langt ned på Sørlandet – til Farsund og Lyngdal, koste meg i en rekke nye havner i både Agder, Vestfold og Telemark og hadde en fantastisk måned og vel så det på sjøen! I fire av disse ukene hadde jeg også «gjemmekontor» i båten. Her er en oppsummering av mine erfaringer med det.
Jeg har skrevet om ferie- og båt-delen av turen i andre innlegg. I dette innlegget skal jeg konsentrere meg om hvordan det er å jobbe hjemmefra – i båten. En båtkollega insisterer på at når man har hjemmekontor i båten, så heter det gjemmekontor, så jeg bruker den benevnelsen heretter. 😀
Jeg er ikke ukjent med gjemmekontor, hverken hjemme på land eller hjemme i båten, men har aldri dratt det så langt som jeg har gjort de siste ukene.
På grunn av amputasjonen har jeg hatt vanlig hjemmekontor innimellom ettersom jeg med ujevne mellomrom kan få sår på amputasjonsstumpen og må ta en pause i å bruke protesen. Da har jeg fått lov til å jobbe hjemmefra mens jeg må hvile benet for at sårene skal gå bort. Noen ganger har jeg også våknet med føling (er diabetiker) og har trengt litt ekstra tid for å hente meg inn igjen – da har jeg kunnet ta opp jobbøkta hjemmefra istedenfor å kaste bort tid med reisetid til jobb og komme flere timer for sent.
Under disse koronatider har jeg jo hatt hjemmekontor siden mars, og i en periode tidligere i vår, hvor det kom noen usannsynlig fine dager på rad, satt jeg i hjemmehavna og jobbet fra båten. Ved et par tilfeller i mai la jeg også ut på en liten tur til Oscarsborg, overnattet der og gjøv løs på gjemmekontoret dagen etter før jeg dro hjem igjen.
Med hånden på hjertet var likevel ikke gjemmekontor i båten noe jeg tenkte på da jeg la ut på denne turen i mai. Jeg hadde i utgangspunktet en friuke som jeg skulle benytte til å besøke noen havner i Vestfold-området som jeg ikke hadde vært i før. Men med det fine været tok det likevel ikke lang tid før tanken begynte å spinne i hodet…
Og jo mer jeg tenkte på det, jo mer fristende ble tanken! Båten er tross alt omtrent mitt andre hjem, og tanken på å bo i båt har alltid fascinert meg.Jeg har også prøvd det ut i kortere perioder. Og på denne årstiden er jeg uansett nesten mer om bord i båten enn jeg er i leiligheten.
Jeg resonnerte meg da også fram til at det da måtte være knekkende likegyldig for jobben hvor jeg fysisk befant meg så lenge jeg koblet meg opp når jeg skulle gjøre det og utførte jobben slik jeg skulle? Dermed ble det slik at jeg bare fortsatt sørover…
Selv mener jeg at jeg har gjort en minst like god jobb fra båten som jeg ville ha gjort om jeg hadde jobbet fra leiligheten, og heller ikke noe dårligere enn hvis jeg hadde jobbet fra jobblokalene. Kanskje faktisk bedre! Jeg har jo følt litt på at jeg måtte være litt mer på hugget nettopp for å vise at jeg ikke gjør en dårligere jobb fra båten uansett om den befinner seg i Farsund, Mandal, Risør eller Stavern!
Jeg sover bedre i båten, og slipper reiseveien til jobben, noe som spesielt er slitsomt når et B-menneske som meg må ha 6-vakter og stå opp klokka fire om natta for å rekke første ferge fra Nesodden til Oslo… Nå kunne jeg stå opp kvart på seks og være i full gang med første kaffekopp når jeg logget på…
Jeg er mer fornøyd, rett og slett! Jeg ser fram til hver dag, koser meg om bord, tøffer avgårde før eller etter jobb, helt uten stress, og har stort sett ny kontorutsikt på hver vakt! Å ta telefonintervjuer har også gått som en lek. Siden disse vaktene stort sett er deskvakter, så har det uansett ikke vært påkrevet at jeg skulle rykke ut på hendelser heller, hvis de da ikke fant sted i umiddelbar nærhet av der jeg befant meg, noe de ikke gjorde.
De dagene jeg selv kanskje har vært litt mellomfornøyd med hva jeg har produsert, har vært dager som også kommer når jeg er på jobb i lokalene til jobben, det kan ha vært en stille nyhetsdag eller jeg har ikke følt meg 100 prosent «på», men slike dager har man alltid, og de gangene jeg har følt slik kan jeg ikke se har hatt noe med jobblokalitetene å gjøre.
Hva så med fravær av kolleger? Jo, det har vel vært noe av savnet, men det har ikke vært noe påtrengende savn, for å være ærlig. Jeg er i utgangspunktet noe introvert, og har derfor klart meg bra gjennom koronakarantene og hjemmekontortiden. Jeg har ikke så veldig mange venner som kommer på besøk, og jobbkollegaene ser jeg stort sett – med noen unntak – bare på jobben. Når jeg lunsjer på jobben holder jeg meg gjerne for meg selv, fordi jeg trenger å klarne hodet litt og være alene. Så dermed har ordningen med hjemmekontor – hjemme eller i båten – egentlig fungert perfekt.
Når det er sagt skal det jo bli hyggelig å komme på jobb igjen, slik at jeg får sett noen fjes som jeg ikke har sett på en stund. Men så skal jeg inn i en midlertidig ordning som nattvakt og da blir det jo ikke så mange jeg kommer til å se uansett…
Det jeg faktisk har savnet mest er å ha tre dataskjermer! Jeg har etterhvert begynt å bruke Skype på mobilen – som vi bruker for kontakt med vaktsjef – og jobbe med resten på PC-en. Men det blir ikke helt det samme.
En ting jeg forøvrig aldri vurderte, var å dra til Sverige eller Danmark. Jeg er tross alt i en risikogruppe som diabetiker og siden jeg stort sett bruker alle feriedagene mine til båtferie, så fristet ikke tanken på å få ti karantedager trukket av feriekvoten! Dessuten er nettverkssituasjonen svært annerledes der, og jeg har også vært tro mot dugnadsoppfordringen til myndighetene – så det var egentlig aldri noe tema for meg.
Konklusjonen er jo åpenbar: Dette ga mersmak! Kanskje jeg kan prøve å få til en lignende seanse i juni neste år? 😀 Jaja, bare noen ukers jobbing på jobb nå, så er det ordentlig (båt)ferie, og slik det ser ut nå, blir det vel Sørlandet på nytt?
Jeg har tatt noen viktige forholdsregler for å sikre at alt har gått knirkefritt, og oppsummerer dem til slutt her:
- De dagene jeg har jobbet har jeg alltid lagt til i gjestehavner med strøm. Selv om en Chromebook visstnok skal vare lenge på batteri alene, så kunne jeg ikke ta sjansen på å gå tom for strøm under en jobbøkt.
- PC-en har uansett alltid stått på lading om natta, sammen med selve routeren og mobilen, slik at jeg alltid har begynt en vakt med alt kommunikasjonsutstyr toppladet – for sikkerhets skyld. Routeren kan også driftes på 12 volt.
- Jeg har hatt en inverter med ren sinus i bakhånd – slik at jeg kunne ha fått koblet til PCen til denne i tilfelle strømtilførselen likevel skulle forsvinne og jeg måtte ha brukt forbruksbatteriene.
- Jeg har et eget mobilt nettverk som jeg har benyttet hele tiden. Jeg har ikke tatt sjansen på å bruke åpne nettverk i gjestehavnene – både ut fra hensyn til sikkerhet, men også stabilitet og forutsigbarhet. Foruten sikkerhetsrisikoen med åpne nettverk – som er de det fleste gjestehavner har – vet jeg av erfaring at kvaliteten og stabiliteten på nettverkene til gjestehavnene kan være svært varierende. Og mange har heller ikke noe slikt.
- Jeg har prøvd å ta ganske korte etapper, slik at jeg ikke behøvde å stresse for å finne en havn å ligge i kort tid før jobbvakta startet.
- Jeg har alltid hatt en alternativ havn i tankene i tilfelle jeg skulle legge til i en gjestehavn som av en eller annen grunn ikke har hatt strøm, eller hvis en gjestehavn var full.
- Når jeg hadde helgevakter prøvde jeg å ankomme havna før helgen, slik at jeg var sikret plass (ettersom populære gjestehavner gjerne fylles opp i helgene). Men det viste seg etterhvert at det ble et mindre problem enn ventet, spesielt på Sørlandet. Fordelen med å dra avgårde utenom feriesesongen!
Related Images:
