Sist jeg skrev turrapport hadde vi kommet oss til Risør. Nå hadde jeg helga fri og ingen jobbing, men vi skulle uansett videre i løpet av dagen ettersom planen var å komme oss til et sted der jeg lett kunne hoppe av og komme meg inn en kjapp tur – jeg har skrevet om hvorfor i et annet innlegg.
Morgenen startet ved at det banket på siden av båten i sånn rundt 9-tiden. Jeg var allerede litt halvvåken og ropte «Et øyeblikk» mens jeg tok på protesefoten. Jeg brukte nok litt lenger tid å komme meg opp enn de med to bein, for når jeg kom opp i cockpiten var det ingen utenfor. Jeg så to jenter litt lengre bort som sto og pratet med noen andre båtgjester, så jeg regnet med at det var havnevaktene som var ute på runden for å kreve inn havneavgiften.
I Risør er det nemlig ingen mulighet til å betale hverken via automat, app eller Vipps – kun hos ungdommene som har sommerjobb som havnevakter. De to jentene beveget seg imidlertid ikke bort til oss, men fortsatte videre til flytebryggene og gikk en runde der. Vi endte opp med å ringe dem til slutt.
Vi hadde alle et behov både for å dusje og få unna en klesvask og hadde noen spørsmål til dette, ettersom jeg aldri har brukt noe annet enn toalettene på serviceanlegget ved tidligere besøk. Det endte med at de to jentene kom bort til oss både med vekslepenger og for å ta imot betaling av havneavgiften siden det viste seg at vi måtte bruke 10-kroner og 20-kroner på automatene og dusjen.
Vi tok det litt på omgang dette med dusjinga, og da det var min tur ble Kathrine med for å vaske klær. Da vi kom bort til serviceanlegget var det to havnevaktene i full gang med vask og renhold der, og jeg måtte bare spørre en av dem – som jeg mente var den samme som jeg hadde betalt til for to år siden – om hun jobbet fast hver sommer, fordi jeg mente det var noe kjent med henne. Da svarte hun at hun hadde hatt jobben i tre år – så det stemte – og hun husket faktisk meg også, så da var det altså ikke innbilning!
Etter å ha tatt en dusj var det tid for litt proviantering og en liten runde i byen. Hverken Victoria eller Kathrine hadde vært her før, så da kunne jeg vise dem litt rundt, selv om jeg ikke akkurat er lommekjent…
Etter at vasken til slutt var tørket, så var det på tide å kaste loss fra Risør for denne gangen. Turen da gikk først ut fra Risør og innom Portør, der Victoria viste mora si huset fra Camp Kulinaris og deretter til Kragerø. Der kjørte jeg inn til Gunnarsholmen for at mannskapet skulle få se litt hvordan det så ut der, men selv om det var ledige plasser, så bestemte vi oss for å fortsette. Jeg var litt usikker på om vi skulle fortsette rett til Stavern eller om vi skulle «safe» på Valle.
Nå var det nemlig blitt lørdag kveld, og jeg tenkte at Stavern sikkert var ganske full, selv om det var meldt dårlig vær dagen etter. Av erfaring vet jeg at det ville være større sjanser for å få en plass på Valle. Men siden jeg var nødt til å ta et avbrekk i jobbeferien – les hvorfor her – så ville det vært mye mer praktisk å komme helt fram til Stavern denne kvelden.
Dessverre er Stavern en av gjestehavnene som ikke har webkamera – og siden jeg ikke hadde lyst å kjøre over Langesundbukta bare for å finne ut at det var smekkfullt og dermed måtte ta retur over bukta til Valle – så gjorde jeg noe jeg ikke vanligvis gjør, og det var å ringe for å forhøre meg. Havnesjefen Inger Kristine var som vanlig vennligheten selv, men var ikke på jobb lørdagskvelden, og ga meg derfor et annet nummer å ringe. Jeg ringte deretter hun som var på vakt og som viste seg å være minst like hyggelig – og hun endte opp med å reservere en plass til meg der det egentlig kun er dagbrygge.
Det var nemlig ledig plass hvis jeg ville ligge med baug mot brygge og anker, eller eventuelt på bryggene som har bøyer å feste til akter. Akkurat det var jeg ikke så lysten å prøve en lørdagskveld med regnvær og med et mannskap som var ganske uerfaren. Å måtte gå ut på dekk og entre kaia fra baugen fristet meg ikke så mye i de forholdene som var meldt – selv om jeg kan klare det – så jeg endte altså likevel opp med et tilbud om longsideplass – og da slo jeg til!
Dermed ble det tur gjennom Kreppa og over en Langesundfjord som var litt i ulage, men langt fra i direkte dårlig humør, og ankomst Stavern like før det begynte å bli litt mørkt.
Havnevakta Astrid (mener det var det hun het) kom og møtte oss og hilste oss velkommen, og deretter kunne vi slappe litt av. Siden Sult ikke var stengt ennå, så rakk vi også å spise der. Jeg og Kathrine tok den nydelige fiskesuppa, mens Victoria endte opp med burger. Og vi var alle mette, fornøyde og veldig klare for å legge oss da vi var tilbake i båten.
Men det gikk ikke helt knirkefritt… For inne i hjørnet, innenfor dagbrygga der vi lå, lå det en båt med godt voksne menn som tydeligvis var på guttetur. De hadde også en ganske dårlig musikksmak, spør du meg, noe som ikke hindret dem i å spille så høyt at halve Stavern og garantert hele gjestehavna kunne høre dem… De sluttet dog etterhvert og gikk visst en tur i området, for en av dem satte seg på huk hos oss og prøvde, noe mislykket, å føre en samtale… Det ble stille etterhvert… 😀
Dagen etter var gjengen noe spakere og en av dem kom bort til oss og lurte på om vi kunne forhale litt slik at de kom seg ut av hjørnet, noe vi selvsagt gjorde. Deretter forhalte vi båten selv og la oss innerst i hjørnet.
Deretter forlot jeg mannskapet for dra innover til Oslo og deretter til eks-rederinnen (som jeg allerede har skrevet et innlegg om). Deretter ble det en kort tur hjemom før jeg mandag morgen tok en jobbvakt fysisk på selve jobben – første gang siden 27. februar! Rett etter jobben ble det retur til Stavern, og jeg var vel på plass i båten igjen rundt klokka 18.30. Snakket med en som hadde lagt seg på dagbrygga og som fortalte at han kom fra Strömstad. Får håpe han satte seg selv i karantene.
Mannskapet hadde vært i Stavern i ett døgn mer enn meg, og var klare for å dra videre, så etterhvert var det vår tur til å kaste loss. Vi hadde snakket litt om hvor mannskapet skulle gå av. Victoria hadde ikke helt bestemt seg for om hun ville fortsette på turen eller ikke, mens Kathrine skulle på jobb onsdag, men hadde lyst å bli med litt mer.
Så jeg tenkte at vi kunne ta en liten omvei og istedenfor å fortsette videre inn Oslofjorden, noe jeg ikke var så lysten på ennå, jeg hadde fortsatt én uke og to dager igjen før jeg skulle troppe opp på jobben fysisk, så vi dro tilbake over Langesundbukta, ikke rett over til Kragerø/Valle-siden, men innover. Målet denne mandagskvelden var derfor Langesund.
Været hadde blitt litt bedre, sola stakk fram fra skyene og vinden hadde roet seg, så alt så ut til å kunne bli fin tur. Mannskapet viste seg etterhvert å ikke være helt fornøyd dog… For å komme seg innover Langesundbukta kommer man ikke fra at man må passere Rakkebåene og de viste seg ikke fra sin beste side. Riktignok var det fortsatt ikke særlig med vind, men det kom ganske store dønninger og bølger med gammel sjø, så det ble litt ubehagelig.
Kathrine så ikke ut til å bry seg noe særlig, men Victoria var ikke helt fornøyd. Hvor lite fornøyd hun var skjønte jeg vel ikke før etterpå, men noen ganger må man styre slik at bølgene er nødt til å komme fra siden, selv om jeg prøvde litt sikksakk-kjøring.
Til slutt kom vi inn i litt roligere farvann, og for å gjøre det litt bedre for mannskapet valgte jeg å kjøre mellom Geiterøya og Langøya og kjøre inn i Langesund fra nord. Vi la oss til ved den gamle Dampskipsbrygga og flytebryggen som ligger der. Dermed kunne jeg krysse av for nok et nytt sted.
Vi tok oss en liten runde i området, kjøpte lit mat og drikke fra et gatekjøkken ved brygga og ruslet deretter rundt i nærområdet. Ikke veldig mye liv i Langesund en mandagskveld, for å si det forsiktig… Men vi fikk nå bivåne at Fjordline kom og la seg til ved fergekaia litt lenger nord i sundet. Deretter gikk vi litt rundt og fant servicebygget – som viste seg å være stengt i et par dager til – sannsynligvis derfor det bare kostet 50 kroner i havna!
Dog ble det likevel en dyr fornøyelse for meg. Jeg brukte nemlig GoMarina-appen til å betale og oppdaget litt for sent at jeg hadde trykket litt feil og betalt for et opphold i Lillesand – ikke Langesund! Så den natta kostet meg 200 kroner ekstra likevel… Jaja!
Siden jeg nå var tilbake i gjemmekontormodus måtte jeg gjennomføre en morgenvakt før vi kunne dra videre. Slagplanen var nå lagt: Vi skulle dra opp elva og komme oss til Skien! Derfra skulle mannskapet ta tog inn til Oslo. Det så ut som om Victoria hadde bestemt seg for å bli med mora hjem denne gangen. Denne tirsdagen var været mye bedre enn de siste dagene, så det ble en fin tur opp til Stathelle og Brevik og deretter inn fjorden til Porsgrunn.
Stusset litt over noen hvite bokstaver som var malt på fjellveggen midtfjords: «Norge fritt» – sto det. Prøvde å google litt for å finne ut hva dette var, men uten hell.
Det må innrømmes at innseilingen til Porsgrunn kanskje ikke akkurat er den vakreste her i landet…men det ble noe bedre oppover elva. Planen var imidlertid å ikke stoppe i Porsgrunn, men dra helt fram til Skien – ved inngangen til Telemarkskanalen. Ingen grunn til å stoppe underveis, når vi først var i Skienselva måtte vi jo ta den helt opp!
Når vi nærmet oss Skien – en by jeg ikke har vært i siden midten på 80-tallet, og da fra landsiden – så ble jeg nesten litt betenkt med tanke på å prøve Telemarkskanalen. På den ene siden var det voldsomme vannmasser som ble sluppet ut, og det var kraftig strøm i området. Selve slusa var stengt, regner med at det er faste åpningstider? Jeg var litt usikker på om det var ledige plasser, men så at det lå en flytebrygge like ved slusa der det bare lå én seilbåt – så der var det i alle fall plass – men den er kanskje mer tenkt på som ventebrygge til båter som skal sluses?
Uansett så hadde jeg jo sjekket hvordan gjestehavna så ut på Havneguiden, så jeg visste sånn omtrent hva som møtte meg. Og da vi kom inn helt innerst viste det seg at det var ganske fullt på brygga til styrbord, men helt ledig ved brygga som lå helt innerst. Det var riktignok noen «glipper» mellom båtene som jeg nok kunne ha manøvrert meg inn i, men jeg er ikke helt trygg på finmanøvreringen med båten ennå, så jeg foretrekker god plass, så da ble det den ledige brygga! Fordelen med gjestehavna i Skien er at det kun er longsideplasser – det er jo alltids noe.
Men det tok ikke lang tid etter at vi hadde fortøyd før jeg forstod hvorfor den innerste brygga var ledig… Jeg betalte 55 kroner i GoMarina-appen (også her var servicebygget stengt – men det gjorde forsåvidt ikke så mye for gudene vet hvor det befant seg – ikke noe oppslag, ingen info om det. Men i tillegg virket ikke strømmen på brygga, og det var litt verre etetrsom jeg jo hadde tenkt å ta en jobbvakt herfra dagen etter – og da vil jeg helst ha strøm. Brygga var i tillegg veldig sliten, med råtne og brukne planker. Ikke akkurat topp vedlikeholdt!
I tillegg var det en ansamling med litt «slitne» innbyggere på den borteste siden av brygga. Det tok ikke lang tid før både ambulanse og politi var på plass der ettersom det var noe bråk der, så jeg så ikke helt fram til å ligge der. Allerede da overveide jeg å ta båten tilbake nedover elva og legge til et annet sted for natten. Det var rett og slett ikke noe koselig der, nedslitt og dårlig stemning.
Etter å ha diskutert litt fant mannskapet ut at de ville ta et tog fra Skien samme kveld, ikke vente til dagen etter. Jeg tror ikke de så fram til å overnatte der vi lå heller. Så etter å ha spist litt sammen og slappet av, så tok de to matrosene farvel.
Jeg tok meg en liten runde i området, også for å sjekke om det var strøm på den andre brygga, noe det så ut til å være – det var i alle fall to av båtene der som var koblet til, men det var ingen om bord, så jeg fikk ikke spurt om strømmen virket hos dem. Og jeg hadde ikke lyst til å prøve å manøvrere meg inn på noen av de to ledige, trange plassene alene.
Så jeg bestemte meg for å forlate gjestehavna samme kveld. Jeg tenkte jeg kunne sjekke om det var strøm på den gjestebrygga vi hadde passert rett før selve gjestehavna, for da kunne jeg ligge der – jeg hadde jo tross alt betalt havneavgiften – og hvis det ikke var det så ville jeg dra tilbake med en gang.
Å legge til ved den andre brygga viste seg å være en enda større utfordring, og jeg ville aldri ha klart det om det ikke var for de to som kom ut av seilbåten som lå der. Den strie strømmen gjorde det ganske så utfordrende, men jeg fikk lagt til – med den andre siden enn det jeg hadde tenkt – og fortøyd til slutt! Denne brygga var dog enda mer sliten enn den forrige, og flere av fortøyningsringene var borte – men jaggu var det strøm der! Så da bestemte jeg meg for å bli.
Det tok ikke lang tid før jeg måtte ut av båten for å hjelpe en annen båt som hadde problemer med å legge til. Det var en mindre daycruiser som måtte ha flere forsøk før vi klarte å få ham inn. Da kunne han fortelle at denne brygga lå i et område med mange rusmisbrukere – surprise! – og at han hadde fått frastjålet to båter her tidligere… Jaggu var jeg heldig heldig med denne visitten! Så når jeg til slutt la meg, så tok jeg med alt løsøre av verdi fra cockpiten og ned i lugaren, sånn for sikkerhets skyld…
På grunn av strømmen ble det en ganske urolig natt – men sove fikk jeg nå da, til slutt. Men et nytt besøk i Skien som båtgjest frister overhodet ikke! Dyr havn når den holder vanlig pris (250), slitne og dårlig vedlikeholdte brygger, slitent havneområde, ustabil strøm, dårlig stemning…
Det eneste som får meg til å dra opp hit igjen er hvis jeg skal prøve meg på Telemarkskanalen – noe jeg absolutt har lyst til å gjøre – men å besøke kun Skien igjen med båt? Aldri.
Da tar vi et par dagers pause før jeg kommer med turrapporten fra neste etappe!
Related Images:
