Ja takk til bølger

Når man har båt er båtlivet alltid avhengig av om værgudene har en god dag eller ikke. Å dra ut i kuling eller stom med fritidsbåter er generelt ingen god ide, uansett om man er godt sjøvant og båten tåler det – det er rett og slett ikke godt sjømannskap.

Å følge med på værmeldingene er derfor alfa og omega – og jeg sjekker alltid været flere dager i forveien og fra forskjellige kilder. Er det noe jeg har lært meg etter over sju år med egen båt, så er det at værmeldingene kan være ganske så ustabile. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på at selve været er ustabilt, men at selve værmeldingene og prognosene gang på gang slår feil.

Jeg har sluttet å stole blindt på Yr, for å si det slik. Eller Storm for den saks skyld.

De bommer på alt. De bommer på vindretning, på vindstyrke, på om det blir regn eller ikke.

Jeg har kjørt over områder der Yr har meldt at det skal blåse 8-9 meter i sekundet – og det har vært speilblankt utpå.

Jeg har kjørt over områder der Yr har meldt at det skal være omtrent null vind, men endt med å bakse meg gjennom bølger som kommer både derfra og herfra.

Her spiller selvsagt også lokale forhold en stor rolle, ikke minst faktorer som bunnforhold og dybde, men likevel er jeg blitt generelt mindre og mindre imponert over værmeldingene i løpet av de årene jeg har hatt båt.

Det eneste jeg egentlig sjekker i detalj før jeg drar ut på en tur, er likevel værmeldingene. Jeg liker ikke å planlegge for mye, så jeg kan gjerne dra ut fra hjemmehavna uten å vite hvor jeg kommer til å ende opp, og jeg legger ALDRI opp noen rute som jeg følger slavisk. Jeg vet at jeg skal dra fra A til B, så går selve rutevalget seg til etter hvert.

Men været prøver jeg å få en viss oversikt over, og da henter jeg info fra så mange kilder som mulig. De jeg bruker mest, foruten allerede utskjelte Yr, er Windy samt både danskenes og svenskenes svar på Yr/Meteorologisk institutt. I tillegg sjekker jeg appen Kystvær og bruker bølgevarselet på Barentswatch.

Selv da kan man bli lurt.

Ut fra Oksval i strålende høstvær!

Men det å kose seg i båt betyr ikke nødvendigvis at det skal være blikkstille utpå hele tiden. Jeg har absolutt ikke noe imot å tøffe utover en blikkstille fjord i bar overkropp og 30 grader i sola, men jeg liker meg nesten best når det blåser såpass at jeg virkelig føler at jeg er til sjøs. At båten gynger litt er bare kos, og utfordringer som for eksempel da jeg på andre forsøk i september forserte Langesundsbukta ved å nærmest surfe med båten på skrå over bølgekammene, er rett og slett både morsomt og spennende. 

Sjøsyke har heller aldri vært noe problem – jeg har ikke vært sjøsyk siden jeg var guttunge – og har heller ikke vært i nærheten av å føle noe ubehag om bord i båtene mine.

Jeg har stort sett kost meg over Rakkebåene – som det virker som om de fleste andre har et anstrengt forhold til. Den eneste gangen jeg lyttet til råd fra andre og dro over fjorden fra Stavern ved å kjøre på utsiden, så fikk jeg en av de verste opplevelsene jeg har hatt med båten! Det endte med at jeg dro innover Rakkebåene og mot Nevlunghavn før jeg dro over fjorden derfra…

Mye vind og store bølger. Dette var før de skikkelige vindkulene kom.

Med den nye båten har jeg også anledningen til å dra ut i vær som andre ville ha unngått, den ligger tyngre i sjøen og ruller ikke så mye som snekka, men først og fremst har den flere hestekrefter, noe som gjør at hvis jeg bare kjører 2-3 knop raskere, så tar den sjøen og bølgene mye. mye bedre. Det er stor forskjell på hvordan båten tar bølger i sju knop og ti knop!

Jeg kom til å tenke litt på dette da jeg dro fra Verdens Ende og over fjorden forbi Tønsberg Tønne og etter hvert inn til Stavern tidligere i sommer. Det blåste en del, men ikke voldsomt mye, men det var akkurat passe til at jeg kjente det. Og når man først er ute på sjøen, så er det egentlig ganske så fint å kjenn at man er akkurat det – så jeg foretrekker nok litt sjø framfor blikkstille.

Eller kanskje “ja takk, begge deler!” 😀

Jeg får vel skyte inn på slutten at det selvsagt ikke er slik at jeg tar ut båten i stiv kuling “for moro skyld” – sikkerheten går selvsagt alltid først! Og jeg har snudd flere ganger – senest i høst over nettopp Langesundbukta – fordi jeg ikke har trivdes med forholdene. Det er også forskjell på om jeg er alene om bord eller har passasjerer (som ikke nødvendigvis er like sjøvante og sjøsterke som meg), og på årstidene – jeg tar mer hensyn til vær og vind om vinteren enn om sommeren.

Forlater Sørlandet…