Slutt på sommerværet – nesten

Etter å ha overnattet i uthavna i Kjøpsøybukta gikk turen videre til Mandal. Der var det også offisielt slutt på årets båtferie, for mens jeg lå i Mandal begynte jobbvaktene mine. Og på resten av denne turen – ut måneden – så har jeg flere jobbøkter å gjennomføre før jeg kan dra videre på turen hjemover. Med noen fridager innimellom. Men jeg er fremdeles godt plantet på Sørlandet.

Etter å ha fått unna frokosten var det derfor på tide å komme seg videre. Samme kveld skulle jeg på jobb igjen for første gang på 16 dager. Jeg skulle ha tre nattvakter på rad – fra gjemmekontoret i båten – og deretter fri i helga og tre avspaseringsdager før neste runde med jobbvakter. Og som jeg har skrevet i tidligere innlegg etter min fem uker lange tur på Sørlandet i mai-juni, så tar jeg alltid noen forholdsregler når jeg har jobbvakter, og en av dem er å ligge i en gjestehavn med strøm og kanskje et nettverk i bakhånd hvis noe skulle gå galt med mitt eget mobile nettverk.

Siden jeg skulle ha nattvakt ville jeg også komme meg i havn i god tid slik at jeg kunne få meg noen timer på øyet før jeg skulle starte vakta klokka 23.

Selv om fristelsen var stor til å legge til et par steder, så valgte jeg å dra rett til Mandal uten noen store omveier. Og ettersom det nå blåste en god del, så var det ikke på tale å prøve å runde Lindesnes denne gangen. Dermed gikk turen inn Grønsfjorden, deretter Lenefjorden og gjennom Spangereidkanalen. Det ble ikke noe stopp i Båly, men jeg tok en liten vri og dro på innsiden av de to Imsa-øyene istedenfor å tøffe gjennom det lille sundet mellom øyene. Der er det nemlig også mulighet til å legge til ved en liten trebrygge, men jeg ville unngå fristelsen!

Bergtatt på uvant plass i Mandal – helt til høyre i bildet.

Da jeg ankom Mandal så jeg raskt at min favorittkai – pir 1 – var ganske så full av seilbåter fra både Norge, Frankrike og Tyskland. Så da tøffet jeg videre til pir 2 og la meg i en bås. Resten av bryggene i gjestehavna var omtrent tomme, men det er tydeligvis populært hos andre også å legge til ved pir 1. Det er jo forståelig, servicebygget og betalingsautomaten ligger rett ved siden av, og det er kort vei både til nærmeste butikk og til Fiskelaget. 

Pir 2 er ikke akkurat veldig langt derfra heller, dog, men her er det kun båsplass. Og av en eller annen grunn er disse pirene med båser komplett underdimensjonert når det gjelder strømuttak. Det er kun uttak til under halvparten av båtene det er plass til her, så det må jo være det rene kaos når det er toppsesong?

Jeg ble liggende i Mandal litt lengre enn beregnet.Jeg valgte å ta de tre nattvaktene jeg hadde mens jeg lå der. Tilfeldigvis sammenfalt det med et ganske så dårlig vær med kraftig vind, mye regnvær, styrtregn, lyn og torden! Og i tillegg kræsjet betalingsautomaten da jeg skulle betale, og den ble ikke ordnet før mandag – da jeg dro. Siden jeg ikke fikk tilgang til servicebygget denne gangen heller og ingen svarte på noen av telefonnumrene til havevakt- og havnesjef, så har jeg ikke dårlig samvittighet for det.

Siste dag jeg lå der fikk jeg såpass fint oppholdsvær at jeg tok meg en tur opp til Uranienborg, som er en høyde med paviljong og en fantastisk utsikt! Tok med meg en av krykkene og den kom godt med. Trappa starter like ved parkeringshuset som er bygd inn i fjellet, kort vei fra gjestehavna, og deretter er det relativt slake bakker som går i sikksakk opp fjellsiden. Det var verdt turen!

Utsikt fra Uranienborg, som utsiktspunktet heter.

Like ved pir 2 – på parkeringsplassen foran museet – står det en gatekjøkkenvogn med navnet “La Venna”. Sjekket den ut på Facebook og der fikk de veldig gode tilbakemeldinger, og jeg kan bekrefte at den asiatiske maten de lagde så absolutt smakte godt! Rakk selvsagt også en laksewrap på Fiskelaget – det er nesten blitt standard når jeg er i Mandal.

Mat for mons!

Andre nattvakta mi ble forøvrig litt begivenhetsrik da brannalarmen gikk av på kulturhuset Buen som lå rett over meg på andre siden av elva. Både alarm og en stemme som på både engelsk og norsk. Det tok vel nærmere 15 minutter før en brannbil kom, den kjørte ganske rolig og kun med blålys, så mulig dette er noe som skjer innimellom? Var selvsagt falsk alarm og jeg så heller ikke noe røyk eller flammer. Hadde jeg sett det ville jeg ringt dem selv umiddelbart, men jeg regnet med at det var en falsk alarm siden alt så ganske så vanlig ut.

Fikk også en annen hyggelig overraskelse mens jeg lå i Mandal, nemlig besøk av en kamerat jeg ikke har sett på rundt 20 år – opprinnelig en venn av en av mine ekser… Vi har riktignok hatt kontakt på Facebook, men ikke møtt hverandre på altså mange, mange år. Siden han og en venninne var på besøk på Sørlandet for første gang, så kjørte de faktisk til Mandal fra Kristiansand for å hilse på, dagen før de skulle returnere.

Da kunne jeg jo ikke være dårligere og det ble derfor en liten båttur i Mandalsskjærgården. Man kan jo ikke besøke Sørlandet uten å dra på båttur! Det ble én time og 45 minutters båttur i et mildt sagt vekslende vær. Yr påstod at det skulle bli oppholdsvær, men det stemte ikke helt, så det kom noen regnbyger mens vi kjørte rundt og det var blitt ganske mørkt da vi returnerte til gjestehavna.

Men tror alle var enige om at det hadde vært en fin tur! Et hyggelig gjensyn var det nå uansett!

Etter flere dager i Mandal gikk turen etterhvert videre. Vanligvis besøker jeg jo noen venner som har sommerhus litt utenfor Mandal, men de var opptatte denne gangen – og jeg besøkte jo dem uansett på forrige tur til Sørlandet i juni. Da jeg dro fra Mandal var jeg ikke helt sikker på hvor jeg skulle dra, ettersom jeg nå hadde noen fridager/avspasering etter nattevaktene så sto jeg jo litt friere med tanke på hvor jeg skulle legge meg til.

Mens jeg tøffet videre så listet jeg opp en rekke alternativer for meg selv. Og da med tanke på å legge til på steder jeg ikke hadde vært før. Jeg vurderte et par gjestehavner jeg ikke hadde vært før, Trysnes Marina og Åros Feriesenter, og tenkte også at å prøve å legge til i Olavssundet i Ny-Hellesund også kunne være noe.

Men mens jeg kikket på kartet kom jeg på at en båtkollega hadde lagt ut noen bilder uka før fra en øy han hadde overnattet på. Den så ganske så røff og idyllisk ut. Jeg så jo at jeg ikke var langt unna og samtidig begynte det å blåse opp litt igjen, siden jeg som vanlig hadde kommet meg sent avgårde fra Mandal…

Utsikt fra Uvår

Jeg sjekket Havneguiden og kunne lese at den innerste og ytterste flytebrygga hadde god dybde, mens den midterste var mer grunn. Men samtidig var erfaringen min at disse beskrivelsene ikke alltid stemmer helt, slik jeg blant annet erfarte både på Langøy i Skudevika og i Kjøpsøybukta. Men jeg fant i alle fall ut at jeg skulle prøve å stikke innom. Siden jeg ikke har fått fikset ankervinsjen er jeg fortsatt avhengig av å legge til longside på slike brygger så hvis det allerede ligger flere båter der med baug inn og anker akter, så må jeg finne på noe annet.

Det viste seg imidlertid at jeg var eneste båt som dro inn til Uvår denne ettermiddagen og jeg kunne derfor velge fritt. Riktignok sto det skilt på samtlige brygger om at det kun var baug inn og anker som skulle benyttes, men siden dette var på en mandag sent i august, så regnet jeg med at det ikke ville komme så mange andre båter dit, ikke minst fordi det nå blåste ganske kraftig.

Jeg valgte å legge meg til på den innerste brygga. Dybdemåleren viste et par meter på det grunneste når jeg nærmet meg brygga, og 1,6 etter at jeg var fortøyd. Men det var ganske grunt bak meg og et par steder stakk det ut noen steiner langs brygga, så det er nok ikke uten grunn at baugfortøyning er anbefalt. Men for meg gikk det greit.

Alle de tre tilrettelagte gjestebryggene har egne grillplasser og sittebenker, men det er ganske så vanskelig å komme seg rundt på øya hvis du ikke er fjellgeit og i tillegg mangler et ben… Med en krykke til hjelp klarte jeg dog å få sett meg litt rundt på øya, som ligger omtrent ytterst i havgapet. Utsikten var jo helt fantastisk! På andre siden av bukta lå det flere hus, men etterhvert som mørket falt på så jeg at det var bekmørkt i samtlige, så de brukes vel hovedsaklig som sommerhus og kanskje helgeboliger?

Jeg vet ikke helt om det er mulig å kunne go rundt til den delen av øya, men jeg regner med det. Det ser i alle fall slik ut på kartet. Men da må man nok ha to ekte bein og god balanse!

Helt alene på øya var jeg dog ikke – jeg hørte bjelleklang og breking fra sauer – men jeg så dem aldri!

Som jeg skrev i forrige turrapport: Når det blir mørkt i uthavner – så blir det skikkelig mørkt! Og denne gangen lå jeg langt fra enhver sivilisasjon, for å si det litt dramatisk. Så det ble en meget stille og mørk natt. Bukta ga godt ly for vinden, som uansett falt av i løpet av kvelden og natta. Om morgenen dagen etter ble jeg vekket av mer bjelleklang og breking – helt grei vekkerklokke det! Men jeg så dem fortsatt ikke…

Denne dagen visste jeg i alle fall hvor jeg skulle ende opp, og det var hos broren min og kona hans på restauranten på Skottevik feriesenter. De hadde riktignok lukket restauranten for sesongen, men hadde noen lukkede selskap denne uka, så avtalen var at jeg skulle komme utpå sen ettermiddag/tidlig kveldstid.

Og siden Skottevik vel ikke ligger mer enn to-tre timers gange i kosefart fra Uvår, så bestemte jeg meg for å prøve meg på Olavssundet og se om jeg kunne gå i land der og tilbringe mesteparten av dagen med å utforske Ny-Hellesund.

Olavssund

Det gikk ikke helt etter planen denne gangen heller… Selv om vi nå skrev tirsdag formiddag, så lå det flere båter pent fortøyd der, flere seilbåter som vel hadde tenkt som meg og lagt seg longside. På den ene siden av sundet var det imidlertid en ledig plass, men på kartet så det ut til å være ganske grunt der, så jeg droppet tanken på å prøve meg denne gangen også…

Dermed dro jeg gjennom den trange passasjen og ut av Ny-Hellesund.

Men jeg ville jo gjerne oppleve litt nytt, så jeg bestemte meg for å dra til Åros feriesenter, som skal ha ganske god plass til gjestende båter. Jeg tok dermed en liten avstikker litt tilbake for å komme til Åros. Jeg vurderte også Trysnes, men syntes det ble litt for langt tilbake til at jeg gadd det. Manøvrerte dermed gjennom noen ukjente holmer litt nordvest for Ny-Hellesund og fant greit feriesenteret.

De har faktisk ganske mange gjesteplasser, hvorav de fleste er longsideplasser, noe som jo passer meg utmerket. Så dermed kunne jeg krysse av for nok et nytt sted over listen med havner jeg har besøkt med båten.

Det var ganske så stille på Åros – senteret hadde helt tydelig stengt for sesongen, men det var et flott sted som både hadde basseng og en laaang og idyllisk sandstrand. Havneavgiften betalte man bare hvis man skulle overnatte. Det var åpne toaletter, men man måtte kjøpe dusjkort for å dusje, og siden resepsjonen var stengt var jo ikke det mulig.

God plass på Åros

Jeg slappet av i båten noen timer etter å ha sett meg litt rundt, noe som passet bra ettersom det blåste opp igjen utenfor. Men til slutt ble det ny avgang videre, denne gangen til Skottevik. Jeg tok en ny rute også denne gangen, men kom til slutt ut ved Flekkerøy og deretter over Byfjorden. Lurte litt på om jeg skulle tanke litt på Tømmerstø, men prisen avskrekket meg litt, og siden jeg langt fra var tom, og vet at det finnes billigere steder å tanke på veien hjemover, så dro jeg rett til Skottevik. Kvåsefjorden var grei å krysse og Ulvøysund like idyllisk som før.

Passerer Kystverkets fartøy like før Flekkerøy, reparasjoner på en stake på gang.

I Skottevik fikk jeg ikke prøvd meg på å legge båten inn på spring denne gangen ettersom vinden dro resten av båten inn til brygga etter at Monika tok imot baugfortøyningen. Enkelt og greit…

Utover kvelden, natta og langt utpå ettermiddagen dagen etter var det meldt både styrtregn og vind opp i 17 meter i sekundet, så jeg skalket lukene etter alle kunstens regler og la ut begge kulefenderne i tillegg. Vinden skulle komme slik at båten egentlig skulle blåse litt ut fra brygga, men med min erfaring med varslingene fra Yr så tok jeg ikke sjansen på at de hadde rett. 

Og det skulle det vise seg var lurt, men det kan vi komme tilbake til i neste turrapport!

 

%d bloggere liker dette: