Værfast i to omganger

Jeg ble liggende litt for lenge i Risør, faktisk flere dager. Og på to av dem kunne jeg fint klart å dra videre, da var det topp vær! Men jeg hadde nå fått grønt lys for at jeg kunne ta flere vakter fra båten hvis jeg ikke rakk hjemover. Både i Mandal, Grimstad og i Tvedestrand lå jeg litt ekstra på grunn av været. Og flere værfaste dager skulle det bli.

Når man er ute i båt er man jo tross alt avhengig av været, og nå som september har kommet, så er været også en god del mer uberegnelig enn før. Det er bakdelen med å være ute i båt på høsten, særlig senhøsten når vi begynner å snakke om oktober.

Men det var nå uansett fint vær da jeg forlot Risør litt vemodig – for nå var jeg på vei ut av Sørlandet, sannsynligvis for siste gang i år. Riktignok har jeg en halv høstferieuke i begynnelsen av oktober, og da drar jeg selvsagt på båttur hvis været tillater det, men noen tur ned til Sørlandet blir det nok ikke.

Målet for etappen da jeg dro fra Risør, var å besøke Jomfruland. Jeg har passert øye én gang, men da var det stappfullt der, så det ble med tanken. Men nå, når jeg tøffet bortover dit en torsdag i september, så regnet jeg med at det skulle være plass der.

På veien passerte jeg Portør, og det var litt rart, for jeg tror det er første gangen jeg faktisk passerer Portør på utsiden, og ikke drar innom. Men denne gangen hadde jeg tenkt å ta en stopp på Jomfruland og se meg litt om, for så å fortsette enten til Valle eller Stavern.

Denne gangen var det godt med plass i gjestehavna ved Tårnbrygga, men jeg synes det så litt trangt og grunt ut på innsiden av moloen, og siden jeg bare hadde tenkt å ta en liten titt, så la jeg meg på utsiden. Kom i snakk med en hyggelig fyr i en litt sliten Viksund 770. Han var fra Porsgrunn og kom fra Oslo hvor han hadde kjøpt båten for en meget rimelig penge. Virket båtvant og visste tydeligvis hva han drev på med. Fikk noen gode tips om hva jeg burde se på Jomfruland.

Jeg fikk imidlertid ikke tatt den turen jeg hadde tenkt fordi det begynte å pøse ned noe skikkelig, og det endte opp med at jeg ble liggende der likevel, ikke minst siden jeg hadde kveldsvakt fra klokka 15, og jeg innså at jeg ikke ville rekke å være framme hverken på Valle eller i Stavern før vakta skulle begynne.

Før regnværet satte i gang hadde jeg rukket en rask tur bare i området rundt havna. Tårnbrygga og restauranten lenger inn var selvsagt stengt, og det var også serviceanlegget. Jeg oppdaget også at det var like greit at jeg ikke hadde lagt til i den innerste moloen, for utriggerne der var ikke til å gå på, og i tillegg var det heller ikke «dekk» på trekantene innerst mot brygga, så jeg måtte ha brukt baugen og baugstigen, noe som havner langt ned på lista over mine foretrukne landgangsalternativer…

I tillegg var det meldt en god delv ind i løpet av ettermiddagen og kvelden, og natta også, så jeg forstod at jeg nok kom til å bli liggende her uanett.

Jeg forstod jo at det kom til å bli endel ruskete og litt rykking i båten, men den lå i det minste med baugen mot vinden, så jeg regnet med at det ville gå noenlunde greit. Og det gjorde det faktisk også.

Men jeg må innrømme at jeg begynner å få et lite horn i siden til Kragerø kommune. Jeg hadde jo en litt ekkel opplevelse for to år siden, da jeg ble utskjelt av en sur havnevert som mente jeg prøvde å unndra meg å betale og som røsket ut strømledningen uten å si ifra da jeg lå med snekka mi ved Gunnarsholmen. Han ville overhodet ikke høre på forklaringen min, og etter det har jeg faktisk aldri overnattet i Kragerø, bare stoppet der et par ganger for å handle.

Det er jo Kragerø som «styrer» gjestehavna her på Jomfruland og jeg ble litt overrasket da jeg måtte betale full pris – 275 kroner – for å ligge på Jomfruland – med stengt servicebygg og ingen andre fasiliteter enn strøm, vann og søppel. Så sjekket jeg nettsidene deres og fant ut at Kragerø kommune nå faktisk opererer med en hovedsesong som strekker seg fra 1. mai til 1. november!!! November, faktisk! Så det er full pris uansett! For to år siden var det i det minste halv pris den gangen jeg overnattet der etter 1. september, men nå tar de altså full pris hele sesongen, og vel så det!

Det synes jeg rett og slett er griskhet, ikke noe annen måte å beskrive det på! Alle andre havner jeg har vært i har jo en hovedsesong fra rundt midten av juni til midten av august, sånn i hovedtrekk, og har rimeligere priser før og etter. Men Kragerø skal altså ha fullpris hele tiden. Greit nok at det ikke er mye penger det er snakk om, men jeg blir rett og slett irritert, særlig når det kun er i Kragerø de gjør det slik. De skal visst utnytte gjestene de får så godt det lar seg gjøre. Til og med på Aker Brygge – som vel er den dyreste gjestehavna i Norge – opererer med rimeligere priser når sesongen er over og høsten kommer!

Jaja, jobbvakta ble uansett gjennomført uten videre dikkedarier…Og natta gikk også greit. Men en urolig natt ble det uansett.

Dagen etter var det oppholdsvær og jeg tok meg en tur på øya. Jeg kom ikke lenger før til sykkelutleien Knutepunktet, der jeg ble tilbudt en kaffekopp fra Knut selv. Så da satt jeg der og pratet i vel en halvtime med ham og ei hyggelig dame – som kanskje var kona hans? Spurte ikke, men han skulle i alle fall spise middag hos henne, så det er vel ikke umulig! Irriterende at jeg ikke hadde med meg båtvisittkortene denne gangen heller – jeg må bli flinkere til å huske dem når jeg først har fått laget dem!

Han kunne fortelle om en knallsommer med masse besøk hvor han flere dager hadde over 100 sykler utleid.

Fikk gode tips til en rute jeg kunne ta som var litt lett for meg (hadde tatt med meg ei krykke for å være på den sikre siden) og etter at vi skiltes og jeg hadde fått et nytt kart fra ham, så fulgte jeg anvisningene. Først kikket jeg på de to fyrene og deretter gikk jeg en sti som først førte meg til «Kittelsen-tjernet» og deretter ned til den berømte rullesteinsstranda. Imponerende og veldig fint å se.

Men turen og den hyggelige samtalen hos Knut førte til at jeg valgte å ta den siste kveldsvakta også fra Jomfruland. Det hadde begynt å blåse opp igjen og det var uansett for kort tid til å komme meg over Langesundbukta, så jeg ble ei natt til.

Det kom endel båter inn i løpet av ettermiddagen, og de aller, aller fleste la seg på innsiden av moloen, mens de andre la seg på nordsiden av den andre bølgebryteren der jeg lå. Jeg vurderte å flytte meg, men fant ut at jeg ikke orket, det hadde jo gått greit kvelden og natt før. Det blåste riktignok noe mer fredag kveld enn kvelden før, og også natt til lørdag, men det gikk greit, jeg var fortøyd godt og jeg sov godt også den natta.

Dagen etter kom jeg meg endelig avgårde. Værvarslingene på Yr og Windy varierte som vanlig, mens bølgevarslene på Barentswatch gjorde meg litt skeptisk, men jeg tenkte at jeg i alle fall kunne prøve å se om jeg kom meg over til Stavern.

Det gikk ikke lang tid etter at jeg hadde passert Stråholmen at jeg skjønte at dette kom til å bli ganske slitsomt. Bølgene kom fra en litt annen retning enn meldt og var ganske store. Jeg ville ha måtte kjøre med bølgene mot meg til jeg hadde passert Svenner fyr og deretter snudd og kjørt inn til Stavern med bølgene akter, men jeg fant ut at dette gadd jeg rett og slett ikke!

Så jeg snudde og dro innover igjen og havnet i Valle til slutt. Denne gangen la jeg meg i en bås med strøm som virker, og med babord side mot en brygge, så jeg slipper å balansere på noen utriggere – selv om jeg er blitt ganske flinkere til det etter hvert…

Tilbake på Valle, denne gangen på en plass med strøm!

Jeg gikk tom for Pepsi-Max på Jomfruland – så en tur til Spar måtte til! Der kjøpte jeg med meg spesialiteten deres – tacobaguetten – til lunsj. Nå hadde jeg jo fri fra jobben, men det var klart at jeg nå ikke ville rekke hjem tidsnok til å ta nattvakten som startet natt til mandag, så jeg fikk gjort en avtaleom å ta også dem fra båten, slik at jeg hadde god tid til å komme meg hjem.

Nå er vi nemlig i september og begynner å smake litt på det typiske ustabile høstværet og vel mye vind iblant…

Dagen etter dro jeg etterhvert videre. Værrapportene var noe forskjellige alt etter hva jeg sjekket, men jeg tenkte at jeg måtte prøve å komme meg over. Var det like ille som dagen før var det jo bare å snu og legge seg i Valle igjen…

Denne gangen gikk det imidlertid ganske bra. Riktignok var det veldig store bølger, og jeg ville snudd med snekka, men jeg kunne kjøre litt skrått på dem i retning Tvistein fyr – nærmest surfe – og etter at jeg kom forbi fyret snudde jeg inn i retning Stavern. Da fikk jeg bølgene akterfra, noe som vanligvis er ganske behagelig, men denne gangen var de såpass store at jeg likevel måtte jobbe litt for å holde kontrollen.

Men hver gang jeg er ute i litt dårlig vær og ser at jeg klarer meg bra, så er det en ganske god følelse å komme inn i en rolig havn, og være fornøyd med seg selv!

I Stavern var det nok av plass og jeg la meg på innsiden av fflytebrygga. Var bare meg og noen seilbåter på brygga.

Dermed ble den første av fire nattvakter tatt fra Stavern.

Værmeldingene var slik at jeg valgte å bare legge meg nedpå i rundt tre timer før jeg sto opp igjen mandag. Jeg ville komme meg avgårde før det på ettermiddagen skulle blåse opp igjen. Kom i snakk med en fyr fra en seilbåt som hadde kommet inn etter meg dagen før, og han fortalte at han også hadde snudd på lørdag, slik jeg hadde gjort. Så da var nok det riktig gjort av meg!

Været var mye finere denne tidlig formiddagen da jeg dro ut fra Stavern – litt stille før stormen – eller stille før kulingen for å være helt korrekt!

Denne dagen ville jeg ikke dra langt, jeg hadde rundt tre timer på meg før det skulle blåse opp, så jeg vurderte enten å legge meg på Havna eller i Krukehavn. Havna ville vel ha vært et bedre valg sett i ettertid, der ville jeg nok ha ligget mye roligere, men Krukehavn virket mer forlokkende, og der er det også en butikk like ved gjestehavna.

Jeg holdt nesten på å dra inn til Ula på veien, men ville tross alt prøve å komme litt lengre på den tiden eg hadde til rådighet, så det ble Hvasser. Og jeg hadde beregnet det riktig, da jeg nærmet meg Verdens Ende og manøvrerte meg inn til Sandøsund via Kløvningen, så begynte det å blåse opp som meldt. I Krukehavn lå det kun en seilbåt på yttersiden, så jeg kjørte på innsiden og la meg til i en bås.

Krukehavn var jo et lite og koselig sted med både iskremsjappe og en Joker-butikk. Her lå det også flere losbåter samt at det var et fiskemottak-

Her var det egentlig ikke meningen at jeg skulle bli mer enn et døgn, men både været og min egen bedagelighet gjorde at jeg rett og slett tok resten av nattevaktene mens jeg lå der. Men dette blir nok ingen favoritthavn i dårlig vær, eller pent for den saks skyld. Jeg lå jo godt fortøyd, men uværet, kuling to dager på rad, gjorde at jeg lå veldig urolig der. Og hadde vinden kommet nordfra ville jeg nok dratt avgårde uansett. Jeg vurderte å bare dra over til Havna på andre siden og legge meg der, fordi der ville jeg nok ligget rolig og godt beskyttet, men jeg valgte likevel å bli.