Siden jeg nå skal ut på en skikkelig rundtur med båten og ikke ligge i hjemmehavna i over fire måneder, så har jeg sagt fra meg sommerplassen i år. Istedenfor har jeg fått en avtale med en forståelsesfull havnesjef. Ingen vits i å betale over 11.000 kroner for en båtplass jeg bare bruker noen få uker i mai!
Jeg har hatt båten liggende året rundt i havna på Oksval siden 2013, bortsett fra sommeren 2019. Det året solgte jeg snekka før påske og kjøpte nybåten kort tid etter påske. Da var alle plassene i havna fordelt, og de klarte ikke å finne en til meg ettersom jeg da hadde en bredere og lengre båt enn det de hadde beregnet. Så da måtte jeg leie en plass i Sandvika.
Jeg har ennå ikke – og det er kanskje litt rart – kjøpt båtplass. Jeg har hele tiden leid. Årsaken i begynnelsen var at jeg jo da ennå var litt usikker på om dette var noe for meg, og etter at der veldig fort ble klart at jeg omfavnet båtlivet til de grader, så har det vært en blanding av økonomi og det at jeg i mange år egentlig har vært usikker på om jeg skulle fortsette å bo på Nesodden.
Og akkurat det siste vurderer jeg fortsatt med ujevne mellomrom. Den eneste grunnen til at jeg fortsatt bor her er at jeg setter så vanvittig pris på fergeturen fra Nesodden til Oslo og omvendt. Og det spesielt i rushtiden. Ferga er alltid i rute, bussene til ferga er i rute minst 90 prosent av tiden, og det er alltid sitteplass om bord! Forskjellen fra overfylte busser, t-banevogner, trikker og lokaltog i Oslo-området er så himmelhøy at jeg ikke klarer tanken på å miste den fergeturen!
Så jeg har blitt her, og har bodd her i over 20 år nå. Men jeg har ingen tilknytning til stedet og heller ingen venner her. Ungene har flyttet til andre steder, og jeg har jo hele tiden jobbet i Oslo. Og ettersom jeg ikke lenger har foreldremøter, fotballtreninger, baskettreninger eller håndballtreninger (og ikke minst kamper og turneringer!) å troppe opp på, så er det masse ansikter her som jeg er på hils med. men som jeg stort sett ikke husker hvor jeg har fra…
Og så er det jo dette med drømmen min om å bo i båt. Det har ført til at jeg er litt redd for å binde meg til noe sted ved å kjøpe en båtplass på et sted som jeg kanskje kommer til å flytte fra neste år eller om to år eller om tre måneder – hvem vet?
Men nok om det. Denne gangen viser det seg nemlig at det faktisk er en fordel for meg å ikke eie plassen…
Vinterhavna her på Oksval avsluttes jo nå i april, og sommerhavna begynner 1. mai. Sommerhavna avsluttes deretter i slutten av september, og vinterhavna begynner 1. oktober. Da gjenstår det egentlig bare 18 dager i mai hvor jeg kommer til å ha båten her på Oksval – så det er jo helt idiotisk å betale 11.500 kroner for de 18 dagene! Det blir nemlig en dagsleie på 639 kroner!
Til sammenligning vil det koste meg 435 kroner døgnet å ligge på landets dyreste gjestehavn på Aker Brygge, mens i Son kan jeg ligge med en båt over dobbelt så stor – over 60 fot – for bare 530 kroner døgnet… Og ligger man på samme sted i nesten tre uker er det uansett vanlig med noe avslag.
Dermed er løsningen at jeg ikke tildeles sommerplass i år, men at jeg betaler for å kunne bruke plassen jeg har nå fram til og med 18. mai. Dermed kan en annen lykkelig båteier som står på venteliste, rykke opp og få båtplass i sommer, og jeg slipper unna med flere tusen kroner spart samtidig som jeg kan tøffe inn på den vanlige plassen når jeg er tilbake til høsten.
De pengene jeg sparer kommer godt med til gjestehavnsutgifter og diesel de nærmeste månedene… Jeg skal jo tross alt ut på litt av et tokt i sommer!
Selv om jeg – etter planen – skal innom Nesodden igjen i juli (uten båt), så vil jo båten være borte fra hjemmehavna i nesten fire og en halv måned. Det er jo omtrent det samme tidsrommet som jeg har tenkt å være borte når jeg om noen få år skal gjennomføre planen min om en kanalferie i Europa gjennom Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike. Så da kan jeg gjerne ta dette som en test på hvordan jeg klarer å være så lenge i båten. Og ikke minst få litt følelsen av hvordan det er å bo i båt.
Selv om avtalen som sagt er at jeg skal tilbake for å jobbe fysisk i jobblokalene noen uker i juli – så er det avhengig av at gjenåpningen av Norge – som igjen er avhengig av smitteutviklingen, går som planlagt. Hvis det i juli fortsatt er en nasjonal anbefaling om hjemmekontor som gjelder, så er det fullt mulig at jeg blir i båten også i den perioden, men dette blir jo på nåværende tidspunkt bare spekulasjoner. Er det noe vi har lært det siste året, så er det jo at koronapandemien er totalt uberegnelig!
I fjor endte jeg opp med 13 uker til sjøs mellom 25. mai og 16. september, men da oppstykket på noe av den samme måten fordi jeg faktisk dro hjem med båten. I år blir det nærmere 15 uker, med mulighet for opptil 18 uker hvis det blir hjemmekontor i juli også. Så dette blir spennende på alle måter!
Related Images:
