Noen dager forsinket og noen erfaringer rikere, men endelig er årets store tokt med Bergtatt og den enbeinte skipper i gang. Nå vil skuta ikke se snurten av hjemmehavna før i oktober. Det blir litt av en tur, sikkert full av utfordringer, men forhåpentligvis relativt problemfri! En fantastisk opplevelse vil det uansett bli!
Når du leser dette er jeg altså på vei. Riktignok ikke fra hjemmehavna, men fra Kambo. Slik ble det bare!
Første etappe ble tatt onsdag, og var relativt kort – kun til Moss der jeg lånte båtplass av en båtkollega. Været fristet ikke til å gå noe særlig videre, men nå er jeg altså på vei, i det som er et strålende vær og en passende ramme rundt starten av en seilas som skal vare i fire effektive måneder!
Etter et hvileskjær hjemme fra mandag til tirsdag, der jeg ordnet opp de siste tingene i leiligheten, så ble jeg hentet av båtkollega Erik, noe som var veldig bra, for selv om jeg allerede hadde fått en del ting om bord, så viste det seg at jeg hadde MYE igjen – så å ta tog fram og tilbake til båten på Kambo ville vært umulig med alt det pikkpakket jeg hadde med meg!
Men nå tror jeg at jeg har fått med meg det meste av det jeg trenger til en fire måneders tur!
Vel framme på Kambo hjalp Erik meg med å bytte lader om bord, ettersom den jeg hadde selvsagt fant det for godt å svikte rett før jeg skal ut på en langtur! Deretter ble en del småelektrisk fikset før han dro hjemover. Vi sees om fire måneder!
Jeg overnattet i båten til dagen etter, og prøvde etter beste evne å pakke ut og rydde om bord, slik at alt skulle være shipshape til avgang. Det meste i alle fall…
Jeg fikk også satt på en par sinkanoder – men klarte å glemme sinkanoden til baugpropellen! Der kom jeg ikke på før jeg lå fortøyd i Moss… Jaja, får ikke gjort noe med det nå uansett.
Onsdag ettermiddag var det på tide å få båten på sjøen igjen, og jeg fikk hjelp av en fra båtforeningen på Kambo som krøp ned i maskinrommet og luftet pakkboksen for meg. Jeg har en oljesmurt pakkboks i motsetning til den fettsmurte i Nidelven, så det er ikke så mye som skal gjøres med den bortsett fra når båten har vært på land, da må en skrue løsnes til det kommer ut vann, og deretter skrus den til.
Da jeg startet motoren viste det seg at det ikke kom noe vann inn (brukes til å avkjøle motoren), men etter å ha sjekket litt og startet motoren en gang til, så fungerte alt som det skulle! Så dermed var det bare å vinke farvel til Kambo denne gangen
Kursen gikk som sagt til Moss, der jeg lå over til i dag på en lånt plass. Dessverre viste det seg at at de to nærmeste strømstolpene var opptatte, og at jeg ikke hadde lang nok skjøtekabel til å rekke fram til de som var på den ytterste brygga, men det var ikke noe stort problem. Lade kan jeg gjøre når jeg kommer fram til Østre Bolærne i dag. Der skal første nattevakt gå av stabelen.
I Moss stakk jeg innom Kråka Bar, som ligger like ved gjestehavna og like ved der jeg lånte plass. En båtkollega, Glenn, har vært med på å starte opp stedet, som egentlig heter Spor 3.
Et fiffig navn, ikke bare fordi det ligger i nærheten av togstasjonen, men også fordi de har tre forskjellige avdelinger, der Kråka Bar er en rockepub i kjelleren. Så har de en uteservering ved navn Bakgården og etter hvert også Vinstua – som ikke er helt ferdig ennå.
De har fått en ganske tøff start på grunn av koronaen, men jeg fikk satt meg ned og tatt en prat om både stedet og båter med Glenn. Bestilte en bakt potet som må være noe av det beste jeg har smakt og tok en pils fra Aass – det stedet kan da umulig gå dårlig med øl derfra!
Er vel ikke umulig at dette kan bli en fast stopp når man er i Moss – og med en båtmann bak disken så blir det vel tid til en liten båtprat i ny og ne…
Deretter ble det en rask tur innom nærmeste butikk for litt proviantering før jeg dro tilbake til båten.
Da fikk jeg et lite besøk om bord fra Trond – han som jeg lånte plassen av – som hjalp meg med å koble den nye batteriladeren ordentlig til med skikkelige kabelsko. På Kambo viste det seg nemlig at det jeg hadde om bord ikke var de riktige dimensjonene, så Erik måtte ty til en nødløsning og tvinne ledningene med elektrikertape inntil jeg fikk ordnet det permanent. Men nå slipper jeg å tenke mer på det!
Når du leser dette er jeg forhåpentligvis på vei over fjorden på neste etappe!
Related Images:
