Etter landkjenningen forrige helg har alt fungert bra med båten. Ingen vibrasjoner eller ulyder i motoren, ingen tegn til lekkasjer noe sted. Men med tanke på at jeg skal ut på en fire måneder lang båttur, så var det ingen tvil om at jeg måtte få båten på land for å få tatt en titt på kjølen og vurdere skadene der. Holdt det med epoxy og primer, eller måtte det repareres med glassfiberstøp?
I mai måned og med pinsen nært forestående, så var det ikke lett å finne noen som kunne ta opp båten på kort varsel. Etter en ringe- og epostrunde til de nærmeste slippene, så var det raskeste jeg kunne få gjort noe 27. mai på Holmen slipp. Men etter tips endte jeg opp litt lenger ut i fjorden, nemlig på Kambo utenfor Moss, der båtforeningen var villig til å hjelpe meg med opptak.
Så torsdag ettermiddag dro jeg av gårde fra hjemmehavna – der jeg vel nesten er i ferd med å bli en lokal kjendis etter grunnstøtingen (vanskelig å finne et mer offentlig sted å gå på grunn på, like ved fergeleiet for Nesoddbåtene…) – og dro til Kambo på en dag som nesten hintet frampå om at sommeren var på vei.
Vel, i alle fall delvis, for i løpet av de få timene ned til Kambo opplevde jeg både varme solstråler og regnskur akkompagnert av torden! Men da jeg nærmet meg utgangen av Drøbakssundet var sola tilbake igjen…
Jeg hadde beregnet litt for god tid, så jeg tok meg en liten avstikker ved å dra inn til Bile og deretter inn det lille sundet mellom den lille holmen Bevøya og Jeløya, for deretter å tøffe rolig og sakte på innsiden av Gjøva og deretter inn mot Kambo.
Har jo aldri vært der før, så jeg var ikke helt sikker på hvor jeg skulle, men Bonus (Trond) – en båtkollega fra båtforumet på baatplassen.no – som hadde troppet opp for å vise meg litt moralsk støtte – stod ved drivstoffpumpene og pekte innover bukta der han så en mobilkran var i bevegelse. Så jeg tøffet sakte innover mot den lille kaia helt innerst, og så at dybdemåleren ble litt nervøs da den viste 0,7 meters dybde ved kaia (jeg stikker 0.95). Men jeg har vært innom et par andre brygger der dybdemåleren har vist det samme uten at det har skjedd noe, så jeg lot det stå til.
Og det gikk bra! 🙂
Må innrømme at jeg var litt nervøs etter at jeg hadde hoppet på land og båten sakte ble heist opp fra sjøen. Jeg gjorde som da jeg lå på Ahus i flere uker før amputasjonen i 2015 – og forberedte meg på det verste, men da båten kom høyt nok til at jeg kunne få tittet under, så holdt jeg nesten på å juble – for skadene på kjølen var minimale!
Det var skrapet av litt bunnstoff og litt gelcoat her og der, men ikke noen steder så dypt at det var skader på selve glassfiberen! Dermed slapp jeg unna med litt glassfibersparkel, epoxy og primer og litt bunnstoff.
Jeg dro hjem igjen samme kveld og skulle dra tilbake fredag, men etter mye om og men ble avreisen utsatt til lørdag. Da hadde båtkollega Erik fra Solbris Maritime allerede vært der med innkjøpt utstyr etter handleliste fra meg, og i tillegg hadde han lånt meg både vinkelsliper og annet utstyr. Han kom også innom en tur senere, men hadde vært nødt til å sette sin egen båt på slipp i Engelsviken, så her måtte jeg bokstavelig talt stå på egne bein! Men gode råd og tips er alltid velkommen!
Så da var det bare å bruke resten av lørdagen til å begynne med det viktigste – å slipe ned skadene på kjølen og deretter bruke Google og YouTube for å få tips til hvordan jeg skulle blande glassfibersparkelen og påføre den. Deretter ble det overnatting i båten før jeg søndag blandet sammen epoxysparkelen og påførte den. Akkurat det har jeg jo gjort før, så det gikk helt greit.
Nå når båten først var på land benyttet jeg anledningen til å bytte sink og fjerne rur og skjell, og klatte på med litt bunnstoff her og der, samt reparere skaden på siden som båten fikk under uværet i hjemmehavna for noen uker siden.
Skjønt, jeg har ikke en helt heldig hånd med slike ting, så det ble ikke så veldig pent. Jeg får bestille gelcoat med riktig farge slik at jeg kan få rettet det opp ved en senere anledning. Slik det er nå har jeg en skuteside som er hovedsakelig litt lys beige med hvite partier her og der…
Gelcoaten ble litt for tynn også – jeg rotet nok litt med blandingen, så jeg fikk ikke helt fylt opp der jeg skulle, men i det minste er glassfiberen dekket opp slik at det ikke lekker inn vann, så får jeg ta finpussingen senere.
Deretter fikk jeg lagt på primer under kjølen og mandag fikk jeg klattet på med bunnstoff. Jeg har ærlig talt ikke vært så nøye med at det skal se pent ut under kjølen – det er tross alt ikke et sted folk ser daglig, men vært mer opptatt at det skal bli skikkelig tett. Så jeg har ikke brydd meg nevneverdig med pussing av sparkel – så direkte pent er det vel ikke – men effektivt! Det irriterer meg mer at det ikke ser så veldig bra ut på skutesiden, men på den annen side er båten 40 år gammel, og jeg har fremdeles tid til å få fikset den opp senere. Akkurat nå driter jeg i om det ser perfekt ut eller ikke, jeg vil bare på sjøen igjen!
Jeg føler at jeg ikke har fått vært så effektiv som jeg kunne ha vært, noe av det på grunn av været, det har vært noen voldsomme regnbyger innimellom, og det har ikke vært så fristende å holde på med båten når det pøser ned. Men jeg så jo hvordan været kom til å bli de nærmeste dagene, så noe av det første jeg gjorde på lørdag var å påføre kalesjetaket på hovedkalesjen den impregneringen som jeg skrev om tidligere.
Det ble med taket og bakveggene, båten står så høyt at jeg med min dårlige balanse ikke er så fristet til å stå på en stige, så impregneringen på sidene får vente til båten er sjøsatt og jeg kan stå på en brygge og påføre den. Det pøste jo ned på 17.mai og da rant det inn flere steder fra hovedkalesjen (mens den nye takkalesjen ved fører- og passasjerplassen var potte tett), så det var greit å få gjort det.
Og etter skurene som kom både søndag og mandag, så kan jeg konstatere at impregneringen fungerte prikkfritt! Nå er båten tørr også i cockpiten! Det er som natt og dag sammenlignet med det jeg opplevde i fjor!
Mandag kveld dro jeg hjem for å hente resten av bagasjen som jeg skal ha med meg. Alt fra reservebein og dusjbein (!) til langbukser, medisiner og ikke minst bærbar PC, router og ekstra skjerm til PC-en. Samt litt mat.
Så når du leser dette er jeg forhåpentligvis snart på vei tilbake til Kambo, med noen ekstra, siste innkjøp i bagasjen også. Planen er å få båten utpå igjen tirsdag ettermiddag/kveld, eller kanskje mest sannsynlig onsdag morgen. Hvis jeg får tid og det blir litt oppholdsvær, så kanskje jeg får vasket båten litt også, og polert litt enkelt for hånd?
Jeg skal få hjelp til å fikse noen elektriske ting om bord. så starter jeg etter planen årets tokt fra Kambo. Jeg får også ny lader om bord ettersom den gamle har begynt å fuske (typisk at slikt skjer nå rett før et langt tokt!). Men heldigvis hadde Erik en liggende, så da ordner det seg.
Det er fullt mulig at første etappe ikke går lenger enn til Moss ettersom det er meldt ganske mye vind onsdag – det må jeg få avklart – men fra torsdag og flere dager framover er det meldt både sol, opp mot 18 grader og minimalt med vind – så det kan bli en hyggelig start på årets tokt!
I begynnelsen må jeg innrømme at jeg stresset litt etter grunnstøtingen, men jeg har roet meg betraktelig mens jeg har ligget på Kambo. Det er ingen vits i å stresse – båtlivet handler jo om akkurat det motsatte – så jeg har senket skuldrene og slappet av. Ting tar den tiden ting trenger.
Selv om startskuddet for sommerens eventyr blir omtrent én uke forsinket, så har jeg fortsatt rundt fire måneder på meg, så det skal nok gå bra!
Related Images:
