Det ble til slutt avgang fra Risør – hadde jeg ikke kommet meg av gårde tirsdag morgen ville jeg vel ha blitt der i en uke til… Turen gikk videre til Grimstad i første omgang, så en lang etappe var det ikke.
Til meg å være kom jeg meg tidlig avgårde også – avgangen gikk ganske nøyaktig 08.50 – og det er jaggu ikke verst til meg å være! Men båtnaboen Compromise hadde tydeligvis vært oppe tidligere enn meg, for han var borte da jeg tittet opp fra akterlugaren rett før klokka 8!
Jeg skulle ikke så langt før jeg tok første stopp – for målet var lenger inn i havna der jeg skulle fylle på litt diesel. Jeg ville ikke fylle på veldig mye, for ryktene sa at prisnivået på dieselen i Risør ikke er like hyggelig som resten av byen. Compromise hadde sjekket prisen på fiskelagets pumper på utsiden, og der kostet den 12.30, men jeg hadde sjekket pumpeprisene i Risør på nett, og funnet ut at at prisen de siste årene hadde vært noen øre rimeligere lengre inn i havna. Det stemte da også, men 11,89 er ikke noe jeg hopper begeistret i været for… Nesten 1 krone dyrere enn inne i Oslofjorden.
Men jeg tanket for en tusenlapp i denne omgangen, og satser på å finne noe rimeligere etter hvert. Jeg skal ut på en lang tur og diesel er noe jeg MÅ ha – så da tenker jeg økonomisk og tanker – stort sett – der det er billigst. Det kan være unntak, men stort sett går jeg etter rimeligste pris og på tankanlegg som har et godt rykte på seg.
Jeg husker da jeg var på Sørlandet for første gang med snekka i 2018. Da tanket jeg på Kuholmen utenfor Kristiansand. Jeg hadde en liten tank og trengte å fylle den. Kuholmen var et sjarmerende lite sted, prisen var ikke spesielt billig, men jeg fylte nå opp uansett og gikk bort mot ei lita rød bu lenger inn for å betale siden det ikke var noen betalingsautomat ved pumpene. Var ingen der da jeg gikk inn, men en fyr som hadde holdt på med pussing av en trebåt like ved, kom ruslende inn. Han spurte da hvor mye jeg hadde fylt for, noe jeg ble litt overrasket over, for jeg var jo vant til at dette fikk de opp på kassa – så jeg måtte gå tilbake til pumpa, notere meg beløpet og rusle tilbake! Herlig manuelt og sjarmerende!
Det er klart det bli forskjell når man tanker på en 24-timersautomat i en by eller marina og hvis man fyller fra en pumpe som den lokale kjøpmannen ute på en forblåst øy i havgapet har satt opp for å ha et ekstra tilbud og en ekstra inntekt. Selvsagt blir det ikke veldig billig da, hverken i butikken eller på pumpa, men da snakker vi om helt andre forhold og inntekter som kanskje betyr at kjøpmannen har råd til å fortsette der.
Men nå skrev jeg meg litt bort…
Det var fortsatt litt tåke da jeg tøffet ut fra Risør igjen, men jeg hadde likevel ganske så godt sikt, og da jeg nærmet meg Lyngør lettet det som var igjen av tåka. Jeg har ennå til gode å legge til på Lyngør, så det var vel typisk at det var mange ledige plasser der nå! Men nå skulle jeg bare videre etter å ha ligget et par døgn for lenge i Risør, så jeg bare fortsatte rett gjennom også denne gangen. Siden jeg var litt på etterskudd droppet jeg å ta indre lei denne gangen, og dro via Hagefjorden og inn til Arendal.
Der stakk jeg innom båten til en annen av mine båtvenner, Bjørn, som jeg også bruker å hilse på når jeg er i området. Men denne gangen var han på jobb, så både hovedbåten hans og den lille seilbåten han nylig skaffet seg, lå pent ved siden av hverandre.
Lenger inn, ved gjestehavna, fikk jeg sagt hei til navnebror Per som jeg lå sammen med på molobrygga i Risør. Han hadde dratt med Compromise allerede klokka 6.30, kunne han fortelle.
Han skulle gjøre ferdig sin jobbøkt før han skulle fortsette. Han skynder seg langsomt mot Rogaland og Vestlandet han også, skal plukke opp familien underveis. Ikke umulig at vi sees flere ganger denne sommeren!
I Arendal gjorde jeg et lite unntak og tok indre lei. Etter at jeg dro inn ved Nidelva for første gang med snekka i 2018, så elsker jeg å ta denne veien. Det var vel bare på den første Sørlandsturen i fjor at jeg raste forbi på utsiden av Tromøya og rett til Kristiansand, ellers tar jeg indre lei. Stille, til tider både trangt og grunt, men alltid en opplevelse!
Deretter gikk turen ut forbi Hasseltangen og videre til Hesnessund og inn Smørsundet til Grimstad. Her var det mer enn nok plass å ta av. Betalingssystemet i Grimstad er fortsatt like rotete som før…Restauranten på brygga så ikke ut til å ha åpnet for sesongen ennå, og Cafe Ibsen lenger opp i gata hadde stengt for dagen. På oppslagene på servicebygget står det to forskjellige priser på hva det koster å ligge her etter 1. juni, og på nettsidene en tredje pris… Så da måtte jeg vippse, og valgte en pris midt i mellom, 150 kroner. Men da måtte jeg i tillegg ringe havnevakta for å få koden til serviceanlegget. Jeg rakk ikke å bruke den på ankomstdagen, og da jeg skulle bruke den dagen etter så virket den ikke. Alt er med andre ord som før i Grimstad…Havnevaktene som går rundt og tar inn betaling begynner nemlig ikke før 14. juni…
Men jeg gikk bort til Nottos og fikk meg en meget velsmakende softis, tror dette bare var den andre i år. Deretter gikk jeg en liten handlerunde til Oddensenteret – veldig uvant å ikke måtte ta på seg munnbind når man skulle inn på senteret – for i Grimstad er det ikke noe påbud om det, men man må ta på seg bindet hvis man ikke klarer å holde avstand.
På kvelden ble det et besøk til kinamatsjappa Dampen som ligger på enden av servicebygget og jeg fikk med meg noe velsmakende derfra.
Dagen etter var været ganske så skiftende, det både regnet kraftig og blåste kraftig. På utsiden skulle det ifølge Yr være mellom 14 og 18 m/s, så den videre turen i retning Lillesand ble forskjøvet. Dermed rakk jeg en tur bort til nok en båtkollega fra båtforumet, kjent som Knude – som var kursleder for en glassfiberreparasjonskurs jeg deltok på i Fredrikstad høsten før koronaen kom.
Han har i tillegg bygget sin egen båt fra bunnen av – helt fra å støpe den til å innrede den. Det var første gang jeg var om bord, og det var rett og slett et imponerende skue! For en som blir nervøs bare jeg skal skifte en sikring, så er det bare å bøye seg nesegrus i støvet for den kunnskapen, innsatsviljen og pågangsmotet som denne karen har! Men så vet han da også hva han driver med, han har et langt yrkesaktivt liv bak seg i båtbyggerbransjen!
Vi hadde en lang og hyggelig samtale både om båt og andre ting, og fra han fikk jeg da også svaret på et spørsmål jeg hadde grublet på siden jeg sto opp denne onsdagen… For da jeg ruslet bort til båten hans, som lå bare et par brygger bortenfor der jeg lå, så la jeg merke til noen nye stolper på brygga, nummerplater på båtplassene og jaggu meg en betalingsautomat ved servicebygget. Jeg begynte å lure på om jeg drømte eller om jeg hadde vært helt surrete i huet da jeg ankom gjestehavna dagen før – for jeg var da ganske så sikker på at disse ikke hadde vært der før?
Og Knude kunne berolige meg – betalingsautomaten, stolpene og alle plakatene om at man kunne betale havneavgift med appen GoMarina eller på automaten – kom først på plass denne morgenen! Så nå blir det endelig lettere å kunne betale for seg når man er her i gjestehavna!
Da jeg var tilbake i egen båt sjekket jeg appen, og der var nå Grimstad på plass – men prisen appen opererte med var en femtilapp rimeligere enn det jeg hadde betalt dagen før… Det går seg vel til etter hvert!
Jeg dro videre fra Grimstad til Lillesand litt etter klokka 18, da hadde den verste vinden og regnet gitt seg. På vei mot Homborsund fikk jeg dog noen bølger rett sidelengs, så jeg gasset litt på siden det da går lettere å mestre dem og var raskt inne i smulere farvann. Denne gangen droppet jeg også å ta Grunnesund inn til gjestehavna, men anløp via den mer vanlige leia. På vei inn til havna fikk jeg melding fra noen andre båtvenner – Per og Bente – som har en Nidelv 24 og som jeg første gang traff i 2018 i Kragerø. Da var de på vei hjem fra sin første Sverigetur, mens jeg var på vei hjem fra min første Sørlandstur. Da hadde jeg også en Nidelv 24.
Siden da har vi møttes stort sett hver gang jeg har vært på Sørlandet. Denne gangen tok vi et par øl på Beddingen og snakket om løst og fast. Fikk også noen tips angående å passere langs Jærlandet, noe de hadde gjort flere ganger med sin Nidelv. Slike råd og erfaringer kommer godt med når det er min tur om noen dager!
Det får være nok turrapport for denne gangen. Når du leser dette er jeg allerede på vei videre, gjennom Blindleia på vei til Skottevik for å hilse på broren min.
Related Images:
