Nok en gang har jeg vært litt lenger enn planlagt på et sted. Men denne gangen var det ikke bare været som var årsaken, jeg ble syk i tillegg og ble værende i Elnesvågen to dager mer enn planlagt. Når du leser dette er jeg forhåpentligvis i gang med neste etappe, som går i retning Kristiansund. Så får jeg sette meg i litt i tenkeboksen og vurdere hva jeg skal foreta meg resten av uka.
Det er vel kanskje ikke alle som med en gang tar plasseringen til Elnesvågen i hodet uten å google eller sjekke kartet, men jeg befinner meg fortsatt i Møre og Romsdal. Elnesvågen ligger i en liten fjord etter at du har passert Molde, før du kommer til Bud og skal over Hustadvika. For mange er det vel kanskje en liten omvei på veien nordover, men det er gjerne omveiene som gir deg det lille ekstra krydderet på båtturene også, noe som absolutt er tilfelle med båtforeningen her. Og jaggu fikk jeg besøk av kjentfolk to ganger!
Men nok en gang ble jeg liggende et sted altfor lenge. Og nok en gang fordi jeg feilaktig stilte på værvarslene… I tillegg ble jeg dårlig i helgen på grunn av en betennelse i foten, noe som førte til feber og frostrier natt til søndag og noen påfølgende dager i noe bedre, men fortsatt laber, form. Når du leser dette er jeg nok i gang igjen, men jeg er usikker på formen og på forholdene gjennom Hustadvika, så planen er i første rekke å fortsette til neste småbåthavn her inne i Frænfjorden – Tornes – for å fylle diesel, og deretter kanskje fortsette i retning mot Bud. Jeg har sovet dårlig i natt, så hvis forholdene ikke ser optimale ut når jeg kommer ut i litt åpnere farvann enn innerst her i fjorden, så blir jeg i noen timer på Tornes eller Bud, ettersom det visstnok skal bli roligere utpå sen ettermiddag/tidlig kveld.
Jeg har omtrent mistet all tiltro til værmeldingene denne sommeren, så jeg lever nå etter «tror det ikke før jeg får se det»-prinsippet når det gjelder været…
Målet for etappen da jeg startet fra Ålesund sist torsdag, var imidlertid Molde. Jeg hadde en flott tur ut fra Nørvevika der båten lå i midlertidig «opplag», gjennom Steinvågen og under Lepsøybrua og innover Midfjorden til Molde, der jeg snuste både på gjestehavna i sentrum og båtforeningens gjestebrygge uten å legge til. Selv om det var nok av plass der…
Jeg har skrevet om dette før, men jeg sliter fremdeles med en fryktelig lav selvtillit når det gjelder manøvrering av båten, særlig inn og ut av havner. Jeg synes det blir verre og verre. Jeg har alltid vært usikker, men etter grunnstøtingen i mai synes jeg det bare har blitt verre og verre i år. Skipperstoltheten min har fått en knekk, og jeg er blitt mer feig enn godt er. Så dette må jeg jobbe med!
Jeg har blitt liggende flere dager enn nødvendig i flere havner på denne turen rett og slett fordi jeg var redd for å gjøre feil og støte borti andre båter både når jeg skal legge til og når jeg skulle dra. Se for eksempel bildet under fra Florø, der jeg lå to dager ekstra. Det beviser på en fortreffelig måte for idiotisk dette er, og hva jeg sliter med. Det er fort og gæli redigert på mobilen, men den røde krusedullen er meg, og de to gule krusedullene to båter som lå henholdsvis bak meg med god avstand, og foran meg med noe av akterenden ut fra hjørnet. Jeg lå kloss opptil hjørnet.
Som dere ser er det vanvittig god plass, men jeg lå to døgn ekstra fordi jeg var redd for å skubbe borti de to gule båtene… Først da den foran meg gikk, torde jeg å dra av gårde! Dere ser jo selv at det er fullstendig irrasjonelt og latterlig, men jeg klarer ikke å bli kvitt tvangstanken om at jeg kommer til å køle det til…
Jeg har over 700 turer med båt bak meg nå, 511 med snekka og 202 med Tresfjorden, men likevel gruer jeg meg både når jeg skal inn og ut av havner. Det er jo ikke noe nytt, jeg har alltid vært det og er ikke alene om å grue meg litt, men det har altså ikke vært så ille som i år. Jeg velger den letteste utveien, den første og beste (verste), særlig i nye havner. I Florø la jeg meg på en utsatt plass hvor nok større båter enn meg brukte å ligge, utsatt for vind og fergetrafikken rett ved siden av, fordi jeg ikke tok sjansen på å dra lenger inn…Det ble noen urolige dager, men likevel ikke så ille som jeg fryktet, og jeg ble jo vant til det…men likevel.
I Molde var det akkurat det samme som skjedde: Det var mer enn nok plass i gjestehavna, men den plassen jeg hadde mest lyst på var opptatt. Og da ble jeg usikker med en gang. Vinden ville blåst meg ut fra flytebrygga og selv om jeg har baugpropell så var jeg overbevist om at jeg ikke ville klare det, så jeg kjørte forbi og sjekket ut gjestebrygga til båtforeningen litt lenger inn. Den var helt tom, men innkjøringen så noe trang ut og siden det i tillegg sto folk på brygga og fisket, så var det nok til at jeg feiget ut. Til alt overmål passerte jeg gjestehavna en gang til på vei ut, og så flere plasser jeg kunne legge til, men valgte å dra forbi…
Elnesvågen valgte jeg ut ene og alene fordi havna har webkamera og jeg så at den ene flytebrygga der man kan ligge langsides var ledig og hadde veldig god plass. Og jeg klarte å legge pent til der! Selvsagt.
Det er jo ikke det at jeg ikke kan dette, men jeg tror at jeg ikke kan det. I ni av ti tilfeller går det helt utmerket, men med en gang tvilen kommer sigende, så får jeg problemer. Jeg har aldri hatt uhell der jeg har fått skader på min eller andre båter på vei inn eller ut av gjestehavner, i fjor fikk jeg noen få skrammer i baugen i Arendal, men jeg har aldri kålet det til så mye at det har gått virkelig galt! Men likevel…
Da jeg skulle legge til i elveinnløpet i Mandal i juni for å tanke før jeg dro videre til Farsund, så måtte jeg ha tre forsøk på å legge til på grunn av en kraftig vind som dro meg ut fra brygga. Første forsøk var totalt mislykket fordi baugpropellen plutselig ikke virket. Andre forsøk uten baugpropell gikk også galt fordi jeg kom litt for skeivt inn, mens tredje forsøk var omtrent perfekt, selv uten baugpropell og med kraftig vind ut fra kaia… (Viste seg senere at jeg hadde glemt å slå på strømmen til baugpropellen…), så jeg vet jo hvordan jeg skal gjøre det!
Jeg er litt oppgitt over meg selv, men det er visst vanskelig å få denne tvilen ut av hodet…Det er bare noe jeg må jobbe med inne i hodet, ikke minst det å utfordre meg selv – det har jeg jo, kan man si, vært ganske så flink til før…
Endte dermed altså opp her i Elnesvågen, hvor det er stille og rolig og har vært det under hele oppholdet. Rakk en tur på nærmeste butikk ikke så lenge etter ankomst og fikk bunkret opp med Pepsi-Max og Sylte-brus før jeg tok kvelden!
Havna drives av småbåtlaget og den rimelige havneavgiften (130 kroner) vippses til båthavnas konto. Deretter må man ringe havnevakta for å få adgang til serviceanlegget, som var rent og pent. Manglet dog nøkkel til handicapdoen på innsiden… Gjesteplassene er langs en litt sliten flytebrygge ved moloen, der man kan ligge langsides, samt i båser på den ytterste rekken med båser. Er usikker på hvilke av disse som er gjesteplasser.
Selv la jeg meg altså inntil flytebrygga – med kun én seilbåt der og god plass til å manøvrere så gikk selvsagt det som en lek også…
Det er et stykke opp til butikken som ligger langs hovedveien som vel går inn til Molde. Hadde jeg ikke blitt dårlig natt til søndag så ville jeg tatt bussen inn til Molde og kanskje tatt den «fryktinngytende» gjestehavna der i nærmere påsyn, for å få bekreftet det jeg vel egentlig allerede vet, at det er god plass innenfor bølgebryteren og helt greit å manøvrere seg inntil en passende plass… Men slik gikk det altså ikke.
Da jeg gikk opp til butikken for første gang torsdagskvelden kom jeg i snakk med en fyr på sykkel, som viste seg å være eier av den eneste andre Tresfjorden som lå i båthavna, en Tresfjord 29 Nordic (på bildet lenger opp). Den skiller seg vel hovedsaklig ut fra min ved at det er uteplass og ikke akterlugar i akterenden.
Det førte til at jeg ble litt forsinket opp til butikken og ble overrasket av en kraftig regnskur – som selvsagt ikke var meldt. Siden jeg kun hadde på meg shorts og en lett hettejakke, så hadde jeg valget mellom å bli klissvåt eller bare litt fuktig. Hadde jeg fortsatt til butikken eller gått tilbake til båten ville jeg i begge tilfeller ha blitt gjennombløt, men jeg var kommet like ved et stort tre med ganske tette grener og blader, så jeg stilte meg opp under det de 10-15 minuttene skuren varte, og slapp dermed unna det verste. Resten av oppholdet bød på kun blå himmel og sol, selv om Yr hardnakket påstod at det skulle være overskyet. Regnet holdt seg unna til i dag, med et par småskurer fra tidlig på morgenen, men ikke noe voldsomme greier.
Lørdag fikk jeg besøk av jobbkollega Linus og kona hans, som var på ferie hos hennes familie (og som kjøpte med seg et par firepakk med Pepsi-Max til meg), og mandag fikk jeg besøk av ei venninne av eldstedatter Sunniva, Inga, som også har sunget i bandet mitt, og som har hjemstedet sitt ikke så langt herfra. Så når jeg først havnet tilfeldig på et lite sted langt nord på Sunnmøre, så fikk jeg jo mer besøk enn jeg har hatt om bord siden jeg var i Bergen!
På mandag var jeg dog noe redusert, men likevel i såpass form at jeg tok imot besøket. Og siden de fristet med jordbær kunne jeg jo ikke si nei heller!
Veldig hyggelige folk alle sammen!
Hyggelige folk er det også i havna. Havnesjefen har jeg bare snakket med på telefon da jeg fikk koden til serviceanlegget, men det var bare å ringe ham igjen hvis jeg hadde noen spørsmål, og eieren av seilbåten som lå foran meg hadde faktisk kjøpt den i Oslo tidligere i sommer, og seilt den hit! Han drev på med å fjerne den gamle teaken på dekket totalt, den var allerede ganske ødelagt og han hadde erfaring med teak fra før av, og ville ikke ha det.
I cockpiten hadde han også teak som skulle fjernes og der ville han legge slik EVA «jukseteak», som jeg jo vurderer å legge om bord i Bergtatt. Han hadde hatt det i sin forrige båt og var kjempefornøyd med det, så det var det jo nyttig å få tilbakemelding på.
I tillegg kunne han også tipse meg om at det var flere dieselfyllinger i nærheten, blant annet Tornes, som jeg er på vei til nå. Ifølge flere steder jeg sjekket så det nemlig ikke ut til å være mulig å fylle diesel noen steder mellom Molde og Kristiansund, og det synes jeg var litt rart, så det var godt å få bekreftet at det ikke stemte.
I Havneguiden står det i tillegg referert til en bedrift der man kan fylle diesel, men som brant ned til grunnen for fire år siden… Ikke første gang jeg har oppdaget at den guiden ikke er så oppdatert som den gir seg ut for å være – og småbåthavna i Tornes med dieselfylling står ikke en gang nevnt…
Men i all rettferdighet står Elnesvågen nevnt i guiden, selv om det ikke var der jeg fant fram til stedet.
Litt surt at jeg, på grunn av infeksjonstrøbbelet, søndag måtte kaste inn håndkleet og melde meg syk på jobben for første gang siden februar i fjor, og for første gang siden pandemien traff oss. Lørdag kveld kom nemlig feber og frostrier på grunn av en betennelse i et lite sår i en av de få tærne jeg har igjen.
Men hverken natt til mandag eller natt til i dag ville jeg ha vært i stand til å gjøre noe fornuftig. Og i skrivende stund er jeg ikke helt sikker på om det er lurt denne natta heller.
Jeg prøver meg først på turen til Tornes, som vel bare tar rundt 20-25 minutter, så ser jeg det an etter det. Jeg bestilte en ny resept på antibiotiakakur fra fastlegen (som kjenner meg godt og ville gitt meg ny resept umiddelbart), men så viser det seg at hun er ikke tilbake på jobb før i september og vikarlegen virker ikke helt keen på gi meg den resepten uten å undersøke meg, noe jeg har forklart er vanskelig siden jeg befinner meg her jeg gjør… Hvis den e-resepten ikke er inne i dag, må jeg vel komme meg til Kristiansund og oppsøke lege der! Noe som er helt unødvendig. Men jeg må ha en kur for å bli bedre!
Har jo vært gjennom dette før, og fant fram kniven og skjærte løs litt død og hard hud rundt det lille såret, som nå ser ganske friskt ut. Har ikke hatt særlig vondt i benet siden mandag morgen, men så har jeg da hvilt det skikkelig og omtrent ikke belastet det, samt går rundt barbent for at det skal få luft – og ikke i sokk inne i en tett joggesko. Når jeg sitter prøver jeg å holde venstrebenet så høyt/vannrett som mulig. Har ikke plaster på, men et slikt sterilt kompress som slipper gjennom luft. Men som sagt, det er nødvendig med antibiotika i tillegg for at det skal gå bra, og allmenntilstanden er fortsatt litt under pari. Så jeg håper den resepten kommer snart! Jeg har ikke tenkt å krysse Hustadvika hvis jeg ikke føler meg i form.
Jeg har for øvrig mer på hjertet, men nå har jeg skrevet nok, og må få avsluttet slik at jeg får kommet meg avgårde. Og da har jeg i alle fall nok til et nytt innlegg. Det skal ikke gå så lang tid til neste livstegn fra den enbeinte skipper!
Related Images:
Heisann, ønsker deg riktig god bedring. Håper du rekker å ta turen til Trondheim og en liten avstikker til Orkanger😀