Flere andre båtfolk har ment at jeg burde kutte ut å dra inn Geirangerfjorden. De mente det ikke var verdt å dra inn dit og at fjorden er lang og kjedelig. Vel, lang er den, det skal være sikkert og visst, men verdt turen? Ja, så absolutt!
Det er vel kanskje lett for de som bor i området og har sett fjorden mange ganger, og kanskje kjørt inn og ut av den utallige ganger, å mene at den egentlig ikke er noe spesielt. Men for en som aldri har vært der før, er det en totalt annerledes opplevelse.
Og jeg kom meg altså helt innerst i Geirangerfjorden. Og er veldig fornøyd med at jeg tok turen. Riktignok skal det innrømmes at den første delen av reisen ikke var veldig spennende.
Da gikk turen først fra Ålesund via Storfjorden til den gikk over i Sunnylvsfjorden – som var litt mer imponerende. Men først da sjarmøretappen begynner, den siste timen (i kosefart) inn til Geiranger i selve Geirangerfjorden, begynte det virkelig å ta av – den var verdt turen alene!
Helt i begynnelsen, da jeg kom innover Storfjorden, møtte jeg hurtigruta Vesterålen. Rett før jeg var framme ved innløpet til Geirangerfjorden møtte jeg på det tyske cruiseskipet Mein Schiff 1. Det kom fra sin første visitt i Geiranger. Alle om bord er fullvaksinerte.
Det var jo veldig spesielt å kunne dra inn i Geirangerfjorden i egen båt. Det har jo vært en liten drøm, ikke minst å kunne gjøre det når fjorden ikke er stappfull av cruiseskip! Riktignok møtte jeg de tre første som var innom i år, men sammenlignet med hvordan det vanligvis er der, så slapp jeg nok heldig unna!
Det andre skipet, World Voyager, møtte jeg i selve Geirangerfjorden, mens det tredje, Amera, lå ankret opp i det jeg gled inn mot havna, men lettet anker og dro før jeg var ferdig fortøyd i gjestehavna. World Voyager var forøvrig det første cruiseskipet i Geiranger i år, det var innom for første gang en uke tidligere, og var nå på returen.
I år er det planlagt 25 cruiseanløp i Geiranger, ifølge Stranda Havnevesen, mens det i en vanlig sesong er over 200!
Med denne turen oppfylte jeg nok et delmål på årets tokt, som jeg jo har nevnt opptil flere ganger i blogginnleggene mine – å dra inn Geirangerfjorden med egen båt. Og jeg var også heldig med været. Da jeg lå i Molde og i Bud skrev jeg jo at jeg trodde at jeg hadde gjort en liten bommert da jeg ikke tok turen inn til Geirangerfjorden med en gang jeg var tilbake i Ålesund etter den litt over to ukers pausen jeg hadde.
Men når jeg endelig valgte å snu og var tilbake i dette området, så hadde jeg likevel flaks med et flott vær både inn til Geiranger, mens jeg var i selve Geiranger, og på veien ut også!
Selve Geiranger – i alle fall nede i havneområdet – er velg egentlig ikke så mye å skrive hjem om. En turistfelle ligger til høyre for gjestehavna og til høyre for hotellet som ligger like ved. Jeg kaller det en turistfelle fordi på veien til både cruiseskipkaia og fergeleia til fergen som tar deg til Hellesylt, så er det en liten gate med masse souvenirbutikker, kafeer, restauranter, puber osv.
Jeg falt for fristelsen og kjøpte med meg noe sjokolade og is fra Geiranger Sjokolade. Sjokoladen med pasjonsfrukt var ikke noe særlig, men den med lakris var kjempegod. Brunostisen smakte mer karamell enn brunost og vaniljeisen var også veldig god, så alt i alt var jeg veldig fornøyd. Ganske dyrt, dog, men siden det var på slutten av sesongen så var det i det minste 30 prosents avslag på isen…
Men jeg måtte jo få med meg den klassiske utsikten, så lørdag kveld begynte jeg på en liten fossevandring langs Storfossen, der det er laget trapper like ved fossen. Skal være totalt 327 trappetrinn, men jeg fikk nok (på grunn av en venstrefot som ikke er helt i form for tiden) da jeg hadde kravlet meg opp til hotell Union (som forøvrig er langt mindre sjarmerende enn sin navnebror i Øye – som jeg skriver om i neste innlegg).
Da gikk jeg ned langs veien til kirken, og deretter ned en sti bak kirken som en båteier i gjestehavna hadde tipset meg om. Ble en fin trimtur ut av det hele, og mange bilder fra diverse utsiktspunkter opp og med langs ruta.
Like ved gjestehavna ligger det en Joker-butikk som også hadde søndagsåpent, så jeg fikk bunkret litt opp med Pepsi Max og proviant. Utenom sommersesongen er den visst bare åpen noen få timer to-tre dager i uka, for hele Geiranger er jo omtrent bygd opp med bakgrunn i sommer- og turistsesongen. Er totalt dødt her ellers i året.
Søndagen dro jeg avgårde på neste etappe, og jeg har jo allerede gitt et hint om hvor den gikk, men det får dere lese om i neste innlegg!
Related Images:
