Med Nordsjøen inn fra siden

Opprinnelig da jeg startet planleggingen av årets tokt, så var meningen å være hjemme igjen i slutten av september. En av årsakene var at jeg ønsket å unngå det ustabile været. Men slik har det ikke gått.

Det ustabile høstværet sammen med årets første høststormer kom i forrige uke. Og førte til problemer for en liten motorbåt som min, som måtte vente flere dager før det var mulig å krysse det lengste åpne havstrekket på denne tiren, nemlig fra Stavanger og Jæren og helt til Farsund.

Både Jæren og Lista er kjent som veldig lunefulle områder, og er da også merket i sjøkartene som “caution area” – områder man må være ekstra forsiktige i når man ferdes der.

Det er ingen steder å søke ly hvis været skulle snu og bli riktig ille, særlig på strekningen fram til Egersund. 

Jeg prøvde meg jo så vidt lørdag for halvannen uke siden, da jeg kom ut fra Karmøysundet, men valgte å snu og dra innaskjærs til Stavanger via Tau, Jørpeland og Hommersåk. Først ble det meldt at det skulle lette litt på tirsdagen, men dette forandret seg og til slutt var det torsdag som så ut som det beste alternativet på flere dager.

Derfor, etter å ha ligget i Stavanger i fire og en halv dag, kastet jeg loss fra gjestehavna ved oljemuseet i Stavanger tidlig torsdag morgen. Turen gikk først innom Vassøya der jeg fylte opp tanken for å være sikker på å ha godt med drivstoff til den lange strekningen i tilfelle jeg måtte dra på litt på farten.

Planen var å prøve å komme seg rundt både Jæren og Lista og ende opp i Farsund, altså ta hele strekket i én jafs. Nettopp fordi værutsiktene i dagene framover ikke var spesielt bra. Hvis jeg valgte å gå inn til Egersund, eller legge meg på Hidra, så kunne jeg bli liggende værfast også der i flere dager.

Denne gangen valgte jeg også, etter anbefaling fra flere båtkolleger, å bruke “Meld fra hvor du drar”-tjenesten til Kystradio Sør. Jeg kalte dem opp både for radiosjekk og for å fortelle hvor jeg skulle og når jeg ventet å være framme. Det er en tjeneste som kystradioen har for fritidsbåter. Da følger de med på turen. Vi avtalte at jeg skulle kalle dem opp når jeg passerte Egersund og når jeg var framme i Farsund. Og jeg er ganske så fornøyd med at de klokkeslettene jeg oppga at jeg regnet med å være på de to stedene faktisk stemte veldig godt!

Hvis Lista visste seg å bli for tøff, så hadde jeg muligheten til å bruke båttrekket mellom Sigersvoll og Listeid, der båten trekkes opp på en spesialhenger og kjøres med traktor over til fjorden Framvaren. Deretter kan man fortsette innaskjærs fram til Farsund. En original løsning for mindre båter, og min er akkurat innenfor maksgrensen.

Tungeneset fyr

Starten på turen gikk over all forventning etter at jeg rundet Tungeneset på Randaberg og satte kursen sørover. Sjøen hadde lagt seg etter flere dager med storm, og jeg hadde stort sett bare bedagelige dønninger å forholde meg til fram til etter at jeg passerte Egersund.

For første gang på mange år så jeg også – nesten – en delfin/nise rett etter at jeg hadde rundet Tungenset. Det vil si, jeg så såvidt at den dykket ned, men halenfinnen var såpass stor og typisk at jeg er 100 prosent sikker på at det må ha vært det. Jeg har ikke observert niser siden 2015 – da så jeg dem til gjengjeld tre ganger! En gang i havnebassenget innerst i Oslo, en gang utenfor Oscarsborg på Drøbaksiden og en gang på innsiden av Sauholmene på vei inn til Son.

Litt senere, før jeg kom til Tananger, så jeg også det jeg mener måtte være hodet til en sel, men den dykket også fort ned og var på større avstand, så jeg er ikke 100 prosent sikker.

Klar for Jæren!

Det kom noen solide regnskurer som svekket siktet noe rett før jeg kom til Egersund, men etter at jeg hadde passert Egersund, så avtok regnet og stoppet etter hvert helt opp.

Jeg hadde satt en kurs som førte meg ganske langt ut,  og jeg valgte å passere Hidra og guffe på mot Lista for å få gjort ferdig etappen når jeg først var i gang. Jeg har jo vært heldig de gangene jeg har passert Lista, men jeg oppdaget raskt at denne gangen måtte jeg bare stålsette meg og forberede meg på en slitsom avslutning av etappen.

Lokalkjente har fortalt meg at Lista er verst nettopp på den delen der Hidra slutter og over til der Lista begynner, log det stemte på en prikk. Opprørt hav og store bølger og dønninger som ikke nødvendigvis kom fra samme retning var resultatet. Det ble derfor en tøff betalje, men likevel, etter å ha gått gjennom skrekkopplevelsen utenfor Bømlo uka før, så var dette ingenting i sammenligning.

Men også denne gangen krevde det full konsentrasjon og vurdering av omtrent hver bølge for å se om jeg lå riktig. Det ble ekstra ubehagelig fordi bølgene kom omtrent rett inn fra siden, som er den verste retningen jeg kan få dem. Og selvsagt var de større og mer ubehagelige enn det var meldt.

Jeg var ikke på noen måte så utrygg som jeg følte meg utenfor Bømlo, men litt ubehagelig var det innimellom. Jeg har heller ikke denne gangen noen bilder fra turen over Lista, rett og slett fordi jeg ikke hadde mulighet til å få tatt noen.

Da jeg endelig kunne sette kursen innover mot land var det slett ikke så behagelig å få bølgene akterfra, slik det bruker å være, fordi de var ganske så store og krappe. Jeg valgte derfor å gå inn til Farsund litt lenger sør enn det jeg vanligvis bruker, for å unngå noen grunner og skjær som jeg visste var der.

Men da jeg først var kommet innaskjærs så var det en veldig behagelig seilas innover til Farsund, som jeg ankom like før mørket senket seg for alvor. Og da hadde jeg vært utpå i nøyaktig ti timer i strekk! 

Framme etter ti timers tur!

Ikke så veldig lenge etter at jeg hadde fortøyd, så kom det en båtkollega og hilste på meg. Han hadde fulgt med på turen og sett at jeg ankom. Det var han som hjalp meg da jeg måtte bytte batterier i juni, og som tok meg med på en “roadtrip” rundt Lista. Det var hyggelig å se ham igjen, så det ble en liten prat med ham og en kollega.

Jeg valgte å bli i Farsund en ekstra natt ettersom det dagen etter var grisevær igjen, med ganske mye vind og med regn omtrent hele dagen. Bevilget meg en pizza på fredagskvelden og slappet av med litt engelsk underholdning på BBC Brit via Strim.

Ikke feil å kose seg litt!

Jeg oppdaget at Extra-butikken – som ligger på kaia – hadde tilbud på sekspakk med Pepsi Max, så ble det foretatt litt bunkring av brus også…

Jeg benyttet også anledningen til å kvitte meg med to svarte plastsekker med tomflasker når jeg først lå slik til at jeg hadde kort vei til butikken. Jeg har pantet litt underveis på turen, men hadde en god del liggende i båten fortsatt…

Lørdag skulle det igjen være ganske så greit vær helt til litt ut på sen ettermiddag da det skulle blåse opp igjen. Og jeg sov selvsagt litt for lenge… Men jeg kom meg avgårde da, og dro videre på neste etappe, som var Mandal.

Det er ikke noe problem å holde seg innaskjærs mesteparten av turen. Farsund har en flott skjærgård som jeg utforsket endel i fjor, og jeg dro på innsiden av Langøya, gjennom Kveldssundet og i retning mot Kongshavn.

Der dro jeg da innover Revøysundet og Grønsfjorden til Båly.
Jeg tok indre lei og benyttet meg av Spangereidkanalen så jeg slapp å runde Lindesnes – som det uansett ikke var vær til – og var framme på litt under fire timer. 

Det er noen åpne strekk underveis og de var litt småsinte, men mye mildere enn Lista to dager før, så det gikk kjempefint. Det regner ikke på bildet under, det er sjøen som plasker mot vinduet… 

En ting som gjorde etappen litt utfordrende i tillegg til været, er at hummersesongen nå er i gang. Og dermed må man også passe på at man ikke kjører rett på en hummerteine og får tau i propellen. Det er veldig varierende hvor flinke hummerfiskere er til å merke teinene. Noen er flinke og har store og knalloransje blåser, noen har til og med et flagg på toppen, men dessverre er det veldig mange som har veldig originale blåser og kuler som er vanskelige å se før man nesten kjører på dem. At det i tillegg blåser, gjør det enda vanskeligere å få øye på dem, så kikkerten er i flittig bruk!

Jeg valgte å dra inn mot Svinør for å få en liten pustepause. Der bruker jeg vanligvis å dra gjennom et lite trangt sund der, men jeg droppet det denne gangen.

Svinør

På veien inn til Mandal var det imidlertid litt grumsete utenfor Sjøsanden, men det bruker det nesten alltid å være der.

På vei inn i Mandalselva

Jeg hadde håpet å få plass på innsiden av flytebrygga som ligger like ved serviceanlegget til gjestehavna, men da jeg kom nærmere så jeg at det faktisk var fullt på innsiden, noe som overrasket meg litt.

Jeg hadde ikke lyst til å legge meg på utsiden ettersom man da er veldig utsatt for båttrafikken i Mandalselva, og tenkte at jeg da fikk legge meg i en av båsene lenger inn, men så så jeg at kortsiden av flytebrygga innerst var ledig på yttersiden. I praksis ligger man nesten på innsiden lemessig, og slik værvarslene for dagen og dagen etter var, så ville jeg ligge som en konge der, så da ble det utsiden likevel!

Da har jeg på en måte kommet tilbake i det farvannet jeg er kjent i, og det føles litt vemodig når jeg nå er ferdig med Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. Så nå er jeg egentlig ikke på tokt lenger, men på vei hjem!

Men det hyggelige er at utgiftene til gjestehavnopphold blir redusert nå. For det er noe som overrasket meg med de tre nevnte fylkene: Selv langt ut i september var det full pris i havnene. På Sørlandet og lenger inn i Oslofjorden er det vanlig at prisene synker når hovedsesongen er over, men slik var det altså ikke der jeg kom fra.

Men i Mandal er prisen omtrent halvert til 120 kroner, og slik vil det være resten av turen, bortsett fra utsugerne i Kragerø, som tar full pris helt til 1. november – så der kommer jeg ikke til å overnatte – av prinsipp!

Da sier jeg takk for meg for denne gangen, og om et par dager kommer det vel et nytt innlegg om Mandal og turen videre.

Fast motiv fra Grønsfjorden