Siden siste oppdatering har jeg fartet litt rundt, sett på brokonstruksjoner og vært innom tre nye havner. Jeg har hatt andre besøk hos min tidligere jobbkollega, og sagt ha det for i år til broren min. Noen begivenhetsrike dager, med andre ord!
Da jeg dro fra Mandal var kursen satt mot Tregde. Feriesenteret der har en liten gjestebrygge som ligger i le for det meste av vind og i tillegg ligger det ganske nært feriestedet til en tidligere jobbkollega. Det har etter hvert blitt en tradisjon at jeg stikker innom dem når jeg er på Sørlandet.
Jeg la ruta innenfor Gismerøya denne gangen fordi jeg ville sjekke nærmere om jeg kunne fylle opp tanken der, men synes kaia var litt for høy for meg, så da fortsatte jeg bare. Jeg har noen begrensinger på grunn av amputasjonen, og høye kaikanter gir meg i utgangspunktet et problem fordi det er vanskelig for meg å klatre opp på kaia og komme meg tilbake til båten igjen.
Turen gikk dermed videre gjennom «kjent terreng» – via Skjernøysundet og Nordfjorden og inn til Tregde, som jeg besøkte første gang i fjor. Det er jo egentlig et feriesenter med utleie av hytter/leiligheter og båter og fiskeutstyr, men de har en gjestebrygge også. I tillegg har de også drivstoffylling, og jeg stakk innom der for å se hva de skulle ha for dieselen, men måtte bare riste på hodet…
De skulle ha hele 13,35 per liter – noe som ville ha vært den dyreste dieselen jeg hadde fylt i år hvis jeg hadde valgt å gjøre det – men det sto jeg over!.Når man har vært ute på tur i fire måneder, så er det to ting man er oppmerksom på: Dieselpriser og gjestehavnsavgifter – de er de to postene som utgjør de største utgiftene på reisebudsjettet.
Hvis jeg bare skal toppe tanken er jeg ikke så nøye på det, men når jeg nærmer meg kvart tank og har rundt 200 liter å fylle opp, så blir jeg litt kresen – jeg kan spare flere hundre kroner hvis jeg velger et litt rimeligere sted – og de finnes!
Jeg fikk tid til å rydde litt i båten før jeg ble hentet til årets siste besøk på Eigebrekk og der gikk tiden fort og praten lett med hyggelige folk og god mat. Jeg ble kjørt tilbake til Tregde i god tid før jeg skulle i gang med nattvakten.
Dagen etter fikk jeg betalt for overnattingen i kiosken/resepsjonen til senteret (nå som hovedsesongen er over er det kortere åpningstid), og fikk med meg en del proviant med 40 prosents avslag siden de solgte ut det de hadde før sesongen var over for alvor.
Turen gikk deretter videre mot Kristiansand. Jeg var noe usikker på hvor jeg skulle dra, om jeg skulle dra rett til broren min i Skottevik eller stikke innom Ny-Hellesund og se om det var mulig å få plass i Olavssundet. Det var jo nå høstferie, så jeg var litt usikker på om det var mulig å få plass der – alle de andre gangene jeg har vært der har det enten vært fullt eller jeg har vært usikker på om jeg kunne legge til der jeg så det var ledig.
Men samtidig hadde jo dieselmåleren nå kommet ned til det skraverte feltet, og da blir jeg alltid litt nervøs og redd for å gå tom. Det skal bety at jeg har 67,5 liter igjen av de 270 tanken rommer, og det er jo nok til mange timers kjøring i kosefart, men så vet jeg jo heller ikke hvor nøyaktig tankmåleren er. I snekka hadde jeg alltid en 5-literskanne tilgjengelig, men skal jeg ha noe som monner i Tresfjorden må jeg vel minst ha en 20-litersdunk, og det har jeg ikke funnet plass til, eller behov for.
Og siden jeg følger tommelfingerregelen om at jeg fyller når jeg er nede i kvart tank, så har det aldri vært noe problem heller, eller noen reell fare for at jeg skal gå tom. Men jeg foretrekker å få det gjort så fort som mulig!
Da fant jeg ut at jeg skulle slå to fluer i en smekk, eller nærmere tre: Dra til en nytt sted, se på en bro og fylle diesel!
Dermed valgte jeg å dra inn til Trysnes marina, eller Trysnes Brygge som det heter nå. Det ble en kort tur på litt over én time i pent vær.
Trysnes ligger nesten ytterst i Trysnesfjorden, og da jeg lå i Mandal i juni og måtte ta bussen tilbake til Oslo/Nesodden for å ta andre vaksinedose, så oppdaget jeg en bro under konstruksjon som så veldig stor ut. Jeg tenkte da at jeg måtte se om det var mulig å ta en tur inn dit med båten på returen, så derfor passet det jo perfekt å ta denne lille omveien.
Trysnes er vel et lite sted som de fleste båtfolk som ikke er lokalkjente bare durer forbi. Nå i oktober var det selvsagt dørgende stille der, resepsjonen og den lille kiosken på stedet så stengt ut. Også restauranten hadde pakket ned for sesongen, men det var lys i et par av leiligheten som leies ut på brygga. I en av dem var det en norsk familie på høstferie og i den andre var det noen utenlandske håndverkere.
Å vite hvor man skulle legge seg var en helt annen sak. Ikke et eneste skilt er forklaring på hva som var gjestebrygga var å finne, så jeg valgte å legge meg inn ved en av bryggene der utleieleilighetene lå, fortøye og deretter ta meg en tur inn på land for å rekognosere.
Jeg ble imidlertid ikke særlig klokere av den runden… Jeg fant imidlertid ut at de fleste bryggeplassene jeg så ikke hadde strøm, men fant en strømstolpe ganske langt inn på land ved en flytebrygge med longsideplasser der det bare lå én enslig seilbåt. Jeg visste ikke om det var den som var gjestebrygga, men jeg noterte meg i alle fall at der var det en strømstolpe!
Stakk innom den lille dieselbrygga og så at prisen der var 12,49 – ikke akkurat billig det heller.
Både på kiosken og resepsjonen sto det et oppslag om gjesteavgift og et Vipps-nummer, men ingenting om hvor mye det kostet!
Jeg tenkte at jeg kunne ligge der jeg lå, men etter å ha gått en runde fant jeg ut at det ikke var noen strømstolper i nærheten. Jeg fant to fire-pins-uttak jeg ikke kunne bruke, og et par utekontakter av «kjøkkenkontakt»-typen, men det viste seg å ikke være strøm på de siste, så da måtte jeg forhale til den flytebrygga jeg hadde sett.
Heldigvis har jeg godt med riktig dimensjonerte strømkabler om bord nå. Fra før av hadde jeg to kabler på ca. 10 meter hver, men da jeg lå i Kopervik oppdaget jeg at selv de to ikke var nok til å rekke til strømstolpen der, som også var plassert på bryggekanten. Da endte det med at jeg tok bussen til Biltema og handlet inn en 25 meter lang kabel, som jeg deretter skjøtet med en av de jeg hadde fra før, og da rakk kabelen fram! Jeg måtte gjøre det samme på Trysnes, selv om jeg lå ganske langt inn på brygga. Og dermed fikk jeg tatt siste nattvakt i denne omgangen derfra.
Dagen etter ble det ny avgang etter at jeg hadde sovet ut, og da dro jeg altså lenger inn i fjorden for å se på brokonstruksjonen jeg hadde oppdaget i juni. Den er en del av den nye E39 mellom Mandal og Kristiansand og skal bli hele 537 meter lang og 64 meter høy på det høyeste punktet. De har begynt i hver sin ende av fjorden og møtes vel på midten i løpet av vinter/vår neste år? De har i alle fall kommet en god del nærmere hverandre siden juni!
Lokalkjente har sagt til meg at de som jobber der skal ha fått sjøsyketabletter fordi det svaier sånn!
Deretter gikk turen ut av fjorden igjen og i retning Ny-Hellesund. På Facebook hadde jeg nemlig fått avtalt med en gammel familievenn og båtkollega om å møtes i Olavssundet. Og da han meldte tilbake at det var langsides plass ledig til meg, så var det jo ikke noe å tenke på! Han hadde også fortalt at han skulle inn til Høllen dagen etter og fylle diesel og at jeg kunne bli med, så kunne jeg nyte godt av den rabatten han hadde. Da skulle jeg slippe unna med noe rundt 11-tallet per liter. Og det kan jeg leve med!
Turen ut til Ny-Hellesund gikk helt greit, med litt slalåmkjøring enkelte steder mellom hummerteinene… De to siste årene jeg har passert Verftet (bildet over) har det stått et stor skilt der de søkte etter nye drivere av restauranten, men i år var det borte. Så da regner jeg med at det har vært drift der denne sommeren? Men selvsagt stengt nå i oktober måned.
Da jeg kom fram til Olavsundet sto det en velkomstkomité på fire og tok imot meg. Etter at jeg hadde fortøyd fikk jeg stukket i nevene en tallerken med wokmiddag fra nabobåten, så dette var jo bare fryd og gammen!
Deretter tok jeg meg en tur rundt på Helgøya. Jeg måtte jo få med meg utsikten!
Jeg er jo, som sikkert flere av dere har fått med dere, veldig interessert i krigshistorie, mer spesifikt spesielt okkupasjonen av Norge, så jeg måtte jo opp og se på restene av kystfortet og bunkersen på toppen.
Jeg var fristet til å titte litt inn i de forskjellige gangene, men da burde jeg nok hatt med en hodelykt, så det får bli til neste gang.
Var mye jeg ikke rakk, men det var både fordi jeg igjen har begynt å slite med venstrefoten og ikke orker å gå så mye, pluss at jeg også ville tilbake til brygga før det ble skikkelig mørkt.
Men jeg kom meg i alle fall opp på toppen og beskuet de ikoniske vardene, og ikke minst sett på utsikten! De to vardene ble visst opprinnelig satt opp av selveste Olav den Hellige, men revet ned av tyskerne under krigen. De som står der nå ble satt opp senere.
Begynte å bli litt rødlig skjær på himmelen da jeg begynte på returen.
Måtte hvile meg litt i båten og ta litt smertestillende før jeg gikk ut på brygga igjen. Da var det blitt bekmørkt så jeg måtte bruke lykta på mobilen for å finne trygt fram. På brygga hadde de andre samlet seg rundt en liten bålpanne og fyrte opp med ved. Vi satt vel der og snakket i et par timer.
Ble imponert av et par der hun ble 80 år neste år og han vel var 77 eller 78. De kom fra Mandal og koste seg stort i båten. Var lett til bens og i god form begge to. Så forhåpentligvis har jeg noen fine år igjen av båtlivet jeg også, selv om jeg mangler litt her og der…
Dagen etter ble det avgang i 12-tiden til Høllen, der båtkollega Jan-Helge fylte først og jeg deretter. Han brukte rabattkortet sitt slik at jeg fikk en rimeligere pris enn den som sto på pumpa. Alle monner drar. Pumpeprisen var på hele 12,65, så litt rabatt kommer godt med…
Så dro jeg videre til Skottevik for å hilse på broren min og kona hans. Så kystvaktskipet Nornen ligge ute i Byfjorden ved Kristiansand da jeg dro over fjorden.
Jan-Helge dro tilbake til Stokken og knipset bildet over da jeg passerte der litt etterpå. Overfarten over Kvåsefjorden gikk også helt greit, men jeg guffet på litt på grunn av litt store bølger, og kom meg fort over.
Koste meg gjennom idylliske Ulvøysund og la til i Skottevik alene denne gangen, ettersom Roar og Monika var ute noen ærend. Men det gikk faktisk helt utmerket.
Fordelen med å besøke brutter’n etter at de har låst og lukket restauranten for sesongen, er at jeg får med meg en del matvarer og drikke som de ikke kan la stå der ettersom de går ut på dato før de er tilbake i april neste år. Så jeg fikk fylt opp byssa med en drøss med Pepsi-Max, tre sekspakk med CB Lite øl (mindre sukker, men vanlig alkoholprosent), en rødvinskartong og en hvitvinskartong pluss endel pålegg! Greit med litt matauk! Alternativet er jo å kaste det.
Vi fikk oss en koselig ettermiddag og kveld, med burgermiddag og deretter landskamp på TV, før de tørnet inn ganske tidlig. De dro nemlig avgårde til Thailand veldig tidlig på lørdagen. Når du leser dette er de vel plassert på karantenehotellet i Bangkok. Neste gang jeg ser dem er vel neste sommer hvis jeg er tilbake på Sørlandet da.
Lørdagen sov jeg ut litt og dro etter hvert til Lillesand via Blindleia. Stille og rolig i høstværet, men gjennom Gamle Hellesund var det nesten kø med to båter foran meg…
Dessverre plages jeg litt med venstrefoten igjen, så jeg blir her i Lillesand til tirsdag. I dag skal jeg på land til apoteket og deretter ligge rett ut til tirsdagen, da planen er å gå videre til enten Grimstad eller Arendal. Det er meldt en del vind i dag, så derfor blir jeg her i dag hvis det viser seg å stemme og lar antibiotikaen virke litt mer før jeg fortsetter i morgen…
Litt irriterende er det at de har tatt vannet på brygga slik at jeg ikke får fylt opp vanntanken, begynner snart å bli tom. Får se om det er vann å få i neste havn. Greit å ha litt vann til både kaffe, morgenvask og tannpuss…
Men i det minste er serviceanlegget åpent, så det blir vel en dusj og en runde med vasking av klær, regner jeg med.
Related Images:
