Aldri for sent å gjøre tabber

Forrige helg – altså ikke den som nettopp er unnagjort – var jeg nok en gang ute på tur med båten. Bare tre dager etter at jeg ankom hjemmehavna satte jeg kursen mot Sætre for min første konsertkveld siden februar i fjor.

Jeg lå med båten i Lillesand da den årvisse festivalen gikk av stabelen uten at jeg klarte å komme meg dit, så da de samme arrangørene slo til med en slags minifestival med fire artister på Grønsand Gård lørdagen etter at jeg hadde kommet meg tilbake, så var det jo soleklart at jeg måtte dit!

Så tidlig lørdag ettermiddag kastet jeg loss igjen fra Oksval og satte kursen mot Sætre. Der skulle jeg bli hentet og kjørt opp til gården, som ligger utenfor Sætre i retning Storsand.

Dieseltanken var over på det røde, skraverte feltet og jeg hadde opprinnelig planlagt å dra rett over Bunnefjorden til Oppegård og fylle opp der ettersom den bruker å være en av de rimeligste i innerste Oslofjord.

Men som vanlig kom jeg meg litt sent av gårde og fant ut at jeg ikke hadde tid til å ta den omveien, så jeg tenkte jeg kunne fylle noen liter med diesel på Kavringen, som jeg jo uansett skulle forbi på veien til Sætre.

Denne lørdagen var det jo nydelig høstvær med stille, blank sjø, blå himmel og sol, så det var jo rett og slett en nytelse å tøffe av gårde på den lille etappen. Men jeg ble overrasket da jeg passerte Kavringen, for der lå det faktisk to seilbåter ved drivstoffbrygga. Siden jeg var sent ute droppet jeg derfor å fylle der og fortsatte til Sætre.

Jeg hadde jo uansett mer enn nok til å komme meg til Sætre, og sannsynligvis også tilbake igjen, men som jeg tidligere har vært inne på her i bloggen, så liker jeg meg ikke når dieselmåleren kommer over på det røde feltet – selv om jeg da fremdeles har nok til flere timers kjøring.

Så da tenkte jeg at jeg heller kunne fylle opp litt på Sætre. Sist gang jeg fylte der var da jeg hadde snekka og da var det en av de få stedene jeg har opplevd som hadde manuell fylling – kun åpent i åpningstiden til butikken og med en ungdom som kom og fylte for meg! Nå har stedet fått nye eiere og har en 24-timers kortautomat, så jeg visste at det var mulighet til å fylle der. Men det skulle jeg angre på…

Før jeg dro av gårde hadde jeg sjekket med den kommunale gjestehavna og fått beskjed om – som ventet – at den var stengt og strømmen slått av. Jeg kunne selvsagt ha lagt meg der, men på denne tiden av året begynner det å bli ganske kjølig, og siden jeg skulle overnatte i båten etter konserten ville jeg ha mulighet til litt varme.

Så jeg sendte en epost til båtforeningen, der jeg har ligget et par ganger før, for å høre om de hadde strøm på bryggene. Rakk aldri å få noe svar, men da jeg ankom så jeg jo at det var nok av ledige plasser der for å si det mildt, og etter å ha spurt et par som var på en av bryggene, så la jeg meg inn i en bås, fortøyde og koblet meg til strøm, så da var alt i sin skjønneste orden.

Så ble jeg hentet og kjørt opp til gården der jeg altså fikk med meg den første utgaven av Hurum Live – som er ment som et årlig arrangement for lokale artister. Med unntak av de 35 minuttene jeg fikk med meg med Det Skandaløse Orkester da jeg lå i Bergen på returen, så var dette den første konserten jeg har vært på siden Saga på Rockefeller i februar i fjor! Er du interessert kan du lese mer om Hurum Live på musikkbloggen min.

Deretter ble det en varm og fin overnatting i båten der jeg måtte la varmovnen stå på hele natta. Søndag morgen gikk det ikke fullt så bra…

Jeg er vant til å legge igjen telefonen min på steder jeg ikke husker at jeg har lagt den, men nå begynner jeg å gjøre det samme med hjernen, og det er noe verre…

Jeg skulle jo tanke litt ved dieselbrygga noen få meter fra der jeg lå. Og det gikk jo relativt greit, selv om jeg fremdeles er i sjokk over prisen! Jeg vet jo at Sætre aldri har vært spesielt billig, men 14,30 for literen??? Det må da være det dyreste jeg noen gang har fylt i Norge? Valgte å bare fylle rundt 50 liter, slik at jeg var over det skraverte feltet på måleren, for mer skal de jaggu ikke få fra meg!

Men med ny regjering og nye avgifter så blir vel kanskje dette normalen neste år? Sukk!

Den verste tabben gjorde jeg da jeg skulle dra videre fra drivstoffbrygga. Da kommer dette med glemt hjerne inn…’

Jeg hadde fortøyd kun løst med de tauene som var på brygga, surret rundt foran og bak samt en liten tamp som jeg festet på sidehåndtaket på båten, som jeg av og til holder meg i når jeg skal om bord…

Løsnet fortøyningene foran og bak og gikk om bord for å starte motoren. Deretter var planen å løsne tauet som jeg hadde festet på håndtaket, og deretter dra. Men selvsagt glemte jeg at jeg hadde et tau igjen og idet jeg bakker ut fra brygga hører jeg et kraftig smell, og håndtaket har selvsagt knekt!

Jeg får ta fram litt epoxylim og se om jeg får limt de to endene sammen… Sukk!

I Arendal i fjor gjorde jeg noe av det samme da jeg skulle dra ut fra båsen etter en kort stopp for å handle, men da var midtfortøyningen festet skikkelig om bord…så ingen annen skade enn på stoltheten, og jeg rakk å stoppe og løsne den før jeg dro videre!

Resten av turen – i litt mer gråere vær enn dagen før – forløp heldigvis uten problemer eller uhell av noe slag…