Det ble en litt lengre pause mellom forrige innlegg og dette, men slik er det bare av og til. Og jeg har kommet meg et stykke videre også. Dette innlegget inkluderer både et besøk hos Kong Olav, farting gjennom kanaler og den verste opplevelsen jeg hittil har hatt til sjøs!
Når jeg skriver dette ligger jeg værfast mens det blåser storm utpå, så da har jeg jo tid til å få skrevet noen linjer…
Forrige blogginnlegg ble avsluttet mens jeg var i ferd med å forlate idylliske Hardbakke og skulle over Sognefjorden. Siden da har jeg vært innom både Skjerjehamn, Svartesundet, Byrknes, Rongøya, Bergen, Bekkjarvik, Røyksundkanalen, Kulleseidkanalen og Haugesund! Puh!
Det blir mye å ta igjen i et eneste innlegg, men skal jeg komme meg ajour med blogginnleggene mens jeg ligger her i Kopervik, så må jeg nesten det!
La oss begynne med første etappe, som da gikk fra Hardbakke via Skjerjehamn og endte opp i lille Byrkenes. Jeg hadde jo allerede da bestemt meg for at jeg måtte vente med å utforske Sognefjorden nærmere, og dro derfor rett over en omtrent speilblank fjord med noen late dønninger. Strengt tatt heter vel den så langt ute ved kysten Sognesjøen, og ikke Sognefjorden.
På veien nordover hadde jeg måttet kjøre forbi Skjerjehamn ettersom det var ganske fullt der. Da endte jeg opp på idylliske Dingja – og lysten til å stikke innom der denne gangen også var stor, men nå må jeg prioritere. Selv med ekstra dager å ta av, har været på denne årstiden gjort at jeg har kommet i den situasjonen jeg egentlig hadde planlagt å ikke komme i, nemlig at jeg faktisk har – om ikke hastverk – så noe stramt tidsskjema for å komme meg hjem til det tidspunktet jeg har planlagt.
Dermed må jeg skjære litt gjennom og prioritere hardt framover, i alle fall til jeg har fått rundet Jæren og Lista – som er de to største åpne havstrekkene jeg har igjen.
Men jeg tok meg likevel tid til å stikke innom Skjerjehamn for å ta en titt på den berømte Kong Olav-statuen som det var så mye bråk om for noen år siden. Det var Oslo kommune som bestilte den, men som var så misfornøyd med resultatet at den aldri havnet i Oslo, men ble kjøpt av en lokal forretningsmann og havnet i Skjerjehamn istedenfor!
Denne gangen var det mer enn nok plass til meg i gjestehavna – faktisk var jeg eneste gjestebåt, og slik blir det nok ofte på turen hjemover nå som det er blitt høst.
Til min overraskelse var faktisk både restauranten og kafeen der fortsatt åpen, så etter å ha ruslet litt rundt på det ganske så idylliske området og tatt en nærmere titt på den berømte statuen, så bevilget jeg meg en kaffe- og vaffelpause. Bygningsmassen på området består av både nybygg i klassisk stil og eldre, originale bygninger som er tatt godt vare på, som det opprinnelige landhandleriet som jeg kjøpte kaffen i.
Etter rundt halvannen times pause fortsatte jeg videre sørover. Jeg var både på jakt etter et sted å overnatte og et sted å fylle diesel, og lokale tips gjorde at jeg endte opp i den lille havna på Byrknesøyna. På veien dit manøvrerte jeg meg gjennom et trangt og grunt sund – Svartesundet – der det flere steder på karter er merket at det kun er 0.5 meter dypt – og siden jeg stikker 95 centimeter så var jeg noe skeptisk.
Men lokale båtfolk kunne fortelle at det for mange år siden var gravd ut i kanalen slik at dybden nå lå på rundt tre meter, slik at det fint skulle gå an. Så da satset jeg på det, og kom meg greit gjennom helt uten problemer – og en ny opplevelse rikere! Men litt merkelig at det på alle nyere kart fortsatt er merket 0,5 meter!
En av grunnene til at jeg valgte å dra gjennom sundet, var at neste stopp lå like etter at jeg hadde kommet ut fra sundet, og slapp å ta en lang omvei på utsiden eller innsiden av øya. Jeg la meg til på en vaklevoren brygge innenfor en molo i ei havn som tydeligvis var en fiskebåthavn først og fremst. Det hang tørrfisk til tørk på bryggene og en ganske så svær fiskebåt var også innom der. I tillegg var det et par flytebrygger til småbåter. Jeg lå lunt og greit til der.
Selve dieselfyllingen var noen hundre meter sørover, så dagen etter stakk jeg innom der. Har var det et adskillig større anlegg for mottak fra fiskebåter og en brygge med dieselfylling. Jeg hadde ikke tenkt å fylle mye, men ville ha noen liter ekstra siden tankmåleren var inne på det skraverte feltet. Det var ikke langt til Bergen, og der hadde jeg blitt lovet rimelig diesel av en båtkollega – den samme som ble med meg på rundturen da jeg så etter ny båt.
Jeg fikk uansett ikke fylt mye, kun til noen hundrelapper, siden pumpa stoppet etter rundt 60 liter. Tanken var kanskje tom? Jeg gadd ikke å bytte til pumpe nummer to uansett, siden jeg hadde fylt nok uansett. Hadde tenkt å stoppe på en tusenlapp, og telleren stoppet på litt over 700 kroner, så det var jo greit.
Deretter gikk turen nok en gang over en fjord, denne gangen Fensfjorden. Da jeg dro nordover passerte jeg like forbi Mongstad, men ettersom jeg prøver å ta litt andre rutevalg hvis mulig nå på returen, så dro jeg nesten helt ut på kysten og dro inn i Fedjefjorden. Å dra innom Fedje var ikke planen, så jeg fortsatte sørover til et ganske så nytt bryggeanlegg som jeg hadde merket meg, nemlig Hjeltefjorden gjestebrygge hos småbåtlaget med samme navn. Det ligger på øya Rong i Øygarden kommune, og dit ankom jeg like før det begynte å mørkne.
Anlegget har også webkamera, så jeg så at det kun var en båt som lå der fra før av. La greit til og fikk også hjelp av han som lå der i en NB. Bryggeanlegget var omtrent helt nytt, og en hyggelig havnevakt kom også til stede kort tid etter ankomst. Havna ligger like ved Rong senter med både Kiwi og Spar-butikk pluss apotek og flere andre butikker. Viste seg at de også hadde dieselfylling innerst i havna.
La meg nedpå et par timer etter en handlerunde på Kiwi ettersom jeg startet den første av tre nattevakter der. Etter å ha sovet ut dagen etter gikk neste etappe til Bergen, noe som tok under tre timer. Jeg hadde lyst til å ta en titt på øya Herdla, der det er et festningsverk, men da jeg kom ditt så jeg at den lille gjestebrygga var full, så da ble det bare å dra rett til Bergen istedenfor. Var en liten omvei å stikke innom der, men fikk jo en fin tur ut av det!
I Bergen rakk jeg 35 minutter av en konsert på Det Akademiske Kvarter før jeg måtte dra tilbake til båten for ny nattevakt. Bandet Det Skandaløse Orkester er nærmest umulig å beskrive i ord, de må oppleves live! Et noe absurd sceneshow og forsåvidt også absurde musikalske krumspring, veldig Zappa-inspirert på hans mest sære…
Bergenske tekster i tillegg, som er like underfundige og absurde, men med en viss sosial brodd. Et helt herlig band som jeg har sett to ganger før og som jeg etter planen – vis været ikke setter en stopper for det – skal oppleve i sin helhet i Slemmestad 8. oktober… Vi får se…jeg har jo to uker på meg, så regner med at det går greit. Bergens Tidende var i alle fall veldig begeistret over konserten i anmeldelsen dagen etter!
For øvrig var vel dette den første konserten jeg har vært på siden Saga på Rockefeller i februar i fjor! Før koronaen slo til…Koste meg de minuttene jeg fikk med meg.
Jeg ble i Bergen til over helga og tok den siste nattevakta der også. På søndag ble jeg invitert på biltur av båtkollega Jan, og siden jeg hadde lyst til å besøke Telavåg, så dro vi dit. Planen var jo opprinnelig å dra innom der med egen båt, men været gjorde at det ville bli litt ublidt, og en omvei ville det også ha vært.
Jeg er jo veldig interessert i andre verdenskrig – spesielt når det gjelder okkupasjonen av Norge – så et besøk i Telavåg har alltid stått høyt på lista. Her foregikk jo en av de største tragediene under krigen, og et bevis på råskapen til nazistene. Kort oppsummert ble noen tyskere drept etter trefning med norske motstandsfolk, og som straff ble hele bygda bokstavelig talt jevnet med jorda. Hus ble brent ned til grunnen og grunnmurene sprengt. Alle menn ble sendt til konsentrasjonsleire, de færreste kom vel tilbake, mens kvinner og barn ble internert. Ingen hus i bygda er dermed eldre enn 1945…
Det var veldig spesielt å være der, selv om vi ikke fikk med oss museet, som var stengt. Må nok innom her en gang til. Vi dro også innom festningen på Fjell, også den stengt på en søndagskveld, kom ikke helt opp, men ble guidet godt av Jan.
Mandagen ble det – til meg å være – ganske tidlig avgang fra Marineholmen og en tur innom Jan for å fylle den rimeligste dieselen jeg har fylt! Full tank og vel så det. Lærte noe nytt av ham også. Jeg har alltid stoppet å tanke når pumpa har stoppet automatisk, men ifølge ham er det skummet den detekterer og stopper. Så når skummet har lagt seg kan jeg fylle på enda litt mer. Han mente jeg nesten fikk 20 liter ekstra på den måten, båten var i alle fall stappfull av drivstoff da jeg dro videre!
For øvrig la jeg merke til et kakafoni av sirener idet jeg kastet loss og beveget meg under den lille gangbrua Småpudden. 45 minutter senere pep det i telefonen med hastemeldinger om knivstikkingen på Nav-kontoret. Stedet der det skjedde ligger ikke så veldig langt fra gjestehavna heller.
Også denne gangen tok jeg en litt annerledes rute sørover, men hadde lyst til å besøke nok et sted som jeg ikke fikk plass hos på turen nordover. Denne gangen gjaldt det Bekkjarvik.
Passerte et stort fiskefartøy under broa rett før Bekkjarvik, og litt senere kom det en melding på båtforumet fra en som jobbet om bord der! Verden er liten! De hadde vært i Egersund og levert fra seg 850 tonn med makrell!
I Bekkjarvik var jeg – nok en gang – alene som gjestebåt. Det ble et kort stopp hvor jeg gikk i land for å handle litt og stikke innom apoteket i det som vel må være den koseligste handlesenteret jeg noen gang har vært i! Her var det klesbutikker og dagligvarer, kafe og apotek, møbelbutikk, sportsbutikk, lekebutikk, osv. Alt på et plan i en blanding av gammelt og nytt med fine interiørdetaljer. Det var nesten slik at jeg hadde lyst til å handle mer der bare for å kunne være der noen minutter til…
Jeg fikk også tatt en tur ut til den nyeste delen av gjestehavna, som er en flytebrygge plassert innenfor en molo. Fortsatt sentral beliggenhet . Der lå det en seilbåt, så da var jeg ikke eneste gjestebåt i Bekkjarvik likevel! 🙂
Etter Bekkjarvik krysset jeg nok en fjord før jeg tok en helt ny rute øst for Bømlo. Denne gangen hadde jeg sett meg ut to kanaler som jeg alltid har hatt lyst å prøve etter å ha sett bilder og video fra begge. Begge ligger på Bømlo, og innseilingen til den første, og trangeste/grunneste, er faktisk litt vanskelig å få øye på om du ikke er oppmerksom!
Siden denne er full av staker som jeg må havne på riktig side av, og nokså grunn flere steder, så tok jeg ikke sjansen på å filme noe fra denne seilasen, men tok kun bilder. Det hender jeg filmer, og disse kuttene legger jeg ut på Facebook-siden til bloggen. Etterhvert skal de også bli lagt ut her under «Videoer»-fanen i menylinja, men jeg er litt på etterskudd med dem, for å si det slik.
Jeg synes det er spennende med slike kanaler – som Svartesundet som jeg skrev om lenger opp (og heller ikke tok video av på de grunneste stedene) – så jeg må jo prøve dem når jeg har muligheten! Og Røyksundkanalen var absolutt både fin og spennende. Helt i begynnelsen var det tidligere en gjestehavn i tilknytning til et feriesenter, men det er nå lagt ned og det skal bygges hytter i området. Det er fortsatt en brygge til gjestebåter, men den så svært sliten ut og virket ikke akkurat veldig innbydende.
Uansett var målet for turen en annen gjestehavn, som også ligger rett etter innseilingen til den andre kanalen, nemlig Kulleseidkanalen. Mellom Røyksundkanalen og Kulleseidkanalen drar man gjennom en fjord og noen små holmer og øyer, og så er man klar for et nytt kanaleventyr.
Her lå jeg også som eneste gjestebåt, det lå en fiskebåt i den andre opptatte båsen, men han var tydeligvis lokal og dro avgårde med bil fra brygga. Her var det også veldig koselig, men restauranten stengte for sesongen allerede i august. Ikke så veldig langt fra gjestehavna lå også en butikk, men dit dro jeg ikke ettersom jeg var godt bunkret opp både med drikke og mat.
Det var først dagen etter at jeg egentlig fikk en smak på selve Kulleseidkanalen, som også var spennende å dra gjennom, men både dypere og bredere enn Røyksundkanalen. Men også den endte med en ganske trang «korridor» ut i mer åpent farvann.
Jeg var klar over at det kom til å bli noe mer rufsete sjø når jeg nå var på utsiden av kysten og snart kom til å å ha Nordsjøen rett inn. Men ut i fra det jeg leste meg til både på Yr, Windy og Barentswatch – de tre nettstedene jeg hovedsaklig benytter for å undersøke været, så lå det an til en ganske så grei seilas med mesteparten av vind og bølger litt skrått akterfra.
Det stemte i begynnelsen og litt senere, men plutselig kom jeg inn i et område hvor ingenting stemte. Det frådet og sydet rundt meg og bølger, vind og dønninger kom alle fra forskjellige retninger og ble større og større.
For første gang siden jeg fikk båt følte jeg meg litt redd og at jeg ikke hadde kontrollen. Jeg tok fram den bærbare VHF-en, slo den på og festet den i beltet for å ha rask adgang til å sende ut et nødsignal hvis det skulle gå til helvete. Det var flere ganger jeg tenkte at «faen, nå har jeg gjort noe dumt». Det var så ille at jeg ikke kunne sitte i stolen, men måtte stå, sette sjøbein og holde meg fast med den ene armen. Direkte ubehagelig!
Men jeg har vel ikke unnagjort over 700 turer i båt for ingenting, og jeg har vært ute i dårlig vær før, men ikke blitt så brått overrasket som jeg ble denne gangen. Tanken på å snu streifet meg, men samtidig var det så ille at jeg ikke tok sjansen på å snu båten ettersom jeg var redd den da kunne få en bølge over seg slik at den ble fylt av vann og motoren sloknet. Jeg følte faktisk at det var såpass ille, og jeg bruker vanligvis ikke så store ord. Og det var milevidt unna det som var meldt fra alle kilder.
Båten er jo bygget på Vestlandet, tung og stabil og står for en trøkk, så her var det bare å bite tenna sammen, konsentrere seg, vurdere hver bølge og tråkle seg videre. Ikke så veldig langt foran meg lå en øy som het Nordre Gissøya og jeg tok sikte å komme inn bak den. Jeg fikk bølgene bak meg da jeg endelig kunne legge kursen inn sundet, som heldigvis ikke var så grunt og smalt at det ville gjøre vondt verre, og kunne puste lettet ut og få pulsen noe ned da jeg kom meg inn i smulere farvann…
Selve dette basketaket varte vel ikke mer enn rundt 30 minutter tror jeg, men det var virkelig ille da det sto på. Tok selvsagt ingen bilder eller video mens det sto på – det hadde jeg virkelig ikke tid til – det ville vært farlig! Jeg trengte å konsentrere meg om manøvreringen.
På sørsiden av øya og litt lenger ut mot vest ligger et sted som heter Espevær, som jeg opprinnelig hadde tenkt å dra gjennom for å ta noen bilder og kanskje ta en kort stopp, men jeg tenkte at hvis jeg bare klarte meg gjennom bølgene en gang til før jeg kom inn der, så kunne jeg ta det med ro og kanskje bli over til dagen etter. Samtidig visste jeg jo at bare noen dager senere var det meldt om storm i området.
Men jeg fikk en overraskelse da jeg kom ut i litt mer åpent farvann igjen, for nå var det plutselig helt andre forhold. Riktignok var det mer vind og større bølger enn meldt, men nå kom de faktisk kun fra én side og som ganske slake dønninger, ikke krappe, høye og fra alle kanter. Har var tydeligvis strøm- og bunnforholdene annerledes.
Så med tanke på den meldte stormen valgte jeg å fortsette ut i mer åpent farvann nok en gang, med sikte på å komme meg over det åpne havstykket som går under navnet Slettå og som fører inn til Haugesund. Jeg tenkte at hvis det var like ille der, så kunne jeg alltids dra inn igjen til Espevær.
Så jeg var ganske så spent da jeg dro videre, men skuldrene senket seg etter hvert og jeg fant roen. For de late bølgene og dønningene fortsatte å komme akterfra og jeg satte derfor opp farten og valgte å dra over Slettå.
Det ble riktignok ganske ille helt på slutten, da bølgene også snudde og kom nesten inn fra siden uten å minke i størrelse, men etter å ha vært gjennom basketaket tidligere, så var dette som peanuts å regne, så jeg endte velberget opp i Haugesund!
Der var det godt å få fortøyd i Smedasundet og slappe av. Jeg sov godt den natta! Men jeg rakk å ta imot en seilbåt som kom inn litt etter meg, og som jeg hadde observert litt lenger ut helt på slutten av etappen.
Dagen etter valgte jeg å dra videre en times tid for å legge meg i Kopervik, et sted jeg ikke har vært før. Etter at jeg er ferdig med Jæren blir det vanskeligere å finne steder jeg ikke har besøkt før, så jeg må benytte sjansen mens jeg har den! Her blir jeg til lørdag på grunn av stormen. Så får været avgjøre om jeg drar rett over Jæren og Lista og kommer meg til Farsund på lørdag, eller om jeg velger å dra inn til Stavanger for å tilbringe helga der.
Her i Kopervik har jeg forøvrig støtt på den franske familien jeg møtte i seilbåten deres i Florø! Det var jo overraskende! De har vært her i en uke og drar videre lørdag. Skal etter hvert over til Danmark. Sjeldent med en franskmann som mer enn gjerne snakker engelsk, så vi klarer jo å føre en fornuftig samtale. Den norske seilbåten jeg tok imot i Haugesund fulgte også mitt eksempel og ble tatt imot av meg for andre dag på rad!
Været framover er fremdeles ganske ustabilt, og mens jeg sitter og skriver dette ser en seilas over Jæren lørdag litt for tøff for meg, men bra for seilbåter. Da er tirsdagen mye bedre. Men jeg kan komme meg inn til Stavanger ved å dra innaskjærs mesteparten av tiden. Så jeg får vurdere det.
Har fortsatt tre uker til jeg skal være hjemme – og to uker til å rekke den festivalen i Slemmestad som jeg har lyst til å få med meg, så jeg behøver fortsatt ikke stresse – det er ikke noe godt båtliv!
Og nå er jeg i alle fall en erfaring rikere og har tross alt også kommet meg gjennom litt tøffe forhold, noe som faktisk gjør meg tryggere om bord. For jeg sitter jo også igjen med en følelse av tilfredshet, fordi jeg klarte brasene, jeg fikk ikke panikk, men holdt hodet kaldt og manøvrerte båten slik jeg tidligere har gjort under tilnærmet samme forhold – men ikke i den styrken jeg opplevde denne gangen. Så det skal jeg ta med meg som en erfaring også.
Men lyst til å oppleve det jeg gjorde utenfor Bømlo på nytt har jeg absolutt ikke lyst til – så jeg har fått en solid dose med respekt for norskekysten og sjøens lunefullhet!
Related Images:
