Fire herlige måneder i båt

Å komme med en enkel og grei sammenstilling av høydepunkter og nedturer fra årets lange sommertokt blir svært vanskelig. Høydepunktene står i kø, og det er vanskelig å prioritere. Men jeg får i alle fall gjøre et forsøk!

Jeg får beklage at det har tatt litt tid å komme med denne oppdateringen, men jeg har slitt litt med både skrivelyst og form, samt at det faktisk har vært en større overgang å venne seg til å hovedsakelig befinne seg på landjorda igjen enn det jeg var forberedt på.

Jeg kan jo begynne med det letteste, nemlig nedturene. for de var det få av.

At jeg ble kraftig forsinket på grunn av været, spesielt i begynnelsen av toktet, førte til at målet om å komme meg raskt nordover og deretter ta meg god tid på returen, falt fullstendig i fisk. Og jeg kom jo uansett av gårde over en uke senere enn planlagt siden jeg var så flink at jeg gikk på grunn tre dager før toktet skulle begynne…

Bilde av båten i dagslys etter grunnstøtingen, tatt fra bussen. Noen timer senere lå den trygt fortøyd i havna igjen… Foto: Kathrine Berg

Jeg hadde jo beregnet noe dødtid på grunn av været, men at det skulle bli så mye som det ble, hadde jeg ikke regnet med. I tillegg fikk jeg batteriproblemer og måtte kassere alle forbruksbatteriene. Det siste førte til færre opphold i uthavner på høsten enn beregnet (og ganske mange tusenlapper ekstra i gjestehavnsavgifter…), og det første til at jeg ikke fikk utforsket Hardanger og Sognefjorden så mye som jeg egentlig hadde tenkt.

Jeg fikk også, i den andre halvdelen av toktet, noen gjentagende problemer med betennelse i venstrefoten. Jeg ble blant annet liggende fem dager i Elnesvågen etter at jeg fikk kraftig feber og for første gang siden februar i fjor måtte bruke egenmelding fra jobben. Første gang med sykefravær siden koronapandemien slo til og jeg begynte med hjemmekontor hjemme og gjemmekontor i båten. Jeg måtte gjennom flere antibiotikakurer gjennom hele høsten for den stadig tilbakevendende betennelsen.

Og det var vel det jeg kan komme på av nedturer. Noen nedturer direkte knyttet til selve turene og steder jeg besøkte kan jeg rett og slett ikke komme på! Og det er jo greit å ha noe uoppdaget igjen til neste gang! Møre og Romsdal var vel det fylket jeg fikk utforsket mest ved å dra innover både Romsdalsfjorden, Geirangerfjorden, Hjørundfjorden og ikke minst selve Tresfjorden – båtens fødested.

Slik ser de gamle lokalene fra 50-tallet til båtbyggeriet ut i 2021. Bildet er tatt i Tresfjorden.

Litt vanskeligere er det å sortere høydepunktene, for de sto – som jeg allerede har skrevet – i kø! Så å sette opp en toppliste blir rett og slett umulig, men jeg har i alle fall lyst til å nevne noen av de stedene og opplevelsene som har gjort mest inntrykk på meg de månedene jeg var underveis. Og noen av dem som egentlig ikke ga meg noe særlig mye…

Den første roadtripen i Mandalsområdet

Det er spesielt én ting som var helt nytt for meg i år – og det var alle “roadtripene” eller sightseeingturene – som jeg endte opp med å være med på. Det begynte i Mandal da min pensjonerte jobbkollega Wibecke og hennes mann Bernt – som jeg har fått som tradisjon å besøke når jeg er på Sørlandet – fant ut at de skulle vise meg litt mer av Mandal og omgivelsene enn det jeg vanligvis får sett når jeg tøffer rundt langs kysten.

De har riktignok kjørt en liten tur med meg tidligere, men bare rundt i Mandal og utkanten, blant annet gjennom Furulunden og til Sjøsanden, så denne gangen tok de meg på en skikkelig tur innover i fylket – for å oppleve litt ferskvann… Først kjørte de meg opp langs Mandalselva/Marna og til Villakssenteret, deretter videre til Marnadal for så å krysse over til Konsmo og innom Melhusfossen før vi dro innom selve Vigeland og tilbake til Mandal.

En flott tur som viste fram omgivelsene og naturen i indre deler av Agder også. 

Og dette smittet over på andre båtkolleger som fulgte meg på ferden gjennom denne bloggen og båtforumet på baatplassen.no. Så dermed endte jeg opp med samme rundtur i Farsund og rundt hele Lista, for så å oppleve noe av det samme både i Florø, Ålesund og Bergen! Og hadde jeg kommet meg forbi Hustadvika og innover Trondheimsfjorden sto det jaggu meg folk med de samme planene klar der også! Men det får bli til neste gang!

En velkommen avveksling var disse turene uansett, ettersom jeg jo stort sett har holdt meg til området rundt der jeg ligger med båten når jeg har besøkt havner, nye som gamle. Det har sine praktiske årsaker siden det er noe begrenset hvor langt jeg orker å gå med protese, særlig hvis jeg har problemer med sår på den andre foten, noe jeg stort sett har… Så derfor var det helt greit å få sett meg litt rundt!

Ålesund fra Aksla

Og å komme opp til Aksla i Ålesund med bil for å få tatt noen skikkelige utsiktsbilder var heller ikke galt!

På roadtrip på Lista, her fra Snekkestø

Jeg setter også veldig pris på å treffe båtkolleger rundt omkring, gjerne folk jeg bare har “møtt” online, alltid morsomt å møtes i virkeligheten også. Og folk er i tillegg så utrolig hjelpsomme! Ikke minst da jeg lå i Farsund og fikk hjelp med å sjekke batteriene, da kom det til og med to båtkolleger for å hjelpe til!

Traff også på flere andre kjente, båtfolk jeg har møtt tidligere og som det alltid er hyggelig å treffe igjen.

Compromise har en litt større båt enn meg…

Her må jeg nesten også nevne spesielt én person, som jeg traff for første gang personlig de dagene jeg lå i Risør. Vi havnet nemlig på hver vår side av steinbrygga og ble liggende flere dager enn planlagt på grunn av været. Per Kristian – eller Compromise som var nicket hans på båtforumet (og vel også navnet på båten) – hadde jeg jo stiftet bekjentskap med på forumet, men nå møtte jeg ham altså for første gang. 

En veldig hyggelig fyr som ga meg gode råd og tips og som var på vei til Stavanger der han skulle få familien om bord for selve ferieturen. Som meg hadde han anledning til å jobbe fra båten, så derfor benyttet han anledningen til å dra på båttur og jobbe på vei til selve ferien. Han tok meg også med på en tur i gummijolla og viste meg noen fine steder i Risørområdet – ikke minst selve Perleporten – som er et veldig populært sted blant båtfolket.

Perleporten

Senere hilste vi på hverandre både i Arendal, i Lillesand og på en kremplass han brukte å ligge på i selve Blindleia. Bare tilfeldigheter gjorde at vi ikke traff på hverandre mens vi begge tøffet rundt i Rogaland og på Vestlandet.

Sjokket var derfor stort da jeg for en uke siden fikk nyheten om at han dagen før døde brått. Han var tre år yngre enn meg, så dette ga en påminnelse om hvor skjørt livet er. Ufattelig trist at han ikke lenger er blant oss, men jeg er veldig glad for at jeg i alle fall traff ham en gang og det i et element som for oss begge kan kalles det rette! Hvil i fred Per Kristian og mine dypfølte kondolanser til familien.

Hvil i fred, Per Kristian! Her fra vårt nest siste møte i Lillesand.

Men la oss fortsette med langt mer hyggelige ting!

De to stedene som jeg vel koste meg mest på var to steder jeg ikke en gang hadde hørt om før jeg startet. Jeg ble tipset om begge mens jeg var underveis, og de to stedene ligger på hver sin side av Sognefjorden. 

Det første stedet var Dingja, som egentlig var et tredjevalg. Jeg hadde tenkt meg til Skjerjehamn, men der var det omtrent stappfullt, så da dro jeg videre til Eyvindvik. Der var det plass, men jeg ble litt usikker på hvor jeg kunne ligge, og den brygga der det var ledige plasser så både veldig sliten ut og hadde ingen strømstolper. I tillegg var både 4G-signalet og signalet til routeren omtrent dødt, så da dro jeg videre til Dingja ettersom jeg hadde noen jobbevakter foran meg og måtte ha nettilgang.

Dingja

Der var det noen få plasser igjen i det som ikke var en veldig stor gjestehavn, men liten og koselig. Jeg ble værende der i flere dager selv om det egentlig ikke var så mye å finne på der. Hvis man da ikke liker lange gåturer – noe som for meg ikke er en så veldig god idé – jeg kan godt gå turer, men begrenses litt av lengden og om de er bratte eller ikke. Nå har jeg riktignok kommet meg opp både på Skeikampen og Prestkampen – men noen fjelløve er jeg ikke…

Men på Dingja fant jeg rett og slett roen, og det hjalp jo godt med de hyggelige folkene som var der, ikke minst Åse Lene som var både ansvarlig for gjestebrygga, utleie av rom, butikken og for å skaffe ferske bakervarer. Veldig hyggelig dame på rett plass!

Hardbakke

Mens jeg lå i Dingja ble jeg anbefalt å dra til Hardbakke når jeg skulle over Sognefjorden, og jeg noterte meg det stedet bak øret da jeg dro videre. Men jeg valgte en annen rute og endte i Florø, så Hardbakke var jeg ikke innom før på returen. Og det angret jeg heller ikke på! Hardbakke var minst like idyllisk med fantastisk natur, men noe større enn Dingja. Har var det både skole og kirke og et lite minisenter noen minutter fra havna med en dagligvarebutikk. Og om sommeren kan du bare ta med deg en handlevogn de 150 meterne ned til gjestebrygga, så plukker butikken dem opp senere! 

Å dra over Sognefjorden en tidlig morgen på vei nordover fra Dingja var også en utrolig fin opplevelse! Blikkstille sjø og blå himmel dandert med noen luftige bomullsdotter her og der, helt utrolig.

Sognefjorden

Møre og Romsdal ble likevel, som tidligere skrevet, det fylket jeg fikk utforsket mest. Og det var jo også det egentlige hovedmålet mitt. Det ville vært morsomt å ha kommet seg til Trondheim og møte noen musikervenner der, men bare jeg kom meg rundt Stad, så var jeg fornøyd i utgangspunktet. Resten ville jeg ta som bonus.

Ut fra Silda i retning Stad

Å komme meg til Ålesund var en annen av mine uoffisielle mål, og det var da også en nydelig by. Mitt første ordentlige fjordtokt ble inn til Åndalsnes, en liten forsmak på hva som ventet meg i de andre fjordene… Selve Åndalsnes så jeg ikke så veldig mye av, så jeg fikk egentlig ikke noe ordentlig inntrykk av byen, men gondolturen opp til Nesaksla var en opplevelse.

Da har gondolturen startet…

Hadde jeg vært i bedre form i venstrefoten ville jeg gått nedover igjen, ikke minst for å ta en stopp på Rampestreken og få tatt et bilde derfra, men denne gangen ble det gondoltur tilbake også.

Men jeg kunne godt tenkt meg å tatt den turen en gang til, nettopp for å kunne ta turen ned på egne bein.

Bare én gjestebåt i tillegg til meg i Åndalsnes!

Et annet av mine mål var jo å oppleve å dra inn til Geiranger med egen båt – og det en fjord helt uten cruiseskipkø. Det ble nesten fullklaff ettersom det viste seg at jeg dro inn fjorden den første uka etter at de hadde begynt å slippe inn cruiseskipene igjen. men jeg var likevel heldig ettersom det største passerte meg på vei ut av Georangerfjorden og det minste inne i selve fjorden. Det tredje lå til anker inne vei Geiranger, men hadde lettet anker og dratt inn fjorden før jeg hadde fortøyd i gjestehavna…

Sunnylvsfjorden

Flere av de lokale båtfolkene hadde advart meg og sagt at fjorden var veldig lang og ikke verdt turen, og at det fantes andre fjorden i nærheten som var mye bedre. Men jeg ville nå følge denne drømmen min da, så jeg endte opp med å dra innover likevel – og det angret jeg ikke på! 

For å komme helt inn til Geiranger er det flere timers reise – i alle fall i rundt 8-9 knop. Første delen via Storfjorden er nok den kjedeligste, men når man kommer inn i Sunnylvsfjorden forandrer landskapet seg, og den siste timen inn selve Geirangerfjorden – selve sjarmøretappen – er bare helt fantastisk! Jeg angrer dog litt på at jeg ikke forberedte meg litt mer på forhånd, jeg knipset masse bilder, men ante for eksempel ikke dette med de sju fossene – selv om jeg tror jeg fikk tatt bilde av dem helt tilfeldig…

Geirangerfjorden,

Selve Geiranger er ikke så mye å skrive hjem om – i slutten av august var det stille og rolig der – og ved havneområdet er det vel bare hotellet og Joker-butikken som er tegn på liv…pluss turistfella – en gate fra hotellet og inn mot selve cruisekaia – som er full av souvenirbutikler, kafeer og slikt. Jeg fikk meg en tur opp trappene langs fossen for å få tatt noen utsiktsbilder, men stoppet ved Union hotell og orket ikke å gå lenger opp.

Utsikt til gjestehavna fra Geiranger kirke.

Union hotell i Geiranger er for øvrig langt mindre imponerende enn hotellet med samme navn i Øye i Hjørundfjorden. Denne fjorden ble jeg jo anbefalt å dra inn i av flere, og jeg stoppet på hele fire steder der, på tre av dem ble det overnatting: På Urke, i Sæbø og på Trandal. I Øye ble det bare noen timers pause, men den benyttet jeg til å rusle opp til det praktfulle hotellet for å ta en titt. Der fikk jeg med meg en kaffe og en nydelig eplekake, som jeg fikk servert nesten 45 minutter etter at de egentlig hadde stengt serveringen, så det var jo kjempeflott service!

Union Hotel, Øye

Deretter ble det overnatting i Sæbø og ny overnatting 25 minutter over fjorden, i Trandal. Sistnevnte var også en opplevelse!

Og så må jeg jo heller ikke glemme Skudeneshavn – et nydelig sted! 

Skudeneshavn

Og slik kan jeg bare fortsette å ramse opp i det uendelige – så mange fine steder og så mange fine opplevelser at det er komplett umulig å prøve å kåre noen absolutte favoritter! Hele toktet var et eventyr og noe jeg sent kommer til å glemme. At jeg skal tilbake til disse områdene og helst enda lenger nordover er det ingen tvil om.

Erfaringen fra disse månedene på tur er også at jeg ikke er i det minste tvil om at jeg fint kan bo i båt. Jeg trodde jeg kom til å savne bøkene og platene mine mye mer enn det jeg faktisk gjorde. Det vanskeligste var å ta beslutningen om å snu, og det å venne seg til et liv på landjorda i noen måneder framover. Det jobber jeg faktisk ennå med. 

Jeg er nok mer i vater på sjøen enn på land – for å si det slik. Har vel nærmest fått saltvann i blodårene nå…

Solnedgang i Fisterfjorden (Rogaland).

Kommentarer

Legg gjerne inn en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.