Det har ennå ikke blitt noen båtturer i år, men jeg tror nok årets første tur er rett rundt hjørnet. Imens har jeg begynt å planlegge noe helt annet, nemlig en liten belønning til meg selv i mars. For første gang på straks seks år skal jeg dra til en av mine yndlingsbyer, London.
Før jeg ble amputert var jeg i London og området rundt mellom to og fem ganger i året. For det meste langhelger, enten torsdag til søndag eller fredag til mandag. Noen ganger også midt i uka. Tiden gikk med til en blanding av konserter, fotballkamper og besøk i platesjapper.
Sistnevnte særlig rundt Portobello Road og i Soho. Agatha Christies «The Mousetrap» har jeg sett tre ganger – siste gang sammen med eldstedattera, og jeg har til og med sett en musikal. Ikke «Cats» eller noe slikt, men «Buddy» – om Buddy Holly.
Jeg har vært på konserter med kjente og ukjente artister som Dio, The Stranglers, Fish, Camel, KingBathMath, Carpet Crawlers, Magic Pie, Zigaboo Modeliste (fra The Meters), Pat Travers og Van Der Graaf Generator, for å nevne noen. I alt fra små pubkonserter til større konsertsaler i og rett utenfor London.
Og det har ikke bare vært London, jeg har besøkt Southampton, Beaulieu, York, Newcastle, Birmingham, Southend, Salisbury, Bath, Stonehenge og en rekke mindre steder som nordmenn stort sett ikke har hørt om, som Tonbridge, Purfleet, Aldershot, Bishop’s Stortford, Havant, Basildon, Dulwich, Ashford, Hemel Hempstead og Pitsea. De siste i forbindelse med fotballkamper på non-league-nivå.
Jeg er nemlig en stor supporter av fotballaget Billericay Town – som spiller på sjette nivå i England, utenfor det profesjonelle ligasystemet. I desember er det 25 år siden jeg så den første kampen, og siden har jeg mer eller mindre vært over dit hver sesong, opptil flere ganger hver sesong også, men nå er det altså snart seks år siden sist!
Det har skjedd veldig mye der på disse årene, og banen har blitt bygget ut med nye tribuner, større klubbhus og faktisk kunstgress så sendt som for to år siden! Så jeg er litt spent på hvordan det blir å komme dit denne gangen. Men det er i alle fall mange av de samme folka der, og jeg har blitt godt kjent med mange supportere, så det blir nok bra. Planen er å få med meg en bortekamp lørdag, en hjemmekamp med damelaget søndag og en ny hjemmekamp med herrelaget tirsdag. Da skal jeg ha kommet opp i 36 kamper med A-laget totalt, pluss seks med damelaget og tre kamper med andre lag i Billericay-paraplyen…
Du kan lese mer om klubben på de norske nettsidene som jeg lager. Jeg har for øvrig også vært QPR-supporter siden jeg var guttunge og prøver å då sett dem også innimellom, men det er nok Billericay – langt unna den pengefikserte og kommersielle profesjonelle fotballen – som er morsomst å følge med på!
Men sist gang jeg var i London var altså første helga i april 2016! Jeg og eks-rederinnen tok en langhelg i London fra 1. april og fikk med oss en kamp med Billericay Town og en tur på London Zoo. Vi skulle dra tilbake mandag 4., men Heathrow-express-toget stoppet etter fem minutter og stod stille en halvtime før det returnerte til Paddington, så det ble en ekstra natt på hotell før vi kom oss hjem.
Så når jeg nå returnerer til London andre uka i mars, så er det knappe tre uker før det har gått seks år siden sist! Så nå skal jeg feire med min første utenlandstur etter pandemien og tar den helt ut og tilbringer åtte dager i England denne gangen. Det er lenge siden jeg har vært der en hel uke, så det skal bli litt deilig! Foreløpig står det tre fotballkamper og én konsert på timeplanen, det er mulig det blir en konsert til, jeg har ikke helt bestemt meg ennå.
Direkte båtrelatert er det kanskje ikke, men jeg har klart å få med meg litt opp gjennom årene! Jeg har kjøpt litt nips til båten i Greenwich og har selvsagt tittet litt på kanalbåtene, så det er vel ikke umulig at jeg gjør noe av det samme denne gangen også! Og jeg har selvsagt vært ute på Themsen – både i en slik sightseeingbåt og i et amfibiefartøy fra andre verdenskrig! Det sist hele tre ganger, faktisk.
Duck Tours bruker nemlig amfibiefartøy fra andre verdenskrig til å kjøre en liten sightseeingrunde på land før de krysser Themsen. En helt unik opplevelse og veldig gøy! Imidlertid har det vært full stopp de siste årene, ikke på grunn av pandemien, men fordi rampen de brukte til å kjøre ned og opp fra Themsen ikke lenger er tilgjengelig på grunn av et byggeprosjekt.
De jobber imidlertid med å komme i gang igjen fra et annet sted langs elva, men foreløpig har hele selskapet en pause, så det blir nok ikke en slik tur på meg i mars.
Nå som koronarestriksjonene forsvinner er det lettere å reise utenlands. I Storbritannia kommer det etter planen ytterligere lettelser 27. februar, men som trippelvaksinert trenger jeg bare å ha et oppdatert koronapass tilgjengelig når jeg skal til England, ikke tester er nødvendige og ingen karanteregler. I skrivende stund må jeg fylle ut et skjema online før jeg drar, men det kan godt hende det kravet forsvinner før jeg skal av gårde.
I dag har jeg en plan om å komme meg ned i båten og jobbe litt videre med rydding og klargjøring, må bare gjøre meg ferdig med skiskytinga i OL først…
Related Images:
