Jeg trives best med båtlivet når det ikke er fullt overalt. Det betyr i praksis at jeg aldri tar ut ferie – i alle fall båtferie – når andre gjør det. I fellesferien jobber jeg stort sett. I år skal jeg endelig fullføre planene jeg hadde i 2020 – som ble forpurret av koronapandemien.
Det betyr at det senere denne uka er start på årets båtferie – som skal gå til Sverige – og kanskje en tur innom Danmark. Gjesteflagget til sistnevnte ble kjøpt inn allerede da jeg fremdeles hadde snekka, og i år er det store sjanser for at det blir heist!
Riktignok går jeg ikke rett ut i ferie, det blir noen dager med jobbing fra båten før jeg krysser svenskegrensa og er tilbake på «bestkysten» for første gang siden 2019.
Det er nok ganske mange nordmenn som tar den turen i år, og det har alltid vært litt spennende å dra til nabolandet, men siden jeg drar utenom høysesongen så regner jeg likevel med at det ikke blir så overfylt. Det er uansett mange – inkludert meg – som de to siste årene har oppdaget/gjenoppdaget Norge som et flott ferieland også!
De siste dagene har det vært full rulle med å få båten klar til både 17. mai og årets båtferie. Jeg er nok ikke helt i mål, men er likevel ganske klar, så det blir avgang som planlagt.
Utfordringen min er at jeg ikke akkurat er noen handyman – men er godt utstyrt med tommeltotter – sånn omtrent tolv av dem…
Det viste seg også å stemme da jeg gikk i gang med å legge dørkbelegg i båten – på egen hånd! Det gikk som det måtte gå… Underveis kom jeg til den konklusjon at det i det minste ser bedre ut nå enn slik det så ut før jeg begynte… Men det skal ikke mye til før man ser alle feilene… Heldigvis har jeg noen matter som kan plasseres strategisk… På slutten gikk jeg også litt lei, og istedenfor å åpne den siste rullen med dørkbelegg, så tok jeg bare litt forskjellig kapp og danderte på steder som man uansett ikke vil se så nøye etter.
Så er planen å ta den siste tredjedelen av cockpiten ordentlig på nytt når jeg får tid til det…
Søndag fikk jeg uvurderlig hjelp av Sunniva og Victoria og moren deres, som tok seg av utsiden av båten, som ble vasket der de kom til. Så tok de for seg kalesjedelene og fikk fjernet mesteparten av måkeskiten.
Man ser jo selvsagt at den ikke akkurat er helt ny og ren, men vi får ta en grundigere vask senere. Jeg har ikke badekar, men har fått det tipset at jeg kan kjøpe et slikt lekebassen for unger og fylle det med vann for å få bløtlagt kalesjen grundig – da skal det meste gå av.
Men det blir senere i sommer. Planen er jo uansett, som jeg vel skrev i forrige innlegg, å få en ny kalesje enten neste år eller året etter det.
Den tradisjonelle 17. mai-feiringen i båten er unnagjort – i dag er jeg på jobb og i morgen har jeg ordnet meg avspasering. Så da er det bare å sette i gang med årets båtferie. Jeg regner med avgang fredag formiddag på første etappe.
Som vanlig på denne tiden av året skal jeg oppleve det som jeg siden 2013 har kalt for vårens vakreste eventyr – festivalen We Låve Rock på Hurum. Den ble arrangert for første gang i 2013 – noen måneder før jeg fikk min første båt – og siden 2014 har jeg alltid tatt egen båt til festivalen, med noen få unntak.
I 2015 ble jeg kjørt ettersom jeg var blitt amputert måneden før og satt i rullestol fordi jeg ennå ikke hadde fått protesen – mens i fjor klarte jeg for første gang ikke å komme meg dit ettersom jeg var så forsinket hjem fra Vestlandsturen at jeg rett og slett ikke rakk fram. Det var første gang siden starten at jeg ikke fikk med meg festivalen (i 2020 og 2021 ble den koronaavlyst), så det ble med sju ganger på rad av åtte festivaler. Min åttende blir altså i år.
Vanligvis har jeg lagt meg i Holmsbu siden festivalen ble arrangert der fra 2013 til 2018, og jeg lå også der i 2019 da den for første gang ble arrangert på Grønsand Gård på Storsand. Men av praktiske årsaker legger jeg meg i Sætre i år.
Fredag starter festivalen med fire norske band i forskjellige sjangre: Dim Gray, Tusmørke, Arabs In Aspic og Elephant9. De beveger seg fra artrock via progrock til mer jazzete undertoner. Det hele avsluttes med det legendariske nederlandske bandet Focus! Ja, nettopp, de med «Sylvia» og «Hocus Pocus»! Det blir en av de få konsertene dette bandet gjør, selv om de ikke offisielt har lagt opp.
Lørdag er det en blanding av norske, nederlandske og svenske band innen rock, metal og progrock. Først ut er Oslo-bandet Infringement, deretter Lesoir fra Nederland, norske Needlepoint, norske Vitam Aeternam, svenske Hasse Fröberg & Musical Companion, britiske Demon og til slutt nederlandske Kayak. Sistnevnte gjør sin siste konsert i utlandet. De har holdt på siden slutten av 60-tallet!
Etter at festivalen er unnagjort satser jeg på å sove lenge på søndagen. Natt til søndag begynner jeg nemlig den første av fire nattevakter som skal gjøres unna før jeg har 100 prosent fri. I skrivende stund er jeg nemlig usikker på om jeg blir liggende i Sætre også natt til mandag, men jeg regner med det.
Deretter er den litt løselige planen å dra til Holmsbu ( må jo følge tradisjonen og stikke innom der i mai måned selv om jeg ikke ligger der under festivalen!), og deretter enten Holmestrand/Horten eller Son/Moss. Så skal jeg kose meg litt i skjærgården i Østfold før jeg krysser svenskegrensen i slutten av neste uke eller i begynnelsen av uka deretter.
Som vanlig har jeg ingen detaljerte planer om hvor jeg skal dra, men jeg har noen obligatoriske steder jeg gjerne stikker innom.
Det blir vel et lite besøk innom Strömstad og kanskje Koster. På Koster har jeg ennå til gode å legge til andre steder enn på Vettnet, så jeg har lyst til å legge meg i en annen havn der, hvis jeg drar innom nå i begynnelsen. Deretter har jeg lyst til å ta en stopp på Resö siden jeg ikke har vært der siden jeg hadde snekka. Jeg har også lyst på en ny stopp i Hunnebostrand, som var veldig koselig, men som jeg bare har besøkt en gang.
Utover det har jeg ingen konkrete planer, men har en del steder som jeg ikke har vært innom, men som står på lista mi. Vi får se hvordan det går når jeg først er i siget… Og så er det jo planen å kanskje prøve meg på Danmark, i det minste øya Læsø. Vi får se hva det blir til. Jeg har ingen tidsfrister eller noe jeg skal rekke, så jeg kan bare kose meg og ta meg god tid.
Turen den 17. ga jo absolutt mersmak, så jeg kan ikke vente med å komme i gang!
Related Images:
