Langsomt sørover

Bergtatt beveger seg jevnt og trutt sørover langs vestkysten av Sverige. Jeg har fram til nå overnattet lenger på hvert sted enn planlagt, men samtidig skal jeg jo kose meg, noe jeg da også gjør! Og de siste dagene har sommerværet kommet også.

I skrivende stund ligger jeg i Kungshamn like ved Smögen. I dag er planen at jeg fortsetter til Malmön der jeg tar en overnatting før jeg drar videre. Og fra da av har jeg i utgangspunktet bestemt meg for at jeg kun skal legge til i nye havner fram til jeg kommer til Kallö-Knippla utenfor Göteborg. 

For akkurat det stedet har jeg lyst til å besøke på nytt.

Og mens jeg ligger der må jeg bestemme meg for om jeg skal prøve meg på den danske øya Læsø eller ikke. Det avhenger av når jeg kommer fram dit, og ikke minst hvordan været noen dager framover ser ut.

I forrige innlegg skrev jeg at jeg etter to døgn var på vei ut til Koster, der jeg etter planen skulle prøve meg på Ekenäs. Vel, slik gikk det ikke.

Som enbeint aleneskipper har jeg en del utfordringer når det gjelder å legge til kai og brygger som andre ikke har. Og det setter noen begrensninger for hvor jeg faktisk kan legge til uten problemer.

Veldig høye kaikanter får jeg problemer med. Kanskje jeg klarer det når det er flo, men får problemer med å komme men både opp av og ned i båten når vannstanden går ned… Langsidesplassene på Ekenäs var slike høye kaier som jeg ikke har en sjanse på.

Resten av gjesteplassene var båsplasser, noe som i utgangspunktet skulle kunne gå greit. Men problemet denne gangen var at alle utriggerne var av Y-typen, slik at det ikke var mulig å gå på dem. Heller ikke på den innerste delen var det mulig å gå, og dermed måtte jeg gi opp også disse plassene.

Irriterer meg at jeg ikke tenkte å ta bilder mens jeg var der, men det glemte jeg.

Når jeg er alene om bord er det egentlig kun to fortøyningsmuligheter for meg: Langsides ved vanlig flytebrygge eller lav kai, og i båsplasser med utriggere som man kan gå på. Det tredje alternativet – det dårligste – er med baug inn og anker bak – men jeg har ikke fått tid til å kjøpe inn og montere nytt ankerrelé ennå – så akkurat nå fungerer ikke ankervinsjen.

Det som er vanskelig, for å ikke si umulig for meg akkurat nå er å legge til med bøye eller stolpe akter. Jeg vil også ha store problemer med å legge til med to akterpåler og med nedsenkbart tau. De to siste alternativene har jeg dog ikke prøvd, men jeg ser for meg at de vil bli trøblete. Hekken på båten min er veldig høy og i tillegg er jeg ikke den raskeste av meg på grunn av protesen – som også gir meg balanseproblemer. Av samme grunn er utriggere som skråner oppover mot land og ikke ligger vannrette – en utfordring for meg.

I fjor måtte jeg gi opp å fylle diesel i Hommersåk fordi utriggerne opp mot pumpene skrånet opp mot bryggekanten, og i gjestehavna i Børevigå i Stavanger fikk jeg problemer bare fordi det var et ekstra trinn opp fra den vannrette utriggeren og til kaia!

Dette er noe «vanlige» båtførere ikke behøver å tenke så mye på, både med og uten mannskap, men jeg må planlegge litt ut i fra dette.

Med mannskap om bord ville ingen av disse alternativene bydd på store problemer, men som funksjonshemmet aleneskipper er det altså vanskeligheter med flere av disse.

Siden jeg heller ikke er i toppform med tanke på den foten jeg har igjen, så tok jeg beslutningen om å snu og dra et annet sted.

Først tenkte jeg å legge meg i Kostersundet, men jeg hadde egentlig ikke så lyst til det. Selv om jeg ikke har ligget der med egen båt, så har jeg vært der med Kosterferga og før jeg ble amputert har jeg også gått fra Vettnet og ned til sundet. Og jeg hadde jo lyst å prøve noe nytt…

Jeg ombestemte meg derfor nok en gang, og satte kursen sørover gjennom Kosterfjorden. Jeg tenkte at jeg kanskje skulle ta en stopp på Resö, der jeg ikke har vært siden jeg hadde snekka, men jeg så at det skulle blåse noe opp dagen etter, og hadde ikke lyst til å ligge der i to døgn, så selv om det så helt tomt ut da jeg passerte, så hadde jeg vel på det tidspunktet allerede bestemt meg for å i alle fall komme meg over Gula Humpen.

Da kunne jeg jo fortsette videre stort sett innaskjærs helt til Kungshamn. Like greit å ha unnagjort Gula Humpen. Hadde liksom følelsen nå at jeg er kommet ordentlig inn i Sverige. De fleste stedene jeg har tenkt å kanskje stikke innom på turen, hvis det passer, er uansett sør for Bohus-Malmön.

Det ble en fin tur over en Gula Humpen i godlune. Jeg tenkte at jeg skulle legge meg i Grebbestad ettersom jeg aldri har vært der, men da jeg kom fram dit, så viste det seg at de aktuelle plassene alle var opptatt, langsides, av svære glis og noen seilbåter. Jeg kunne ha lagt meg på utsiden av den ytterste brygga, men jeg så at det uansett var ganske så langt å gå for en med dårlig fot for å komme seg inn til sentrum og fått tatt en titt. Og det kan nok hende at jeg ville ha ligget litt urolig også.

Så dermed ombestemte jeg meg nok en gang, og la til slutt til i Tanumsstrand, hvor det bare lå tre andre båter. Ganske så dyrt til å være utenom sesongen med hele 345,- svenske inkludert strøm, men jeg orket ikke å dra videre og lete på måfå etter en havn å legge meg i. Neste gjestehavn ville i så fall ha vært Fjällbacka, og der har jeg også vært før.

På grunn av været ble det to overnattinger i Tanumsstrand før jeg fortsatte videre. I tillegg hadde jeg en litt urolig mage, så jeg tok det med ro.

Etter to overnattinger kastet jeg loss ganske så nøyaktig klokka 11 – noe som er tidlig for meg å være og gikk deretter i kosefart omtrent hele tiden. Passerte Fjällbacka på god avstand og koste meg litt rundt i småøyene i skjærgården på vei videre til Hamburgsund. Jeg hadde vurdert på forhånd om jeg skulle ta en stopp eller en overnatting der. Jeg har ikke vært der siden 2016 – da jeg benyttet en avspaseringsuke på jobben til å ta en tur med snekka til Sverige.

Men så leste jeg på Hamburgsunds hjemmesiden at den brygga jeg hadde lirket meg inn på den gangen – der man ligger langsides på begge sider – ikke er åpen for gjestebåter for 30. juni! Og da skal jo jeg etter planen være tilbake i hjemmehavna! De andre mulighetene er å ligge langsides utenfor et par utsteder, til kaier med varierende høyde, og på andre siden av sundet – på selve Hamburgø – der brygga er veldig høy.

Så da jeg tøffet inn i sundet hadde jeg uansett bestemt meg for å bare dra videre, selv om jeg nølte noen sekunder da jeg så at det var veldig mange ledige plasser på den foretrukne brygga på fastlandet. Jeg vurderte å legge til bare for å ta en liten pause og se meg litt om, men valgte å fortsette videre gjennom sundet.

Litt lenger sør lå fremdeles skipsvrakene som har ligget der i mange. mange år. Er jo en skamplett på et slikt koselig sted og idyllisk sund. Synes det er litt rart at disse vrakene ikke fjernes? Har jo ligget der i årevis! Kan da umulig være bra med tanke på miljøet og forurensning?

Turen over Humparna litt sør for Hamburgsund gikk også greit denne gangen, jeg har dratt over der i verre vær med snekka. Men det som kom av vind kom fra siden, så jeg dro uansett litt til på gassen for å komme meg raskt over. 

Jeg vurderte å legge meg i Bovallstrand for å oppleve en ny plass, men valgte likevel å dra inn til Hunnebostrand. Har vært der en gang før med snekka og synes det var veldig koselig der. Og prisen for å ligge der fram til uke 25 er jo nesten en tredel av hva det kostet i Tanumstrand! Bare 61 kroner døgnet, pluss det samme for strøm. Etter uke 25 økes det til 377 kroner pluss strøm!

Aberet med Hunnebostrand er at det er langt til nærmeste dagligvarebutikk, men jeg hadde heldigvis ikke noe behov for å proviantere rent umiddelbart. Jeg sliter jo litt med venstrefoten og vil derfor ikke gå så altfor mye, i alle fall ikke uten mye hvilepauser innimellom.

Etter at jeg hadde vært på land og betalt havneavgiften la jeg merke til navnet på seilbåten som jeg lå foran – Toki . Synes det var noe kjent med det navnet og tok en prat med ekteparet om bord. Det viste seg at vi begge hadde vært på Vestlandstur i fjor, og vi fant ut at vi hadde ligget i samme havn, eller i umiddelbar nærhet, både i Farsund, Egersund og Askvoll, og jeg lurer på om jeg så dem i Haugesund også, men er ikke helt sikker. Verden er liten! De skal også videre nedover svenskekysten i år, så kanskje vi treffes igjen flere ganger også i år!

Jeg la meg på samme brygge som i 2016, bare litt lenger ut! Og som de andre gangene jeg har vært i eller kjørt forbi Hunnebostrand, som kom jaggu den blå snekka med geitene tøffende forbi! Det er visst en tradisjon dette, at han kommer tøffende når jeg er her!

Etter å ha slappet litt av i båten fant jeg ut at jeg ville prøve å gå bort til Höga Berg nord i havna, den fjellknausen som man ser på god avstand når man nærmer seg Hunnebostrand. Skulle gjort det i 2016, men det ble det ikke noe av. Det er en promenade som går langs sjøen, og ved denne promenaden er det en skulpturpark som har vært der i over 10 år. Utstillingene og skulpturene skifter hvert år.

Hunnebostrand har jo en fortid som stenhuggersted og nettopp ved Udden – som det heter lokalt – så var det et større stenbrudd, så ikke overraskende er det nettopp skulpturer i stein som for det meste utgjør utstillingene.

Jeg fikk tatt meg en tur dit og kikket litt, og satt meg ned på noen benker innimellom, for å ikke overbelaste foten. Synes det var mye interessant å se, greit å få med seg litt kultur og historie også fra stedene man besøker!

Jeg la merke til at det også går noen trapper opp til et utsiktspunkt på toppen av knausen, men med tanke på foten jeg sliter med, så valgte jeg å ikke prøve meg på det denne gangen. Så har jeg noe til gode til neste gang jeg er her. Da forhåpentligvis med bedre fot også!

Jeg har jo slitt med venstrefoten etter mine to London-besøk i mars og april. Jeg gikk rett og slett mer enn foten tålte og et sår jeg har etter stortåa som ble amputert bort sommeren 2015, begynte å blø. Så jeg har tatt noen sykedager og jobbet litt hjemmefra den siste tiden før ferien, for at foten skulle bli bedre.

Jeg bruker sandaler nå, ikke joggesko, sånn at hvis venstrefoten hovner opp fordi jeg går for lenge, så vil ikke såret begynne å gnisse mot skoen og begynne å blø. Jeg bruker også sokker i sandalene – dog diskret svarte og ikke hvite tennissokker! – selv om det er fyfy i følge motepolitiet. Forklaringen er enkel: På høyrefoten har jeg jo en kunstig plastfot og på venstrefoten mangler jeg stortå samt har en bandasje som det ikke skal komme støv og skitt i.

Så jeg må ta det forsiktig og unngå veldig lange spaserturer.

De fleste butikkene og restaurantene i havneområdet så ut til å bare være åpne lørdager og søndager foreløpig. Hovedsesongen har jo ikke begynt ennå. 

Jeg valgte å spandere på meg litt middag før jeg gikk tilbake i båten, og valget falt på Bella Gästis – som tydeligvis er den eneste restauranten her med helårsåpent, i alle fall en av de få. Var ganske koselig der med hyggelig personale.

Det er en a la carte-restaurant, så porsjonen med den klassiske fish-and-chipsen jeg valgte var ikke veldig stor, men dæven så godt det var! Pommes fritesen var perfekt – og fisken også! Det hele ble toppet med en hamnøl fra Smögenbryggar’n – som også var veldig god.

Ble fristet til å ta en dessert med varm rababra innkokt med vaniljestang og flytende hvit sjokolade med nøtter! Smakte helt himmelsk – noe av det beste jeg har smakt! Lenge siden jeg har smakt rabarabra – husker med glede den rabarbakompotten som bestemoren min lagde, har aldri smakt noe slikt siden da.

Med en kaffe i tillegg ble det totalt 429 svenske kroner for herligheten, men jeg ble mett og fornøyd, og som sagt smakte det kjempegodt. Absolutt mulig at jeg spiser her neste gang også… Måtte dog ta litt insulin da jeg var tilbake i båten, for den desserten var søt!

Jeg ble to døgn i Hunnebostrand også, før jeg dro videre til Kungshamn. Men jeg tenkte jeg skulle skrive om Kungshamn i neste innlegg!

Related Images: