Tennis, fotball og bryllup i Kungshamn

Det fine sommerværet jeg skrev om i forrige innlegg er nå blitt avløst av noen dager med regnbyger, men fortsatt er det mildt. Og mot slutten av uka skal det bli bedre. Og jeg tøffer fortsatt lenger sørover på “bästkysten”.

Jeg ble jo liggende et par døgn også i Hunnebostrand før jeg tok den relativt korte etappen videre til Kungshamn.

Ferden gikk dermed gjennom Sotekanalen (eller Sotenkanalen som flere også skriver).

Nok en gang var jeg tidlig oppe og kastet loss fra Hunnebostrand klokka 10! En time tidligere enn forrige etappe! Veldig uvant å være inne i ny havn før klokka 12, for å si det slik…

Men samtidig, særlig i helger og etterhvert som juni skrider fram, så er det en fordel å kunne være tidlig ute hvis man skal ha plass i en gjestehavn.

Når man betaler for et opphold i en gjestehavn går oppholdet gjerne ut rundt klokka 12, så da er det gjerne flere båter som drar litt før den tiden for å komme til neste havn til rimelig tid. Når man tøffer rundt på båtferie utenom fellesferien bruker det ikke være noe stort problem, men man får jo mer ut av dagen og kanskje også en bedre plass å legge til hvis man starter litt tidligere enn sent på ettermiddagen…

Det ble jo en kort etappe da, gjennom Sotenkanalen og deretter gjennom Pinan, ut i Hasselösund og over til Kungshamn. Tok en time og 20 minutter med en gjennomsnittsfart på 2,9 knop! Gikk jo spesielt rolig gjennom kanalen med 5 knop som grense, og gjennom Pinan med 3 knops grense. Bruker ikke mye drivstoff med slik fart!

Pinan – også kalt for “Tjuvhålet” – ble jeg tipset om da jeg dro på min lengste Sverigetur med snekka i 2017. Det er en liten trang renne/kanal mellom Hasselösund och Grindholmen like før man kommer til Hasselösund/Kungshamn/Smögen etter at man er ferdig med Sotekanalen. Den ble sprengt ut og gravd ut mellom 1911 og 1912. 

Det er både trangt og grunt der, og på slutten når du kommer nordfra, så gjlr den en nesten 90 graders sving til babord, og dermed er du ute i Hasselösund. De største båtene kan nok ikke gå gjennom der, og for seilbåter er det også utelukket på grunn av dybden, selv om det ikke er noen bro der.

Jeg har faktisk ingen bilder fra Pinan i år, ettersom jeg satte mobilen på stativ og filmet istedenfor! Så bildet under er fra arkivet!

Gjennom Pinan med nybåten i 2019

I Kungshamn har jeg vært to ganger før, og det er en større ICA-butikk like ved havna, så det er greit å proviantere litt der. Der er det også en Thai-restaurant med meget god mat!

La meg langsides på den vestligste ytterste bryggen, kanskje ikke den beste plassen, men det var ikke meldt særlig vind, og flytebryggen inne i det mer beskyttede området bak moloen lå det Y-bommer, som jeg ikke klarer av alene. 

Kungshamn er et ganske rolig sted og det var bare en håndfull gjestebåter mens jeg lå der, men den er samtidig en litt mer livlig havn med fiskebåter og trafikk av passerende båter.

Jeg la meg rett utenfor en restaurant som så ut til å være stengt for godt, men som jeg senere så åpnet på kveldstid. Litt lenger bort var det  en trubadur som drev med soundcheck, så jeg regnet med at det kom til å bli livlig der i løpet av kvelden.

Det fikk jeg rett i, men det viste seg at det antakelig bare var et lokale som var leid ut, for det viste seg nemlig å være en bryllupsfest der sånn etter hvert i løpet av ettermiddagen, kvelden og natta! Dans på brygga, litt varierende karaoke og taler fikk jeg med meg, og selv etter at de trakk inn i selve lokalet hørte jeg musikken ganske tydelig.

Ved siden av trubaduren som sang litt innimellom, så ble det etter hvert disco ut over natten. Heldigvis var det musikk som jeg likte, hverken rap, hiphop eller disco, men alt fra Abba, Aha og Ace of Base til The Tramps, Gloria Gaynor og dess like. Jeg må ha sovnet mens de holdt på, for da jeg våknet i halv fem-tiden for å tisse(!), så var det helt stille der.

Men før bryllupsfesten satte i gang rakk jeg å handle litt, samt oppleve et lite mini Tresfjord-treff på bryggekanten da en annen Tresfjord 29 kom innom for å fylle vann. Et hyggelig lokalt par som visste seg å kjenne en svenske som jeg har blitt kjent med på båtforumet, og som hjalp meg masse da jeg var i området med snekka mi for første gang i 2017!

Vi begynte å snakke båt selvsagt, og da han nevnte en nylig oppussingsjobb han hadde gjort i byssa, så ringte det en bjelle hos meg, for han hadde postet bilder av det på en Tresfjord-gruppe på Facebook for en knapp time siden! Verden er av og til ganske så liten! 

Båten deres har navnet “Vare’vi” – altså “Hvor er vi” – herlig navn!

Det ble etter hvert slik at jeg valgte å bli i Kungshamn et døgn til. Planen var egentlig å dra over til Bohus-Malmön på søndagen, men det jeg ikke hadde tenkt på var at det var pinsehelg akkurat denne helga.

Selv om det var nok av plass i Kungshamn, så viste webkameraet at det var fullt på favorittplassen min på Malmön, i Fiskhamnen, og rapporten fra båtkollega Lars om bord i Trudelutt – en Saga 27 – fortalte at det var fullt også på den andre gjestehavna på øya, der han lå.

I tillegg til dette var mandagen Sveriges nasjonaldag, så han regnet ikke med at det ville bli plass i noen av de to gjestehavnene før utpå ettermiddagen på lørdag.

Jeg ble altså derfor liggende til mandagen.

Etter den første natta stakk jeg opp til den allerede nevnte Thai-restauranten tidlig søndag ettermiddag og kjøpte med meg litt take away som smakte himmelsk. Jeg fulgte deretter litt med på en viss tenniskamp i Frankrike der en viss Ruud var i aksjon…

Jeg fikk for øvrig besøk av nok en båtkollega som jeg kjenner fra båtforumet og som traff meg i Strömstad for noen år siden – mens jeg hadde Nidelven hvis jeg husker riktig. Fikk en koselig prat også med ham. De lå med en seilbåt lenger bort i havna. De holder til i Sarpsborg, men har båtplass i Lysekil.

Det er mange ganger jeg har overveid å flytte litt østover, kanskje til Fredrikstad. Det må jo innrømmes at etter å ha holdt til i Oslofjorden i så mange år, så begynner den å føles som mer og mer en ren transportetappe. Det er jo først etter at man er ute av Drøbakssundet at den virkelige moroa begynner! Eneste skjærgård man kan snakke om lenger inn er å tøffe mellom Osloøyene eller kanskje helst over til Bæreum/Asker, da har man noen øyer og fjorder å tråkle seg gjennom.

Kommer man seg ut av Drøbakssundet har man Hvaler på den ene siden av fjorden og Hvasser på den andre…

På kvelden var det fotballkamp som jeg også fikk med meg, med et langt bedre resultat for oss nordmenn enn tennisen, og deretter gikk jeg til sengs i akterlugaren i det som ble en langt roligere kveld og natt enn natta før!

På mandag ventet jeg til ettermiddagen mens jeg fulgte med på webkameraet på Malmön, og når båtene ganske riktig begynte å forsvinne derfra, så kastet jeg loss og satte kursen mot øya klokka 15!

Opprinnelig hadde jeg tenkt å legge til på favorittplassen, men jeg lurte litt på om jeg kanskje skulle legge til i den andre gjestehavna på øya, både for å følge planen min om å oppsøke nye steder og havner, og for å hilse på Lars og kona, som jeg ikke har hilst på siden jeg var på disse traktene i 2019.

Og da Lars kalte meg opp på VHFen og sa at han var eneste gjestebåt som lå på marinaen (som ikke har noe webkamera), så bestemte jeg meg for å dra inn der istedenfor.

Han sto da også klar og tok imot tampen og etterpå ble det en lang og koselig samtale med han og kona. De har besøkt denne havna i over 25 år og vet alt som er verdt å vite om stedet. Havneverten viste seg å holde til i en eldre Saga 29 (tror det var det) og hun og mannen har visst vært havneverter der i minst like mange år. 

Her er det ingen automat å betale med, så det måtte gjøres hos henne. Helt grei pris på 200 kroner og adgang til toalett og dusj uten noe ekstra å betale.

Jeg måtte jo ta en tur rundt havneområdet for å se meg om, og det besto av en blanding av nybygg som, hvis jeg forstod det riktig hovedsaklig var omsorgsboliger, samt tradisjonelle eldre hus og mange båthus. Jeg kom også over en Coop-butikk som faktisk var åpen og handlet inn litt kos til kvelds.

Denne marinaen så også ut til å ha et voldsomt antall med Storebro-båter i alle størrelser og modeller. Det lå en ved brygga jeg lå fortøyd ved, og minst fem på den andre brygga. Lenger inn lå det også enda flere, men jeg kom litt ut av tellinga! Her ville nok min båtvenn Erik – som selv har en Storebro – gått rundt og kikket i timesvis!

Det ble med en overnatting på Malmön denne gangen, og i skrivende stund ligger jeg på Gullholmen. Nok en ny havn for meg. Her er det så mye å skrive om at det får bli i neste innlegg, men jeg kan røpe at dette må være et av de vakreste stedene jeg har besøkt med båten her i Sverige hittil.