Jeg har ikke ofte hell i spill. Mye kan selvsagt skyldes at jeg ikke spiller pengespill i det hele tatt. Kan telle på én hånd de gangene jeg har levert en Lotto-kupong, og det må da være minst 15 år siden sist. Jeg vant en radiomikrofon på en messe en gang på slutten av 80-tallet og på den lokale brannstasjonens Åpne Dag for minst 4-5 år siden – om ikke mer – vant jeg en høytrykksspyler. Den har siden da ligget uåpnet og ubrukt i en etterhvert ganske falmet pappeske. Fram til i dag.
For i dag søndag fikk jeg faktisk endelig bruk for den! Og det i forbindelse med at jeg vasket båten! Siden båten ligger i båsen på sjøen og ikke tas opp for i midten av juni, var vaskesjauen jeg skulle gjennomføre denne søndagen kun konsentrert om det over vannlinja,for å ikke si fenderlista. Og her skulle høytrykkspyleren endelig komme til nytte!
Vel, det gikk ikke helt som planlagt…
Vel nede i båten begynte jeg med å ta fram flaska med Aceton for å få fjernet de siste restene av det gamle registreringsnummeret på båten. Har planlagt å sette navnet på båten på samme sted, og uansett ser det ikke så veldig fint ut med noen svarte plastrester av gamle bokstaver og tall der.
Hadde såvidt prøvd litt dagen før, og det virket som om det gikk bra, men da hadde jeg ikke tid til å fortsette og sluttføre seansen, så derfor startet jeg med det nå. Må jo uansett ha vekk dette før jeg kan vaske og polere båten.
Det hele gikk som en lek! Etter knappe 25 minutter var bokstavene borte og limrestene likeså. Må sukke litt oppgitt over tanken på fyren på Jernia på Nesodden lørdag, som ville ha meg til å kjøpe en avgassmaske til godt over 500 kroner fordi han sa jeg trengte det til denne jobben…Glad jeg ikke kastet bort pengene på det!
Selv om bokstavene nå er borte så ser man helt tydelig hvor hvit gelcoaten under bokstavene opprinnelig var! Om grundig vask og polering kan gjøre gelcoaten like fin og hvit tviler jeg litt på…
Jeg hadde kjøpt en flaske med Nano Polish fra SeaJet, som hadde fått godt skussmål i en test jeg hadde lest i Båtmagasinet, og bestemte meg for å ta en liten test før jeg begynte på utsiden. Jeg tok derfor og ryddet dashbordet i cockpiten, vasket det grundig med Båtvask, brukte Hugos på noen vanskelige flekker, og tok deretter litt Nano Polish på kluten og satte i gang. Fulgte instruksjonene på flasken og var ferdig ganske raskt.
Synes selv at resultatet ble veldig bra på glassfiberen innvendig. Vet ikke helt om den kan direkte sammenlignes med den utvendig, men synes det var greit at jeg prøvde meg på et slikt område som ikke alle og enhver kan se, for å teste ut hvordan jeg gjør det, hvor mye jeg skal påføre og slike ting. Synes selv at det ble veldig bra og var fornøyd med meg selv! 🙂
Uansett, hadde fått rådet om å starte vaskingen på båten utvendig med flaske og mikrofiberklut. Det skulle duge på overbygget ifølge de som kan dette, mens høytrykksvaskeren kunne jeg bruke når jeg skulle vaske selve dollbordet, for der fester skitten seg grundig i antiskli-belegget.
Jeg var utstyrt både med SeaJets Båtvask Ekstra og med en Black Streak Remover for de litt vanskelige stedene. Men jeg innså fort at her måtte nok sterkere lut til. Båten er nemlig ganske så skitten, og selv om jeg gnukket og gnikket så var det tydelig mer skitt igjen.
Noe hjalp det selvsagt, men ikke i nærheten av godt nok, mener jeg. Jeg prøvde meg noen andre steder på båten også, ikke bare der jeg nettopp hadde fjernet bokstavene og tallene fra gamle dager, og resultatet var det samme: Mye skitt forsvant, men mye ble også igjen.
Jeg bestemte meg derfor for å ta fram høytrykkspyleren, for det var tydelig at her måtte jeg nok bruke den for å få bukt med skitten. Dermed ble eska den lå i åpnet for første gang siden jeg vant den i lotteriet på brannstasjonen – og det var ikke fritt for at jeg tenkte litt på låta til Øystein Sunde «Kjekt å ha» (det kommer sikkert til nytte en vakker dag…) når jeg pakket ut utstyret. 🙂
Det gikk greit å sette det sammen, og jeg fant fram landstrømkabelen og hoppet opp på kaia igjen for å gå mot strømuttaket og krana.
Men da oppdaget jeg at det kanskje ikke var så lett likevel. For slangen på kaia manglet jo det koblingsstykket som hageslanger vanligvis har, og noe sånt hadde jeg jo ikke med meg, sp da var det bare å pakke ned utstyret og innse at vasken måtte vente til dagen etter, for her måtte jeg avgårde til Clas Ohlsson etter jobb og kjøpe inn en slik overgang!
Tilbake i båten satte jeg meg ned og gikk over motoren en gang til, og plutselig oppdaget jeg endelig hvor sjøvannspumpa med impelleren lå! Det klødde skikkelig i meg etter å ta gjennomgangen og rengjøringen av motoren nå, ettersom jeg ikke fikk vasket båten som planlagt, men jeg trenger jo faktisk den samme delen til ferskvannsslangen som jeg trengte til høytrykkspyleren når jeg skal kjøre gjennom ferskvann og systemrens i motoren, så også det ble lagt til side.
Jeg bestemte meg likevel for å ta en titt på hvordan den ene sinkanoden som er montert i motorblokka så ut. Det er tre slike tæresinker totalt på motoren min, men de andre to er mer kronglete å komme til, så jeg bestemte meg for å prøve på den lettest tilgjengelige før jeg dro hjem, bare for å se.
Mutteren på blokka satt skikkelig fast, men jeg fikk endelig løsnet den og dro den ut. Og fikk helt sjokk! For denne sinken kan da ikke ha vært byttet på mange år slik den så ut? Det var i alle fall min første tanke. Men jeg vet jo ikke så mye om motorer, så jeg slengte ut et bilde og et spørsmål på Nidelvklubben på Facebook, og fikk et par beroligende meldinger tilbake: Joda, det var nok på tide å få byttet den ut, men det ser jo helt tydelig ut til at den virker!
For på saltvannskjølte motorer er det svært viktig med slike sinkanoder. Saltet i sjøvannet tærer jo selvsagt på motor og metaller, og derfor har man disse sinkanodene slik at tæringen går på sinken istedenfor på motoren. Det er vel omtrent slik jeg har oppfattet det i alle fall.
Men gjett om jeg skal sørge for å få bytte de andre to i morgen også! Da skal jeg også sette inn et sjøvannsfilter.
Mer om det får dere nok lese om i et annet innlegg!
Related Images:
