Jeg tror jeg har blitt Nidelv-frelst!

Etter søndagens båttur med Steinar om bord i en Nidelv 24 sammen med to av ungene mine, så tror jeg ikke lenger det er noen tvil om hvilken båt jeg vil gå for.

Koste meg vanvittig på turen og det var tommelen opp fra snart-14-åringen og 16-åringen også!

Som jeg tidligere har nevnt ble jeg kontaktet av en bruker på forumet til baatplassen.no etter at jeg hadde stilt en del spørsmål om snekketypen Nidelv 24. Han tilbød seg å ta med meg på en tur i sin Nidelv 24, for at jeg skulle få en føling på hvordan det var om bord.

Som sagt, så gjort, og rundt klokken 13 i dag møtte jeg og de to yngste barna mine opp på Oksval brygge. Opprinnelig var det snakk om å møtes på Kavringen, men Oksval er mye nærmere meg, så vi endte opp med å møtes der.

Jeg så at det var en viss skepsis hos yngstejenta da hun så snekka og skulle om bord, men skepsisen gikk fort over da vi satte i gang, og hun koste seg like mye som vi andre.

Turen gikk i en marsjfart på rundt 6 knop og fra Oksval brygge passerte vi Nesoddtangen, tok en tur innom Kavringen og endte opp ved Steilene før vi snudde og kjørte tilbake samme vei.

Under turen fikk alle tilbud om å prøve å styre båten, og guttungen på 16 var førstemann ut, mens jentungen etter å ha tvilt litt bestemte seg for å ta turen som passasjer. På hjemveien fikk far selv også prøve roret.

Imens gikk snakket om båttypen, kahytt, septiktank, dobruk, sjøgang, vær, drivstoffforbruk, motorer, ekkolodd og GPS osv.osv. Skipper Steinar delte villig vekk av sine erfaringer med båten og kom med gode råd, og ungene fikk også oppleve litt bølger fra siden og noe lettere rulling uten at de fikk vannskrekk av den grunn.

Selv koste jeg meg gløgg i hjel fra samme stund jeg tok mine skritt om bord i båten, og mange minner fra barndoms- og ungdomstiden kom sterkt tilbake sammen med sjøluften og den lille vuggingen til båten.

Å kjøre langs Nesoddlandet var en liten opplevelse i seg selv, og om jeg noengang har hatt noen tvil om båtkjøp, så ble siste rest av den tvilen gravlagt en gang for alle under den omtrent to timer lange turen.

Om jeg har hatt noen tvil når det gjelder farten, så forsvant den tvilen også. Jeg synes seks knop var akkurat passe, og innså fort at noe behov for noe mer har jeg ikke.

Dette passet meg akkurat som hånd i hanske, faktisk opplevde jeg at båten gikk raskere enn jeg hadde trodd på forhånd. Jeg hadde liksom forestilt meg en slags sneglefart, men opplevde det ikke på den måten. Nå var også både vær og vind snille mot oss. Riktignok var det ikke noe sol når vi dro (den kom ikke før vi var i land igjen…), men det var ikke kaldt heller.

Vi tok av den bakre kalesjen, men hadde den over førercockpiten åpen og selv synes jeg det var flott vær og akkurat passe. Ingen av oss frøs og med medbragt kakao på termos var ungene fornøyde.

Skipper Steinar delte kaffe med meg, og dermed var jeg fornøyd også, der jeg satt foran ved roret og styrte med kaffekoppen plassert i holderen ved siden av.

Tankene gikk til hvordan dette ville bli neste år, og det er overhodet ingen tvil hos meg nå!

Nidelven virket som en veldig koselig båt, og jeg likte løsningene om bord. Båten var av den nyere modellen (fra 80-tallet) med u-sofa bak, og selv om jeg har sett at noen Nidelv-entusiaster er litt negative til den løsningen og mener at den tar for mye plass, og foretrekker den rette sofaen fra de tidligere modellene, så synes jeg det var en helt OK løsning.

Koselig å kunne samles rundt bordet akter også!

Tilbaketuren gikk knirkefritt og etter at vi hadde vinket farvel til Steinar som tok fatt på en rundt 2,5 timer lang tur tilbake til Hurum (!) så snakket jeg og ungene litt sammen mens vi ruslet oppover.

Begge var positive og noe mer overbeviste enn de kanskje hadde vært på forhånd. Spesielt var jentungen fornøyd, og fortalte at hun hadde slappet så godt av bak der at hun nesten hadde sovnet litt. 😀

Guttungen tror jeg gleder seg mest til fisketurer, og det skal det bli mye av! Jeg tror ikke at jeg kommer til å få problemer med å få ungene med meg på turer på fjorden til sommeren, og selv vil jeg benytte enhver anledning til å komme meg ut. Som skipper Steinar også var inne på, så er Nidelv 24 også passe stor til å kunne håndteres av én person alene, slik at det ikke er noe problem å komme seg ut på tur alene hvis ingen andre vil være med.

Jeg får si tusen takk igjen til Steinar. Jeg synes det er fantastisk at han inviterer en vilt fremmed gubbe til en tur med snekka si, og han var jo like hyggelig som jeg regnet med at han ville være ettersom han kom med tilbudet! 😀

Dette ga absolutt mersmak, og jeg gleder meg skikkelig til å komme i gang!

Flere bilder fra turen kan du se her, og i løpet av mandag kommer det også en liten videosnutt. Jeg filmet litt med iPhonen, og skal sy dette sammen til en video. Blir nok ikke all verdens kvalitet, men greit nok, skal jeg tro!

Related Images: