Mitt forrige innlegg omhandlet to forskjellige havner. Slik hadde jeg tenkt å gjøre også denne gangen, men så viste det seg at jeg skrev så mye at dette innlegget likevel kun handler om et sted. Og stedet er Mollösund – som jeg hadde tenkt å besøke sist jeg var på disse kanter i 2019, men valgte å dra forbi.
Mollösund ligger ganske nær den forrige havna jeg lå på, Käringön, og det tok meg knappe 50 minutter å dra dit i dieselforbruksvennlig tempo.
Været har vært veldig ustadig på denne reisen hittil, med både varme sommerdager og speilblank sjø, samt regnbyger og kraftig vind. Det skulle da også blåse en del da jeg skulle dra over til Mollösund, men det viste seg å være mye mindre enn meldt. Det er nemlig et kort stykke av overfarten som går i ganske åpent farvann, men den delen av den korte turen forløp helt greit.
Mollösund er en veldig godt beskyttet havn, men jeg var litt spent på forhånd ettersom det ikke er webkamera der. Men den har tre steder hvor man kan legge til langsides, mens det ellers er fotøyning i faste tau. Det siste er litt vanskelig for meg å klare når jeg er alene i båten.
Jeg må nemlig da gå sakte inn med baugen mot bryggekanten, løsne tauet som henger der (hvis jeg har forstått det riktig – har aldri prøvd dette før), fortøye raskt i baugen og dra tauet akter og fortøye og stramme det til der. Det er nemlig festet til bunnen. Når jeg er alene om bord og har noe redusert balanse og fart, så er det, akkurat som å bruke bøye, litt vanskelig for meg.
Så derfor har jeg valgt ut flere havner som har de beste fortøyningsmulighetene for meg med de begrensingene jeg har.
Da jeg kom fram viste det seg at de plassene helt innerst, som ligger best beskyttet, alle var opptatte. Jeg valgte derfor å legge meg bak en motorseiler med sveitsisk flagg som lå fortøyd til en litt høy brygge. Jeg kunne også ha lagt meg langsides til en brygge som ligger langs innløpet, men tenkte at det kunne bli litt slitsomt.
Å legge meg inntil kaia jeg valgte gikk helt fint, og jeg fikk fortøyd uten problemer. Den var litt høy, men ikke verre enn at jeg fint klarte å komme meg opp på kaia og ned i båten med krykka til hjelp.
Siden det var meldt at det skulle blåse opp ganske tidlig på formiddagen hadde jeg startet grytidlig til meg å være. Jeg kastet nemlig loss fra Käringön allerede klokka 06.20 om morgenen – jeg som vanligvis har problemer med å komme meg av gårde før klokka 12… Av den grunn lag jeg meg til å sove med en gang jeg var fortøyd!
Da jeg våknet sånn ved 14-tiden var motorseileren foran meg borte. Det var også samtlige av de båtene som lå på det stedet jeg egentlig hadde tenkt å legge meg. Men jeg var fornøyd med hvor jeg lå, og de kaiene så ut til å være omtrent like høye som den jeg lå ved, så jeg valgte å bli liggende og stakk på land for å se meg rundt og finne butikken. Jeg var på den siste Pepsi-Max-flaska siden jeg ikke hadde fptt kjøpt noe på Käringön (der butikken ikke hadde Pepsi-Max) og ville derfor bunkre opp litt.
I tillegg var det grå regnværet fra morgenen av erstattet med blå himmel og sol!
Jeg benyttet også muligheten til å se meg litt rundt på veien til butikken – som lå i passende gåavstand til meg – og havnet innom en liten båtutstyrsbutikk som viste seg å ha mer klær enn båtutstyr. Jeg så nemlig etter en ganske så solid karabinkrok etter å ha fått et god tips fra kapteinen på Trudelutt – som viste meg hvordan han hadde ordnet seg med tanke på å få festet fortøyningstauet til bøyer akter.
Hans løsning tror jeg ville kunne fungere fint for meg også, men da trengte jeg et langt tau og en stor karabinkrok. Butikken hadde ingen av delene, så foreløpig får jeg ikke prøvd dette ut i praksis… Så det endte med at jeg bare kjøpte et souvenir-handlenett!
Da jeg kom tilbake fra butikken (i Tempo-kjeden) kom det en svensk seilbåt inn i havna. De bestemte seg for å legge seg foran meg, så da satte jeg nettet på kaia og hjalp til med tampen. Da så jeg samtidig at det sto oppslag om at kaia jeg hadde lagt meg til var for båter over 12 meter…
Ups…
Men det hyggelige eldre ekteparet om bord kunne fortelle meg at de hadde ligget der flere ganger uten problemer – båten deres var 11 meter lang (og min er på 8,8 meter). Og skulle det komme en stor skute inn som absolutt ville legge til der vi lå, så var det jo bare å flytte seg.
Så da ble jeg liggende. Jeg skulle uansett bare overnatte der ei natt.
Etter å ha spist litt frokost tok jeg en ny tur i havneområdet, denne gangen i motsatt retning av hvor butikkene jeg hadde vært innom lå. Her i Mollösund fant jeg faktisk hele to steder som faktisk var åpne! Men så var det jo fredag også, og de fleste restauranter og kafeer har åpnet i helgene nå i forsesongen. Det er først ved midtsommer at de begynner å ha åpent hele uken.
Bak restauranten lå for øvrig serviceanlegget til gjestehavna, lengst borte fra der jeg hadde lagt meg selvsagt. Det så rent og pent ut, om enn av standard utførelse. Men vaskesystemet synes jeg var veldig tungvint. Utenlandske gjester ( som ikke har Swish – svenskenes Vipps) kunne nemlig betale via en app – noe som jo er bra – men i motsetning til alle andre apper for gjestehavner som jeg har vært borte i, så måtte man betale for selve appen i tilegg til vask og tørk. Det synes jeg var veldig unødvendig! Nå har jeg foreløpig ikke noe stort klesvaskbehov da jeg har tatt med meg en god del klær og i tillegg vasket i Strömstad, men jeg tror ikke jeg ville ha benyttet dette systemet uansett.
Jeg leste allerede i 2018 at man jobbet for å tilby en løsning for at nordmenn kan bruke Vipps i Sverige og svenskene Swish i Norge – men det har ikke skjedd ennå!
Etter denne første rundturen slappet jeg litt av i båten før jeg tok en siste tur på tidlig kveldstid for å knipse bilder fra et utsiktspunkt. På vei til dette utsiktspunktet gikk jeg forbi kirken og kirkegården i Mollösund. På forhånd hadde jeg blitt tipset om akkurat denne kirkegården. Den har nemlig en bue ved inngangen med ordene «Tänk på döden» – oppløftende… Nei!
Så den måtte jeg jo bare ta bilde av!
Deretter kom jeg meg opp til utsiktspunktet der man kan se langt ut i Kattegat/Skagerak. Ved utsiktspunktet er det også en statue av en fiskerkone som skuer utover sjøen mens hun venter på mannen sin. Eller kanskje sønnen sin. Eller begge. Det var et tøft liv for noen få hundre år siden, så i mange tilfeller hendte det at hun tittet forgjeves, for å si det slik.
Utsikten var jo helt fantastisk omtrent i alle retninger!
Fram til nå var jeg egentlig ikke så veldig imponert over Mollösund, som flere båtfolk har skrevet veldig pent om, men på turen tilbake til båten klarte jeg å forville meg inn i det eldre området av tettstedet. Der snublet jeg over noen trange, brosteinsbelagte gater og en rekke koselige hus, både eldre og noen nyere.
Og dermed kom den idyllen jeg hadde lett etter fram for alvor! Riktignok holder jeg fortsatt en knapp på Gullholmen og Käringön som øverst på skalaen over de nye stedene jeg har besøkt på denne båtferien, men denne delen av Mollösund gjorde at også dette stedet gjorde et lite byks opp på lista!
Det første huset jeg stoppet opp ved trodde jeg først var en butikk. Og det var for så vidt riktig, bare at denne butikken stengte i 1966.
Siden da har den imidlertid stått uforandret og er nå et museum – som jeg dessverre ikke fikk besøkt siden det kun er åpent i hovedsesongen!
Jeg har lyst til å komme tilbake hit en gang det er åpent, for inni butikken er altså alt, inkludert varer, som det var da den stengte i 1966! En liten sniktitt fikk jeg dog tatt gjennom butikkvinduene!
Etter denne lille omveien tilbake til båten var det på tide å ta en tidlig kveld. Jeg skulle ikke langt dagen etter, men ville dra tidlig også da, ettersom det ustadige været fortalte at det kom til å blåse kraftig opp de nærmeste dagene.
Og selv om værmeldingene ikke har slått til helt ennå, så har det vært mye som har vært riktig også. Været har uansett vært veldig ustabilt, så da er det greit å ta de sjansene man får til å komme seg videre.
Og det stedet jeg da havnet på, ble jeg da også liggende i tre dager mens uværet og kulingen raste seg ferdig.
Men det skal jeg fortelle om i neste innlegg! Takk for at du leste helt hit!
Related Images:
De faste akterfortøyningene skal være festet i land. Ikke løsnes. Ta bare tak i tauet, følg det akterover og fest det stramt akter slik at det trekker båten ut fra brygga.
Ja, der ser du hvor lite jeg vet! Men kan uansett virke som litt problematisk for meg å klare helt alene.
Men med litt trening og gode vindforhold, kanskje!