En holme og en øy

På grunn av værmeldingene som varslet at det skulle blåse ganske så kraftig opp i løpet av dagen, ble avgangen fra Mollösund også foretatt ganske så tidlig om morgenen, om enn litt senere enn dagen før. Målet for neste etappe var Klädesholmen.

Jeg dro av gårde litt over halv åtte om morgenen, over en time senere enn da jeg dro fra Käringön og til Mollösund. Etappen til Klädesholmen gikk gjennom idylliske Kyrkosund og deretter forbi Skärhamn – som er en av de større havnene i området – og ut til Klädesholmen som fram til midten av 80-tallet var en øy uten veiforbindelse, men som da fikk bro til fastlandet.

Denne strekningen har jeg ikke dratt før ettersom jeg i 2019 dro via Stenungsund både på tur og retur. På innsiden av både Tjörn og Orust.

Litt research på forhånd hadde jeg gjort også denne gangen, så jeg visste at det var vanlige gangbare utriggere i gjestehavna, og jeg satset på at det var ledig plass der, noe det viste seg å være. Der lå det nemlig kun en eneste båt! Og de dro kort tid etter at jeg kom, så en stund var jeg faktisk eneste gjestebåt i havna.

Det var fortsatt utenfor sesong når jeg var på besøk. Jeg ble liggende der i tre døgn ettersom det de kommende dagene blåste opp til kuling utenfor. Og det fristet ikke.

Men jeg fikk problemer med å få betalt for meg ettersom de kun benytter det svenske Vipps-systemet her, noe vi nordmenn ikke får benyttet. Ifølge andre båtkolleger skulle det komme havnevakter med betalingsterminal rundt for å ta betaling, men dette gjelder nok kun i hovedsesongen, for jeg så ikke snurten av folk!

I ettertid har jeg sendt en epost til havnesjefen og spurt om de har en bankkonto jeg kan betale til. Hadde jeg kun ligget der ei natt ville jeg antakelig ikke har brydd meg, men når jeg ligger der tre netter så får jeg litt dårlig samvittighet, selv om det strengt tatt ikke er min skyld at jeg ikke får betalt.

Aberet med Klädesholmen – sett fra mitt synspunkt – er at det er ganske så langt å gå fra gjestehavna og til nærmeste butikk, tok meg vel nesten en halvtime med dårlig fot. Jeg kunne ha lagt meg longside på andre siden av bukta, men da ville jeg ligget rett utenfor en restaurant med påfølgende bråk og spetakkel…

Nå viste det seg dog at den ikke var åpnet for fullt ennå, men det var et par lukkede selskap der mens jeg lå der, blant annet en bryllupsfest (igjen!) den første kvelden. Jeg tror også jeg ville ha ligget litt mer utsatt til med tanke på uværet. Så jeg ble liggende i båsen.

Jeg fikk etter hvert selskap i båsene, både av svensker, tyskere og nederlendere. En seilbåt med svensk flagg – men med polakker om bord – ble liggende ved siden av meg to av dagene. Det viste seg at de hadde bodd og jobbet i Sverige i mange år og snakket godt svensk, men snakket polsk seg i mellom. En av dem hadde jobbet på skip før og kjente godt til Oslo og Oslofjorden.

Den siste dagen jeg lå der dro en ganske så stor svensk seilbåt noen timer før jeg dro videre, men kom tilbake etter en halvtime. De hadde nemlig glemt et tau på kaia! Jeg løsnet det og kastet det over til dem og fikk tommelen opp! Så slapp de å legge til kai bare for å plukke det opp.

Jeg fikk jo sett litt av Klädesholmen mens jeg ruslet et par ganger fram og tilbake til butikken, men jeg fikk vel egentlig ikke helt «fot» for stedet. En god del nyere hus, og ikke fullt så mange gamle. Så det var ikke så idyllisk som flere av de stedene jeg har besøkt på denne turen.

I utgangspunktet tror jeg kanskje ikke at jeg kommer tilbake hit så ofte. Ikke fordi jeg mislikte meg spesielt, men det var liksom ikke så veldig koselig som de andre stedene. Og litt langt til butikker og slikt, som det heller ikke var så mange av.

Jeg gikk som sagt til butikken er par ganger og på mitt første besøk stakk jeg også innom museet som ligger vegg-i-vegg med butikken. Klädesholmen har nemlig en lang historie som fiskersamfunn og da spesielt sildefiske. Etterhvert også som et sted der man behandlet silden og hermetiserte den i mange forskjellige varianter.

Faktisk var de to nordmenn som startet den delen av businessen! Mye av silden ble da også fisket utenfor Norge, noe den fortsatt gjør. Det var mange forskjellige fabrikker som drev med konservering og hermetisering av sild her,  25 på det meste, men nå er det bare én igjen. Silden fiskes både i Norge og Sverige og fraktes av skipene til Ellös der den sorteres og legges i tønner som blir sendt til Klädesholmen Seafoord for å videreforedles.

Butikken på øya har et stort utvalg av forskjellige sildeprodukter fra Klädesholmen, og sildemuseet ligger altså vegg-i-vegg. Det er absolutt verdt et besøk når man er her.

Mens jeg lå her fikk jeg et lite uhell med flaggstanga da jeg skulle ta inn flagget. På grunn av regn hadde den trutnet litt i holderen, noe som har skjedd før, og den løsner gjerne hvis jeg skruer og vrikker litt på den. Men denne gangen førte det til at stanga brakk og mesteparten av det nedre festet satt igjen i holderen!

Etter mye mikkmakk fikk jeg fjernet det som var igjen av treverk i holderen, og ved å ta fram tollekniven så fikk jeg spikket litt på treverket og festet stanga på nytt. Den ble imidlertid såpass lealøs at jeg tok fram gaffatapen og surret litt rundt her og der slik at den ikke faller av. Så ny flaggstang må nok kjøpes inn etter hvert.

Etter tre dager hadde uværet roet seg (det var for øvrig vinden som var det største «problemet», alle dagene var det ellers fint vær med sol og blå himmel, bortsett fra noen solide regnbyger innimellom), og jeg dro videre til en ny øy – denne gangen helt uten veiforbindelse, nemlig Åstol.

 Denne gangen gikk avgangen noe senere for seg og selve turen til Åstol tok bare 40 minutter, så det ble en veldig kort etappe! Og Åstol er en «ordentlig» øy uten noen veiforbindelse!

Jeg var litt spent på om jeg fikk lagt til der, jeg så på webkameraet at det var nok av plass på kaia, men det viste litt dårlig hvor høy kaia var.

På den andre siden var det fortøyninger med baugen inn og bøyer bak, noe som blir en utfordring for meg alene. Men det viste seg at kaia var lav nok til å være høy, og akkurat som i Mollösund kom jeg meg greit opp på kaia med hjelp av krykka.

Åstol er fra gammelt av et lite fiskevær og er ikke en veldig stor øy, men ganske så idyllisk for en nordmann på båttur. Som på de andre stedene var ikke restaurantene åpnet for sesongen ennå, kun i helgene. Men havnevaktene var i aksjon, og ut på kvelden kom ei ung jente og tok betaling.

Det eneste som var åpent var stedets butikk og der ble jeg litt overrasket når jeg ble hilst velkommen med ordene «Du er her også!» på svensk. Det viste seg at en av de som var i butikken hadde snakket med meg på Klädesholmen den første dagen jeg var der! Og denne dagen befant han seg altså på Åstol. Husker ikke i farten akkurat nå, men jeg regner nesten med at de to butikkene var i samme kjede, så han jobbet vel enten med varepåfylling eller litt i hver butikk?

Butikken hadde litt av det meste, og mer enn nok Pepsi-Max, så her fikk jeg fylt opp! Og den lå også i akseptabel gåavstand fra båten, i motsetning til på Klädesholmen. 

Jeg fikk på forhånd vite at øya i praksis var delt i to og at «hedningene» holdt til den nordre delen, og de religiøse i den sydlige… Om det er riktig vet jeg ikke, med det var i alle fall to bedhus/kirker på den sydlige delen så vidt jeg oppfattet det, og på den nordlige delen hadde neon hengt opp en sports-BH som noen kanskje hadde glemt igjen…  Så kanskje det er noe i det? 🙂

Åstol var en veldig koselig sted der folk, både barn og eldre, sa «hej» til meg når vi passerte hverandre. De som ikke gjorde det kom antakelig fra fergen som gikk hver time til fastlandet. Der hørte jeg både amerikanere og tyskere. I selve gjestehavna var det meg som eneste norske båt, noen svenske og både en nederlender, et par tyske og en dansk båt.

Jeg ble liggende i Åstol ei natt før jeg dro videre. Og det får dere lese mer om over helgen!

Related Images: