Etter å ha latt antibiotikaen virke i tre dager var allmenntilstanden til skipperen ganske grei, selv om foten ikke var nevneverdig bedre. Jeg tenkte at det nå var viktig å komme meg hjemover så fort som mulig, i tilfelle jeg skulle bli dårligere. Så nå gikk det unna!
Jeg startet på returen en drøy måned etter at jeg hadde passert svenskegrensen. Det hadde hele tiden vært planen min å dra hjemover i omtrent rene transportetapper etter at jeg snudde baugen nordover, men jeg dro det vel kanskje vel langt på den første etappen…
Jeg startet jo Sverigeturen i lavsesongen, slik at det aldri var noe problem å finne plass, selv i helger, og dette var jo gjort med vilje, selv om det er motsatt av det som vanligvis er modus operandi, men det var jo nettopp for å kunne besøke steder som gjerne er stappfulle i høysesongen, som for eksempel Gullholmen, Käringön og Åstol.
Så skulle jeg heller ta litt lange etapper på returen, da resten av feriefolket startet sin ferie og fylte opp havnene. Slikt sett fulgte jeg jo den opprinnelige planen til punkt og prikke.
Jeg valgte å dra ut samme vei som jeg kom noen dager før, og passerte etter hvert Källö-Knippla og fortsatte nordover. Jeg valgte mye av den samme ruta som jeg hadde dratt sørover, men uten å foreta noen stopp demme gangen.
Litt sør for Albrektsundkanalen inn mot Marstrand opplevde jeg for første gang å se sel. Jeg har sett niser flere ganger, selv om det begynner å bli noen år siden, men har aldri sett sel. Men denne gangen gjorde jeg altså det, og selv om det var litt på avstand, så var det en fin opplevelse. Jeg hadde bare med meg mobilen til å ta bilder med, så jeg kom ikke veldig nære, men jeg ville ikke kjøre nærmere heller fordi jeg ikke ønsket å forstyrre de flotte dyrene.
Betegnende nok het stedet jeg fikk øye på selene Sälungarna!
Etter denne opplevelsen dro jeg gjennom Albrektsundskanalen og deretter gjennom Marstrand. Det var en del ledige plasser der, men jeg ville dra lenger denne gangen, så jeg dro bare gjennom, over Marstrandsfjorden vest for Åstol og passerte deretter Klädesholmen på utsiden (og fikk med meg kunstverket som er plassert der), før jeg passerte Skärhamn.
Jeg vurderte om jeg skulle legge meg i Skärhamn, som er en ganske stor havn med flee fasiliteter og butikker, men valgte også denne gangen å fortsette videre.
Også i Kyrkosund, rett før jeg var gjennom sundet i nord, lurte jeg på om jeg skulle legge meg i den gjestehavna man får på styrbord side der, men syntes igjen at jeg kunne fortsette litt til før jeg var ferdig med dagen. Jeg ønsket å komme meg så langt av gårde som mulig. Jeg lekte litt med tanken på å legge meg på Bassholmen, men droppet også det fordi jeg uansett ikke ville være i form til å se meg særlig rundt på et nytt sted, og det ønsker man jo gjerne å gjøre første gang man besøker et sted.
Enden på visa var derfor at jeg avsluttet etappen på Bohus-Malmön, vis a vis fyret i den gamle havna, der jeg foretrekker å ligge. Det ble dermed en etappe på hele 7 timer og 45 minutter, og selv om jeg ikke belastet benet nevneverdig i løpet av disse timene, så kjente jeg at det var mer enn nok.
Dagen etter fortsatte jeg via Tullboden og til Kungshamn. Jeg tenkte at hvis longsideplassen ved den flytebrygga jeg bruker å ligge på var ledig, så kunne jeg fortøye der og kvitte meg med litt svenskepant og kjøpe inn mer Pepsi-Max da det ikke er så langt å gå til butikken. Men da jeg kom dit var det riktignok ledig, men brygga var full av badende ungdommer, så da orket jeg ikke å begynne å bale med å fortøye der.
Turen gikk dermed videre til Sotenkanalen, jeg droppet å dra gjennom «Pinan» denne gangen og tok den vanlige leia. Jeg tenkte at Hamburgsund kunne være et greit sted å legge seg og det var jo fortsatt bare torsdag, så kanskje det var mulig å få plass? Men da jeg kom fram og dro inn for se, så var det stappfullt der med båter utenpå hverandre, så da ble det å fortsette videre.
Siden det nå så ut til å kanskje være fullt de fleste plassene, så hadde jeg en plass i tankene som jeg ble tipset om av en båtkollega for flere år siden. Jeg har kjørt forbi Grönemad flere ganger, men aldri lagt til der. Selv om det er en ny plass, så er det ikke så mye å se rundt der bortsett fra klassiske båthus (nærmeste butikk er i Grebbestad – en halvtimes gåtur for folk med to gode bein), og siden gjesteplassene er på utsiden av bølgebryterne, så er det noe utsatt for vind og gjennomgangstrafikk. Værmeldingen for natta var imidlertid uproblematisk.
Jeg passerte et ganske så fullt Tanumsstrand og droppet å sjekke Grebbestad, og dro rett til Grönemad. Det var det faktisk flere båter, men god plass for meg. Etter at jeg hadde fortøyd så jeg imidlertid at de var veldig sparsomme med strømmen. Det var kun én strømstolpe på hele brygga jeg lå på, og den lå selvsagt lengst fra meg. Så jeg måtte skjøte strømkabelen! Det gikk fint å ligge der og havnevaktene som kom utpå kvelden var hyggelige og pratsomme og hadde til og med bankterminal med seg.
Denne etappen var på fem timer, jeg kuttet ned en del fra dagen før, men kjente at kanskje den likevel var i overkant. Jeg bestemte meg derfor at neste dags mål var Strömstad, det var en passende avstand.
Passeringen av Gula Humpen gikk knirkefritt i behagelig vær via innerste lei, noe som er mest naturlig når du kommer ut fra Grönemad. Deretter passerte jeg forbi Havstenssund og Resö. Var fristet til å legge meg litt på Resö som jeg ikke har besøkt med Tresfjorden ennå, ikke minst fordi jeg så at begge flytebryggene der var tomme!
En av årsakene kan nok være at det var meldt kraftig vind fra natten av, som skulle vare noen dager, og å ligge på flytebryggene på Resö i slikt vær og med den retningen som var meldt, ville nok ha blitt en særdeles ubehagelig opplevelse.
Jeg motstod også fristelsen til å legge meg der for en kort stopp fordi jeg jo ikke var i form til å rusle særlig rundt der, så jeg fortsatte derfor forbi Resö også denne gangen, og mellom Stora og Lilla Arsklävet i retning Rössösund. Der hadde jeg sjekket og sett at det var én ledig båsplass på den ene gjestebrygga, men jeg fortsatt videre til Strömstad via den indre leia.
Det vil si, delvis. Etter et par ubehagelige opplevelser med snekka da jeg gikk indre lei via Daftön, så har jeg unngått å ta den ruta med Tresfjorden. Jeg tar heller litt vestover ved Brattebergsundet og under broa der, og videre gjennom det grunne sundet ved Styrsö og inn til Strömstad derfra.
Det var ingen ledige plasser i Strömstad som kunne forhåndsbestilles, men på webkameraet så det ut til å kunne være noe få ledige plasser i ytre havn. I verste fall hadde båtkollega Erik sagt at jeg kunne ligge utenpå hans båt. Han lå nemlig også i ytre havn.
Da jeg kom inn i havna så jeg at det var en ledig plass på den ytterste av flytebryggene, og bestemte mg for å ta den mens jeg kunne! Jeg prøvde egentlig å legge til der med baugen ut, men det hadde allerede begynt å blåse litt, så jeg forstod raskt at det kunne jeg bare glemme, så da ble det med baugen inn, noe som jeg relativt prikkfritt. Fikk også hjelp med tampen av en som allerede lå der.
Etter en liten rusletur for å se hvor Erik lå, så jeg at det var blitt fylt opp ganske solid innover, så det var nok like greit at jeg la meg der jeg lå.
Det er jo litt morsomt å tenke på at den distansen jeg brukte en drøy måned å tilbakelegge fra Strömstad til Vrångö sør for Göteborg, brukte jeg tre dager på å forsere på returen! Men så kjørte jeg jo nærmest slalåm på vei sørover mellom alle kremstedene som alltid er stappfulle i høysesongen, med flere etapper på bare 30 minutter!
Hva som etter hvert skjedde i Strömstad skal jeg komme tilbake til i neste innlegg. Det kommer nok ikke før over helga, så ha en god helg!
Related Images:
