For noen uker siden fikk jeg overrakt en gave fra en av mine båt- og musikkvenner, Astraea. Foruten å være glad i båtlivet og en flink musiker driver hun også med kunst, og kunst som er relatert til båtlivet på en helt spesiell måte.
Astraea er nemlig glad i å gå strandturer og når hun gjør det samler hun sammen sjøglass som hun finner på stranda. Hun har fortalt til Østlandets Blad at dette startet under koronapandemien og at hun i løpet av to år har samlet 20 kilo sjøglass!
Sjøglass er altså biter av knust glass fra forskjellige flasker og glass som er blitt slipt og formet av sjøen og skyllet opp på strendene. De kommer i alle slags farger, former og fasonger og hun bruker dem til å lage sjøglasskunst både i form av mosaikkbilder og som del av kostymer hun syr selv. Ganske så kreativt, om jeg må få si det selv.
Både hun og Bjørn har deltatt både på spleis og på dugnaden som er gjennomført på Bergtatt, og ganske tidlig sa hun i fra om at hun gjerne ville gi meg et bilde hun jobbet med. Bildet har fått tittelen «Piratkompass» – noe som jo passer bra til en enbeint «pirat» som meg!
Det er altså rett og slett et kompass som er satt sammen av glassbiter som vel er limt på på lerretet. Jeg synes det er blitt skikkelig stilig og noe som passer godt til både meg og båten.
Planen min er å ha bildet hengende i den (etter hvert) nyoppussede forkabinen i sommerhalvåret, mens jeg tar det på land og henger det i stua om vinteren, for å ta vare på det.
Bildet er også i perfekt størrelse til å henge på veggen på styrbord side i kabinen, og er en gave og et bilde som jeg setter veldig pris på. Både hun og mannen Bjørn er flotte mennesker som jeg er så heldig å ha blitt kjent med gjennom vår felles musikkinteresse og etter hvert også som felles båtvenner, så dette er en perfekt match!
Det var med de jeg fikk min første båttur siden juli med deres Marex noen dager før Bergtatt ble sjøsatt igjen, noe som ga meg et skikkelig løft!
Gleder meg til å henge opp bildet i båten når forkabinen er ferdig. Etter planen blir det nå i oktober (men det er ganske usikkert), og da må jeg jo henge det opp for å ta et bilde av bildet i sitt rette element før jeg tar det tilbake til stua og lar det henge der i vinterhalvåret.
Et artig poeng til slutt er at Astraea har stålkontroll på hvor hun plukker opp sjøglasset, så glassbitene på bildet stammer fra Ranvikholmen utenfor Tofte, et sted jeg i skrivende stund ennå ikke har lagt til, men som jeg har hatt på lista over steder jeg vil legge til i flere år! Så nå har jeg enda en grunn til å besøke holmen, som har brygger jeg kan legge til ved.
Kanskje jeg tar en liten tur dit i midten av måneden da prosjektet Monument Alley – som hun er en del av sammen med Erlend Engebretsen – skal holde konsert i Holmsbu. Da slår jeg jo tre fluer i en smekk, besøk både i Holmsbu og på Ranvikholmen og konsert i samme slengen! Reneste Kinderegget!
Det er ikke lenger noe problem å overnatte i båten heller, ettersom de nye madrassene til akterkabinen er ferdige og allerede på plass i båten! De er også allerede prøvd ut!