Det var noen som sa til meg for ikke så veldig lenge siden at når man begynner å fryse og mislike vinteren og heller ønsker seg til varmere steder, så er det et tegn på at man begynner å bli gammel… Så da får jeg vel bare strekke hendene opp og innrømme det?
For et par uker siden var jeg så heldig å få et lite avbrekk i litt varmere strøk mens høsten i Norge forbereder seg på overgangen til vinter, som riktignok ikke har vært veldig kald de siste årene, bare glimtvis. Men likevel…
Å kunne gå i shorts og t-skjorte igjen på dagtid, og ta på seg en tynn hettejakke/genser etter at sola var gått ned, og ikke være i nærheten av å fryse, var rett og slett deilig den første uka av november, selv om jeg ikke befant meg på et typisk sydensted.
Et par og tjue varmegrader på dagtid var mer enn nok til at jeg nok en gang ble overbevist om at den framtidige planen min – om å oppholde meg i varmere strøk om vinteren (i alle fall mesteparten) og i Norge i sommerhalvåret – er en veldig god ide!
Selv om det endte med at jeg ble litt småforkjølet, så følte jeg også at resten av kroppen fungerte litt bedre og at jeg var litt lysere til sinns også den uka jeg var nede i Nice og nøt det milde været. Så hvis det betyr at jeg begynner å bli gammel, så får jeg være det da… I antall år må jeg nok innrømme at det begynner å nærme seg stygge tall, men som sikkert alle andre menn på min alder, så føler jeg meg mye yngre enn det jeg er.
Og jeg har jo i mange år, også før jeg fikk båt, alltid betegnet meg selv som en klimaflyktning fra Nord-Norge, så vinter har jeg jo aldri vært spesielt glad i. Jeg er ikke noen erketypisk nordmann i så måte. Og født med ski på beina? Absolutt ikke!
Jeg har et par bortoverski gjemt unna et sted, kjøpt inn for rundt 20 år siden da ungene begynte å bli så store at de skulle ha skidag på skolen. Da ble det innkjøpt ski til både dem og meg, for jeg måtte jo prøve å lære bort det lille jeg ikke kunne til dem…
Så de skiene ble vel brukt i noen få år før de ble stuet bort for godt… Og da jeg i sin tid kjøpte dem hadde jeg ikke hatt ski på beina siden en gang på midten av 80-tallet og jeg var sivilarbeider på en klinikk for alkoholikere i Oslo og vi skulle på en skitur i Maridalen. Det endte med at jeg tryna i en bakke og knakk den ene skia og måtte humpe meg tilbake til bussholdeplassen en times tid på halvannen ski…
Da jeg kom fram til bussholdeplassen ble både ski og staver resolutt kastet i nærmeste søppelkasse før jeg satte meg på bussen, og det var slutten på skiinteressen for meg fram til jeg måtte gå til innkjøp av ski til meg og ungene på begynnelsen av 2000-tallet… Jeg var ikke blitt noe bedre på ski da, men holdt meg unna bakker, så det gikk greit…
Heldigvis har ikke ungene mine vist noen veldig interesse for skigåing heller – bortsett fra guttungen som hadde litt snowboardinteresse en kort periode – så det har ikke vært noe savn. Og ganske så symptomatisk: Jobben har en hytte på Skeikampen som selvsagt er veldig populær om vinteren – men jeg og ungene leier den i fellesferien om sommeren – aldri om vinteren!
Det er helt greit å traske i fjellet – om sommeren og på beina – ikke på vinteren og på ski!
Hele denne lange harangen altså, bare for å slå fast at jeg ikke er noe vintermenneske!
Etter at jeg fikk båt har min «begeistring» for norsk vinter ikke akkurat blitt større…
Jeg vil ha klar og fin sjø om vinteren, ikke sjø med is og isflak – for da begrenser det min aktivitet med båten! Men det skal jo innrømmes at det er lite som slår en tur utpå sjøen om vinteren, godt kledd, lunk på varmeapparatet og varm kaffe. Men helst ikke alt for kaldt, altså.
Det har også hendt flere ganger om vinteren at jeg ikke har kommet meg utpå fordi det har vært såpass med snø og is på bryggene at jeg ikke har tatt sjansen på å gå utpå der med min dårlige balanse på grunn av mine amputasjoner, selv med krykker med ispigg under!
Så milde vintre er tingen! Eller altså å komme meg bort fra Norge i vintermånedene. I alle fall de fleste av dem. Nok en gang som klimaflyktning!
Jeg har vært inne på dette tidligere, og jeg vurderer nå nok en gang å høre med jobben om jeg neste vinter kanskje kan få innvilget å jobbe «hjemmefra» mens jeg for eksempel tar en måned i kalde strøk, sånn fra midten av januar for eksempel, da det gjerne er kaldest her i Norge. Bare som en prøveordning for å se hvordan det går. Skader ikke å prøve!
Jeg er vant til å reise alene og er ganske så fleksibel når det gjelder omgivelser og det å tilpasse meg, så jeg kan ikke tenke meg at det ville være noe problem for meg.
Dessverre ble det for øvrig ingen båttur i helga heller, selv på den varme lørdagen. Shit happens. Og nå blir det kaldere…
Related Images:
