Oppturene i 2022

Egentlig kunne dette innlegget ha blitt veldig kort. Opptur: Dugnaden. Punktum. Men dette er jo en blogg tross alt, så jeg skal foreta et lite dypdykk likevel.

Båtåret 2022 ble egentlig ganske labert med fem måneder uten turer i det hele tatt (en av dem lå båten på land), samt kun én tur i juli og én tur i november, så dermed blir det egentlig ikke så mye å ta av når jeg kan beskrive året!

Ikke mange å velge mellom heller siden sesongen ble så spesiell, men desto mer tre soleklare valg! I tillegg til leserrekorden bloggen satte.

  1. Dugnaden og Spleisen

  2. Sverigeturen i sommer

  3. Sverigeturen i desember

Jeg oppsummerte jo allerede i fjor sommer de beste opplevelsene fra sommerens hovedtokt der jeg passerte Gullholmen som nummer én, Käringön som nummer to og Vrångö på tredjeplass av de nye stedene jeg besøkte. Det å møte båtkollegene i Trudelutt flere ganger i løpet av sommerturen var jo også spesielt.

Dugnaden og Spleisen

Men øverst på lista kommer nok den enorme innsatsen og selvoppofrelsen fra alle båtvennene som sørget for å frakte båten over fra Strömstad til Fredrikstad mens jeg lå på sykehus, for deretter å få den på land og foreta tidenes oppussing finansiert med et etter hvert ganske så stort beløp gjennom en spleis.

Skinner som aldri før!

Jeg fikk gjort flere ting med båten i løpet av seks uker enn jeg hadde planlagt å få tatt etappevis gjennom flere år! I tillegg ble det oppdaget flere feil og mangler som jeg ikke hadde tenkt på. Det gjenstår fremdeles flere ting, ikke minst å bli ferdig med forkabinen, men båten har fått en fantastisk makeover og en behandling og et stell som det nok er mange år siden den sist har fått.

Den er blitt pusset og polert på skutesidene, teaken på både badeplattform og skuteside er oppfrisket, nye trehåndtak er på plass, gjennomføringer er byttet, det elektriske anlegget er gjennomgått og ledninger skiftet, den gamle sikringsboksen er byttet ut med flatsikringsboks,  inverter  og landstrøm er montert, ankervinsjreleet er byttet, anker er byttet med et bedre, jeg har fått ny navigasjons-PC i tillegg til den gamle kartplotteren, septikslanger er byttet, dieselvarmeren har fått en så grundig overhaling at den er å regne som omtrent ny, forkabinen er ribbet og vinduer og luker tatt ut og satt inn igjen med ny tetningsmasse for å stoppe lekkasjer, og jeg har fått nye madrasser og puter til både akterkabin og forkabin.

Bare å nevne noe! Det er sikkert masse jeg har glemt! Folk har stilt opp vederlagsfritt fra begge sider av Oslofjorden og folk har bladd opp på spleisen for å støtte prosjektet. Folk har også tatt med seg utstyr og ting og tang  som de har «hatt liggende». Det har vært alt fra anker og ankerrelé til batterimonitor, batterier og bryterpanel til baugpropellen.

Jeg er fortsatt helt målløs og blir litt skjelven når jeg sitter her og reflekterer over hva som egentlig skjedde den sommeren! Det virker fortsatt som en drøm! Å si at jeg er utrolig takknemlig er en underdrivelse! Det er så utrolig mange å takke for all gavmildhet og all innsats at jeg ikke har oversikten. Absolutt årets opptur!

Det ble jobbet nesten døgnet rundt på båten! Her testes lanternene etter bytte av ledninger.

Sverigeturen i sommer

Det ble jo båttur på meg også i fjor, før jeg ble syk og båten havnet i henda på dugnadsfolket. I fjor var det tidlig bestemt at turen skulle gå til Sverige, noe som endelig kunne gjennomføres uten koronarestriksjoner etter pandemien som gjorde det uaktuelt i 2020 og 2021. Målet for turen var å komme meg innom mange av de kremstedene eller «smultronställen» som jeg ikke har fått besøkt tidligere. Og det målet ble jo nådd – til de grader!

Gullholmen

Jeg var innom hele 11 nye steder i Sverige på den drøye måneden jeg befant meg langs «bästkysten»! Da regner jeg også med det første besøket på Bohus-Malmön ettersom jeg la meg til ved selve marinaen og ikke i Fiskhamnen som jeg vanligvis gjør. Ellers var jeg innom mange øyer og steder som jeg har dratt forbi fordi det har vært fullt eller vanskelig for meg å legge til de andre gangene. 

Både Gullholmen, Käringön, Mollösund, Klädesholmen, Åstol, Marstrand, Hyppeln, Donsö, Vrångö og Grönemad ble besøkt i løpet av toktet langs «bästkusten». Den største overraskelsen var vel kanskje Marstrand som jeg vel egentlig hadde et litt negativt inntrykk av på forhånd – at det var litt «posh» og litt overklasseaktig – men jeg fikk et helt annet inntrykk når jeg var der. Jeg må tilbake dit ettersom den posen jeg kjøpte fra Bergs Konditori nok ble kastet under dugnaden – så jeg må ha en ny! Det samme gjelder souvenirposen fra Mollösund. Alle disse stedene var unike på sitt sett, jeg synes kanskje Donsö var det kjedeligste stedet, men trivdes bra på alle stedene. Ingen av dem jeg ikke ønsker å komme tilbake til, for å si det slik.

Gullholmen ble nok favoritten sammen med Käringön og Vrångö. Jeg skriver jo nærmere om disse øyene i innlegget jeg linket til i begynnelsen av dette innlegget. Jeg brukte jo veldig god tid nedover mot det sørligste punktet Vrångö med over tre uker, mens jeg dro fra Göteborg og tilbake til Strömstad på tre dager! Sier vel det meste… Ellers møtte jeg mange hyggelige båtfolk på turen, både Tresfjord-eiere og folk fra båtforumet.

Fortøyd på Åstol. Den blå seilbåten helt til høyre traff jeg igjen på Vrångö. Et hyggelig nederlandsk ektepar om bord.

Sverigeturen i desember

En stor og to små nisser i båten…

Høsten ble noe roligere på turfronten med kun 13 turer, hvorav sju av dem i september. I desember fant jeg ut, mer eller mindre på en ganske plutselig innskytelse, at jeg skulle bruke en avspaseringsuke på å ta meg en overnattingstur.

Jeg var veldig fristet av tanken på å komme meg til Strömstad igjen, for å liksom «ta stedet tilbake» etter at mitt siste opphold endte med å bli fraktet bort i ambulanse. Og jeg så poenget med å komme tilbake nøyaktig fem måneder etter at jeg ankom byen i sommer. Og selv om alt ikke gikk som planlagt i starten ettersom jeg kom så sent av gårde at jeg ikke kom meg lenger enn til Son, så klarte jeg likevel å ankomme Strömstad på riktig dato – 1. desember.

Var heldig med været og hadde flotte forhold både på turen sørover og på returen – som gikk innom Fredrikstad. I Strömstad var det rolig og koselig førjulstemning med juletre på torget i Södra Hamngatan og flere julepyntede båter.

Jeg hadde egentlig bare tenkt å ta én overnatting der, men det endte med tre! Fant virkelig hvilepulsen, for å si det slik. Ja, det var litt kjølig, men jeg hadde nok med klær og det var strøm på brygga slik at jeg kunne bruke vifteovnen og ligge i t-skjorta med sommersovepose i akterlugaren. Dog ganske kjølig i cockpiten om morgenen!

Angret ganske fort på at jeg ikke hadde tatt med meg ned dørene til forkabinen og montert dem på plass igjen (de ble tatt av under dugnaden) for selv om jeg hadde på dieselvarmeren så kom kulden fra forkabinen rett inn i cockpiten slik at det ikke ble så veldig mye varmere der. Det ble litt bedre da jeg prøvde å dekke til åpningen med en presenning, men bare litt.

Erfaringen fra denne turen var så bra at jeg har bestemt meg for at dette må bli en juletradisjon – å åpne adventstiden med årets siste båttur til «utlandet»! Såfremt vær og vind tillater det. Jeg har allerede begynt å glede meg til desember-turen i år. Da skal forkabinen forlengst være ferdig oppusset og isolert og dørene montert slik at det bare blir kos å sitte der. For denne gangen ble det mye ligging i akterlugaren på dagtid ettersom det var litt for kaldt til å sitte i cockpiten… Vanligvis ville jeg hatt varmedrakten på, men den hadde jeg glemt hvor jeg hadde lagt den etter forrige vinter, så turen gikk av stabelen uten den…

En førjulstur til Strömstad viste seg å være en god ide! Satser på å gjøre det til en tradisjon!

Det får være nok for denne gangen. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om nedturene også i dette innlegget, men har jo skrevet så mye at jeg deler opp innlegget i to og heller skriver om nedturene i et nytt innlegg! Jeg skal love å ikke gjøre det alt for deprimerende! 🙂

 

Related Images: