Jeg er litt på etterskudd med bloggskrivingen, men slik blir det gjerne når man er ute på tur, treffer venner og går på festival! Andre ting enn bloggskriving kommer lengre opp på prioriteringslista!
Men siden min nesten tre ukers lange tur går mot slutten og jeg straks setter kursen hjemover – for andre gang denne uken – så er det vel passende at jeg kommer med det siste innlegget om fra årets andre lange båtferie.
Riktignok skal jeg ut på «guttetur» med gode jobbkolleger i morgen, men det kan jeg skrive om i et annet innlegg.
I dette innlegget skal det handle om rockefestival, om besøk på en ny øy (men ikke i egen båt), om et visst amerikansk skip noe større enn Bergtatt, og faktisk om årets andre helt nye havnebesøk!
I forrige innlegg skrev jeg om besøket mitt i Halden og avsluttet med at jeg hadde kommet fram til Holmsbu, så da får vi ta tråden opp derfra.
Da jeg ankom Holmsbu sent torsdag ettermiddag (i forrige uke!) var vi vel tre-fire båter i gjestehavna. På fredagen kom det et par til, men overraskende få, synes jeg. Jeg ble hentet i Holmsbu litt før klokka 17 for å kjøres til festivalen, og da vi kom tilbake nærmere klokka to på natta (siste band avsluttet litt over klokka ett), så var det nesten fullt!
We Låve Rock-festivalen har jo blitt en tradisjon for meg. Jeg har vært på ni av de ti festivalene som er arrangert – årets var den tiende (kunne ha vært den ellevte, men korona satte en stopper for det). I 2013 kom jeg med buss, i 2014 med snekka, i 2015 ble jeg kjørt ettersom jeg satt i rullestol, i 2016,2017 og 2018 kom jeg med snekka, i 2019 med Tresfjorden. Alle disse gangene var Holmsbu stedet festivalen ble arrangert, bortsett fra i 2019, da den flyttet til Grønsand gård på Storsand/Sætre. I 2020 ble den avlyst, i 2021 satt jeg værfast i Lillesand og fikk ikke med meg en mini-utgave av festivalen (nok en gang på grunn av korona), som ble arrangert på Slemmestad på høsten, og i fjor lå jeg i Sætre med båten.
I år ble det Holmsbu for meg ettersom jeg hadde en uke igjen av ferien og ikke ønsket å dra inn omveien til Sætre og så ut igjen, og jeg hadde fått ordnet kjøring til og fra. Men det skulle vise seg at jeg måtte inn Drøbaksundet likevel – det skal jeg komme tilbake til.
Jeg fikk endelig oppleve britiske Pendragon live! Har vært fan av dem siden 80-tallet, men aldri sett dem live før. De spilte både fredag og lørdag og leverte solid begge gangene! Pluss en akustisk seanse der jeg ikke fikk med meg starten.
Til å være Holmsbu i pinsen var det overraskende rolig, hørte det var jubalong i en båt eller to, men de lå ikke i nærheten av meg.
På lørdag kom et vennepar i sin Marex og la seg ved siden av meg. Jeg hadde jo lagt meg i en ganske så bred bås litt med vilje, for jeg har inntrykk av at båtfolk i gjestehavner er litt som nordmenn på buss: Man setter seg alltid et sted der det ikke sitter noen fra før, det er kun hvis det er fullt at man setter seg ved sidemannen/kvinnen…
Og jeg hadde jo rett, jeg lå alene i båsen inntil Marexen kom og la seg ved siden av meg… da var alle de andre båsene stort sett fulle!
Franske Franck Carducci & The Fantastic Four har jeg sett flere ganger, også en gang i London, og er stor fan. Vakre Mary må vel være den eneste jeg vet om som spillere theremin med…ja, dere ser selv!
For å ikke bli beskyldt for å være helt mannsgris, så må jeg påpeke at hun er dyktig på vokal og gitar også!!! Har sett bandet fem ganger, pluss den akustiske duoen med Franck & Mary et par ganger, så jeg har blitt kjent med dem også. Veldig hyggelige folk.
Så ble det avgang til dag to av festivalen, og retur litt senere enn dagen før. Var vel ikke i båten før nærmere halv tre, tror jeg. Da var det litt mer spetakkel, spesielt fra en båt ikke så langt fra meg der mannskapet tydeligvis hadde sovnet fra festen og musikken slo seg av og på hele tiden… Men til slutt var det visst en av de om bord som våknet av bråket og fikk slått av anlegget…
Men jeg sovnet nå uansett til slutt…
Synes bildet under ble litt morsomt! Britiske IO Earth har norske Linda Odinsen som vokalist.
På søndagen hadde naboparet avtalt å ta tre nederlendere med på båttur. De var i Norge for første gang i forbindelse med festivalen og hadde hatt litt kontakt med dem på nettet. Jeg ble invitert med på det som var gjestenes første båttur.
En av dem hadde blitt litt dårlig på fergeturen (de tok den nye ruta til Kristiansand og kjørte til festivalen i egen bil), og var litt skeptisk. Det var litt sjø da vi dro tilbake, og han ble litt grønn, men var ganske fornøyd likevel.
Viste seg at han skrev en musikkblogg om progrock i Nederland – og siden jeg skriver en slik blogg i Norge, så hadde vi jo mye å snakke om!
Turen gikk til Ranvikholmen, som jeg har hatt på lista mi over steder jeg vil legge til lenge, og lysten ble ikke mindre etter å ha vært på «research» der. Vi tok en vandretur for å se oss rundt på øya, og spiste en lunsj om bord før vi dro tilbake til Holmsbu.
Mandag ble jeg – av private årsaker – nødt til å dra hjemover (ikke av medisinske årsaker) – og da viste det seg at da jeg kom inn i Drøbakssundet var jo en viss balje av en viss størrelse på vei utover. Møtte «opptoget» like ved Villa Malla.
For et kaos det var! Skuta ble jo fulgt av en drøss med småbåter, hvor det så ut som omtrent 95 prosent av dem aldri hadde hørt om sikkerhetssonen på 500 meter (eller ga blaffen i den…). Og flere av dem som var utpå viste en sjokkerende mangel på elementær sjømannskap og folkeskikk. Det må jeg være så ærlig å si!
Mange av dem hadde helt tydelig ikke tenkt på at det oppstår en viss urolig sjø når slike svære skip kommer, omkranset av en rekke hurtiggående marinebåter og politibåter og ribber, som nødvendigvis ikke kan holde et bedagelig tempo når folk oppfører seg som idioter. Det var et sirkus helt uten like! Jeg så en del passasjerer i småbåter som ble bleke i trynet av virvaret av bølger og hekksjø som kom fra alle kanter. Og ja, det var så nært innpå meg at jeg tydelig kunne se det!
Mange rare og halsbrekkende manøvrer og en seilbåt (ikke den på bildet ovenfor) som hadde kurs rett mot hangarskipet som om han trodde at Geralden hadde vikeplikt… Han ble tutet på og tilsnakket av en marinerib med bevæpnede soldater på, og kom seg ut av leia…
Jaja, turen deretter gikk hjem i et bedagelig tempo og adskillig mer rolig for seg! Har fortsatt ikke fått strømkort i hjemmehavna, så båten ble liggende et par dager uten strøm. Jeg lot kjøleskapet stå på siden det var matvarer der som jeg skulle bruke når jeg dro ut av, samt at jeg var litt nysgjerrig på hvor lenge jeg kan la ting stå på uten lading, men slo av strømbryteren til startbatteriet slik at det ikke sto på. Litt usikker på hva som er koblet til det batteriet.
Jeg har lagt merke til nå, når sola endelig har kommet tilbake for fullt, at det virker som solcellepanelet lader mer effektivt enn før. Det er kanskje bare en følelse, men det ble ryddet skikkelig opp i det elektriske under dugnaden i fjor, så jeg tror det har hatt mye å si. I tillegg har jeg blitt flinkere til å tørke av skitt, støv og møkk som legger seg på selve panelet. Har fått høre at det kan redusere effektiviteten betydelig, så nå sjekker jeg det jevnlig.
Ser i alle fall ut til at det gjorde jobben sin de to dagene båten lå uten landstrøm, for det var ikke mye fall å snakke om i batterikapasiteten da jeg dro av gårde igjen. Tror nok at jeg har nok kapasitet til å ligge flere dager i uthavn nå. Riktignok testet jeg ikke dette med lading av mobil og bruk av inverter for å lade PCen, men det kan se ut til at de to pent brukte batteriene, som jeg fikk inn i båten i fjor sommer, fungerer veldig bra og har lenge igjen av levetiden sin.
Jeg ble hjemme til onsdag, da tok jeg en tur igjen, via vestsiden av fjorden og til Sætre. Tenkte å legge til der, men ombestemte meg plutselig og dro forbi og dro inn til Oscarsborg, men da så jeg at Christian Radich var på vei innover på sørsiden, og dro dermed rundt Nordre Kaholmen istedenfor å legge meg på Borgen!
Fikk knipset noen bilder av skuta før jeg dro gjennom jeteen og dro tilbake til Sætre etter å ha ombestemt meg nok en gang! Av og til lurer jeg på hvordan denne hjernen min egentlig fungerer…
Fra i dag og til og med søndag er det trebåtfestival i Sætre, og da er hele gjestehavna reservert for disse og stengt for oss andre. Kom noen trebåter mens jeg lå der, og lå allerede flere da jeg kom også. Er nok et flott skue i dag!
Etter overnattingen i Sætre dro jeg videre til et sted jeg ikke har vært før. Det ble en kort tur i kosefart der jeg rundet Nordre Håøya og satte kursen inn mot Hallangspollen. Rett etter at jeg hadde krysset over fra Askholmen kom det et nederlandsk containerskip inn fjorden. Det hadde et redningshelikopter over seg, så det er vel mulig det var et akutt sykdomstilfelle om bord?
Målet for den korte etappen var Gylteholmen, der båtforeningen har flere gjesteplasser. Har la jeg meg til ved en flytebrygge og har hatt en stille og rolig natt. Man betaler/bestiller via Mooringo-appen (selv om det på nettsidene deres står GoMarina) og det er ganske rimelig. Adgang til strøm og vann og visstnok en utedo.
Ellers er det langt fra «sivilisasjonen» – en gåtur på nærmere timen inn til Drøbak sentrum. Så her passer det å ligge hvis man vil slappe skikkelig av!
Nå er det straks sen frokost og kaffe, og deretter avgang hjemover.
Related Images:
