I går fikk jeg min tredje Bippe levert av Nav. Bippe er navnet på min mobilitetsscooter, som jeg får siden jeg er amputert og heller ikke har lappen for bil.
Selv om jeg klarer meg fint som amputert, så er det greit å ha muligheten til transport av både meg og bagasje. Jeg bor slik til at for eksempel ingen dagligvarebutikk er i gåavstand for meg, så da er det fint å kunne bruke scooteren når jeg skal handle.
Jeg bruker den også ofte når jeg skal til jobb, noen ganger bare ned til fergeleiet, andre ganger helt fram til jobb. Innimellom kan jeg få sår på amputasjonsstumpen eller på venstrefoten, og da er det fint å kunne ha scooteren for å minimere protesebruken i en periode. Om vinteren har det også noen ganger vært en dyd av nødvendighet for å i det hele tatt komme meg ut fra leiligheten!
Skal vi snakke relevanse til båtlivet, så er den også god å ha til og fra båthavna, spesielt før og etter lengre turer, da jeg trenger å få transportert en del utstyr og bager til og fra båten.
Navnet Bippe har jeg hentet fra tegnefilmene om Bippe Stankelbein og Per Ulv – som før i tiden, sammen med Skippern og Streken, var et yndet pauseinnslag på NRK. Lyden Bippe Stankelbein (Roadrunner på engelsk) lager når han fosser forbi Per Ulv, ligner nemlig mye på lyden hornet på scooteren gir!
Min tredje Bippe er den første som går i 15 km/t – en fartsgrense som ble innført av forrige regjering. De to første jeg hadde gikk i maks 10 km/t – eller i snekkefart som jeg yndet å si! Slikt sett er det jo mer passende at Bippe 3 kjører i 15 km/t – for det tilsvarer jo rundt 8 knop – som er ganske nær den gjennomsnittsfarten jeg gjerne har på Tresfjorden! 🙂
Jeg fikk prøvekjøre en slik i mai, og ble overrasket over hvor stor forskjell det faktisk var på 10 km/t og 15 km/t – men det er jo tross alt en økning på 50 prosent.
Likevel går scooteren så sakte at jeg etter trafikkreglene (1.i) er å betrakte som gående – ettersom en slik scooter regnes som en elektrisk rullestol.
Som jeg tidligere har skrevet er det vel omtrent bare når jeg setter meg i scooteren at jeg føler meg som funksjonshemmet – så jeg kommer nok alltid å ha et slags hat/kjærlighetsforhold til å bruke den.
Men samtidig har jeg lært meg å sette litt mer pris på Bippe, jeg har innsett at jeg trenger den, om ikke hele tiden, men ganske ofte, og at det gjør flere ting mye enklere for meg.
Fram til helga skal den nye Bippe nok få kjørt seg litt, bokstavelig talt, ettersom jeg har flere ting fra båten som skal på land, og bager og andre ting som skal om bord før avreise. Den er også oppjustert på andre måter sammenlignet med de to utgavene jeg har hatt hittil.
Blant annet er det kommet en liten skjerm som viser fart, dato og klokkeslett, en tripteller, hvor mye jeg har igjen å kjøre før den må lades (båte i km og tid), motorvarme og batteritilstand; samt at jeg kan fininnstille noen funksjoner selv. Morsomt for en liten teknonerd som meg!
Jeg har de siste dagene slitt med et litt vondt kne, så jeg ligger litt etter når det gjelder å få båten i stand, men har tatt det forsiktig og håper å komme ajour i løpet av dagene mot avgang på søndag.