Etter å ha ligget i Mandal et døgn, gikk turen videre til Skottevik der broren min befinner seg i noen få uker til. Det ble den siste sjansen for å se ham og kona fram til neste år.
Turen gikk – nærmest selvsagt – via noen omveier! Det er jo gjerne det som er den fine med båtferie, man kan ta omveier eller strake veien. Man kan stoppe når som helst og har omtrent fullstendig frihet!
Jeg tok nemlig en litt annen rute enn det jeg vanligvis tar, og den første delen var dermed ikke den innerste ruta via Skjernøysundet og Nordfjorden, men jeg dro på utsiden av Skjernøya og gjennom Hellersøyfjorden og deretter litt slalåm mellom øyene før jeg dro gjennom Langøysundet mellom Langøy og Landøy.
Full av idyll også denne ruta! Kjørte litt øy- og holmeslalåm og så mye fint.
Synes spesielt Langøysundet så litt spennende ut på kartet, så jeg måtte jo prøve meg på det. Og angret ikke! Idyllisk!
Tar med et bilde til derfra.
Ikke nok med det. Istedenfor å dra gjennom Ny-Hellesund tok jeg inn ved Borøya og deretter inn Oksefjorden og Torvefjorden.
Deretter over Høllefjorden og gjennom Krossneset og forbi Søvig og til slutt inn ved Flekkerøy og over Byfjorden. Deler av denne ruta har jeg ikke tatt før, så det var jo litt spennende!
Endte til slutt opp hos broren min i Skottevik via Ulvøysund, og ble der i to dager.
På fredagen dro vi til Sørlandssenteret (det var jaggu stort!) og der stakk jeg innom Biltema og fikk kjøpt den manglende overgangen fra 3-pins til 2-pins-kontakter! Endelig! Tror ikke jeg får bruk for den resten av turen, men siden jeg hadde muligheten så var det greit å få den på plass! Skulle hatt den i Kirkehamn, men der var det ikke noe Biltema eller lignende å se! 😀
Hyggelig med nytt besøk hos dem, om noen få uker drar de til Thailand og blir der til april neste år. Det er jo bare når jeg er på båttur til Sørlandet at jeg treffer dem! Skjønt, en tur til Thailand frister jo litt…
Fikk med meg en del drikke som går ut på dato før de er tilbake neste år, og hjalp også til, etter beste evne, med å tømme det siste fatet med Aass-øl… Særlig den første kvelden/natta var tøff…
Den andre kvelden fikk vi besøk av et koselig ektepar som har både plass på Skottevik og bobil. Fant ut kort tid før at de var i Flekkefjord med bobilen sin mens jeg lå der med båten! Attpåtil gikk jeg forbi bobilparkeringen etter å ha vært på senteret, men de var parkert på motsatt side! Fikk vite at de også gadde vært i Mandal samtidig som meg.
Har truffet dem et par ganger før, så hadde vi visst om hverandre og ikke lest om hverandre på Facebook noen dager etterpå, så ville vi nok ha møttes for en hyggelig prat!
Lørdag satte jeg av gårde fra Skottevik for siste gang dette året. Var meldt ganske greit vær på morgenen og tidlig ettermiddag før det skulle blåse opp og regne mye utover kvelden.
Målet var Grimstad og turen gikk via den tradisjonelle ruta gjennom Gamle Hellesund og gjennom Blindleia. Man blir vel aldri lei av å ta den ruta gjennom det som gjerne kalles for Sørlandets indrefilet.
Tok dog en liten avstikker og dro inn Vallesverdfjorden og rundt Høyholmen (der jeg fikk øye på noen geiter) og ut via Binasund før jeg fortsatte gjennom Blindleia.
Dro forbi Lillesand og valgte en litt annen rute ut mot Homborsund enn vanlig, etter tips fra en lokal båtmann via båtforumet. Mener jeg har tatt deler av denne ruta tidligere en gang, kan ha vært med snekka på første Sørlandstur i 2018, men det er uansett lenge siden, og den siste delen tror jeg ikke at jeg har tatt før.
Dro derfor ut gjennom Lillegabet, gjennom Humlesund og deretter Skjødøysund. Nydelig rute med litt trange og grunne steder, om enn ikke så trangt og grunt som i selve Grunnesund!
Da jeg nærmet meg Grimstad så jeg på webkameraet at favorittplassene mine på den i år sterkt reduserte gjestehavna i Grimstad var fylt opp, så da valgte jeg å fortsette. Tenkte først på Arendal, men underveis mot Arendal begynte jeg å lure på om jeg heller skulle utnytte været og komme meg enda lenger av gårde, kanskje helt til Risør?
Sendte derfor en båtkollega, som bor i båt der, en melding og lurte på om han var i båten, for da kunne jeg i alle fall stoppe og hilse. Jeg hadde ikke lyst til å stoppe det for natta ettersom jeg var klar over at jeg antakelig måtte bli liggende noen dager der jeg stoppet slik værmeldingene var akkurat da.
Men han svarte ikke før jeg var langt ute av Tromøysundet! Han var faktisk om bord, men leste meldingen for sent. Så da får vi ha stemplingen i Arendal til gode til neste gang. Og jeg får lære meg å kanskje sende slike meldinger litt tidligere… Jeg sendte den jo ikke før jeg nærmet meg Merdø, men skulle vel ha gjort det etter at jeg bestemte meg for å dra videre utenfor Grimstad.
Vanligvis tar jeg jo indre lei ved Flosta når jeg nærmer meg enden av Tromøysundet, men ikke denne gangen. Jeg dro jo den veien på vei sørover og siden jeg hadde i tankene å komme meg til Risør, så fortsatte jeg på utsiden. Dro deretter forbi Hagefjorden og inn i Lyngørfjorden, altså ikke gjennom Lyngør, men et hakk innenfor.
Før jeg var ute av fjorden var det bekmørkt! Jeg vurderte å snu og dra inn til Lyngør og legge meg på den lille gjestebrygga der, men nettopp fordi jeg regnet med å måtte ligge noen dager der jeg endte opp, så valgte jeg å fortsette.
Turen tok rundt en time utaskjærs til Risør, og da var det flere ganger at jeg angret litt på at jeg fortsatte! Etter at jeg grunnstøtte noen få hundre meter fra hjemmehavna i mørket for to og et halvt år siden, så har jeg hatt litt skrekk for å tøffe rundt når det er mørkt, men jeg har likevel gjort det flere ganger etter hvert for å føle meg tryggere.
Dog har denne mørkekjøringen blitt foretatt om sommeren eller tidlig høst, slik at det fortsatt har vært mulig å skimte litt foran seg.
Men denne timen mot Risør ble en utfordring. For det første tok vinden seg kraftig opp og bølgene kom oftere og oftere og litt skrått forfra fra øst. I tillegg begynte det å regne noe voldsomt, men siden jeg ikke så noe som helst foran meg, så var det ingen vits å bruke vindusviskerne…Men jeg seilte praktisk talt i blinde.
Nå har jeg dog tatt dette strekket flere ganger før, og det er et ganske så rent og greit stykke å forsere uten grunner og skjær. Så jeg fulgte nøye med på lys på land, fyrlys og de oppgraderte stakene der du nå også ser lysene godt.
Så selv om jeg ikke likte meg så godt, så var jeg trygg på hvor jeg befant meg. Var dog litt bekymret da jeg nærmet meg Stangholmen ettersom jeg vet av erfaring at det kan ligge en del fiskeredskaper der og det ikke ville vært gøy å få motorstopp i det været som var da! Jeg fikk jo faktisk akkurat det med snekka i 2018 på vei hjem fra min første Sørlandstur. Også da i totalt mørke! Da viste det seg at den over 30 år gamle motoren rett og slett hadde gått varm ettersom drivreima var for løs. Akkurat der og da oppdaget jeg ikke det, men motoren startet igjen etter å ha avkjølt seg litt og jeg kom meg inn til Risør og fikk sjekket motoren nøyere i dagslys dagen etter.
Også den gang var det altså stummende mørkt, men ikke noe særlig med sjø, hvis jeg husker rett.
Men det gikk greit denne gangen også, ingen fiskeredskaper havnet i propellen og lysene ved Stangholmen førte meg greit inn i sundet og inn mot Risør. Der var det også så mørkt at jeg ikke kunne se gjestebryggene før jeg nesten var helt innpå. Så at det også denne gangen var mange silhuetter av seilbåter ved flytebryggene, så med tanke på vindretningen de kommende dagene la jeg meg til på innsiden av steinbrygga denne gangen.
Det ble en tur på nøyaktig åtte timer! Det begynte med litt overskyet vær, men fin temperatur, gikk raskt over til sol og blå himmel, og endte i striregn og ubehagelige bølger. Litt av en etappe!
Related Images:
