Det går kanskje mot en uke der jeg for det meste må tilbringe tiden innaskjærs, men det får tiden vise. Siden sist har jeg kommet meg av gårde til et nytt sted, og når du leser dette er jeg på vei nok en gang!
Det ble noen rolige dager i gjestehavna i Risør etter først en overnatting i uthavn på Skibholmen med utsikt til byen.
Litt morsomt var det at jeg satt i båten foran PC-en og leste et innlegg i Facebookgruppa «Båthavna» der et par på tur i sin båt hadde lagt ut et bilde der de lå ved samme kai som meg! Faktisk kunne jeg se min egen båt i bakgrunnen. Så dagen etter hilste vi på hverandre!
Søndag morgen dro de av gårde litt før meg, de skulle videre til Arendal, som jeg forsto var hjemmehavna deres. Jeg sto litt senere opp enn jeg hadde tenkt, gikk i land med en pose søppel og kastet deretter loss selv.
Det har jo vært en god del vind de dagene jeg lå i Risør, og i tillegg er det meldt mye vind hele denne uka, så hvis værmeldingene slår til for fullt, så er det ikke sikkert at jeg kommer meg forbi Arendal før mandag/tirsdag neste uke!!!
Jeg følger nøye med for å kunne finne et lite værvindu hvor jeg kan smette utaskjærs og komme meg videre, og søndag morgen skulle det være litt stille, så da ble det avgang fra Risør.
Nå er det åpne strekket fra Risør og til Lyngør det vel korteste strekket utaskjærs på denne turen, men det er likevel greit å unngå det verste! Det kom litt bølger på skrått foran baugen, men ikke mye å snakke om for en som har vært ute i dårlig vær før.
Jeg hadde jo et håp om å komme meg til broren min i Skottevik før helga, men akkurat nå ser det dårlig ut. Men det kan jo forandre seg.
Fra Risør dro jeg gjennom «halve» Lyngør -altså ikke ut via Håkonsund som jeg vanligvis gjør, men ut ved Store Svalsund. Deretter dro jeg gjennom Snaresund før jeg tok fatt på strekket inn mot Tvedestrand. Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt meg innom Tvedestrand i denne omgangen, men med tanke på været utaskjærs, så bestemte jeg meg for å prøve det.
Jeg la meg imidlertid på et nytt sted for meg denne gangen, og dro ikke inn til selve Tvedestrand i går, men la meg på den populære Furøya. Her har jeg alltid hatt lyst til å legge meg, men siden alle plassene på øya stort sett er med bøyefortøyning akter og baug inn mot brygga, så har det vært litt vanskelig for meg å få lagt til når jeg er alene om bord.
Jeg har lyst til å prøve meg på både det og det å bruke anker med baug inn, men føler at jeg må øve litt på begge deler for å finne en teknikk som gjør det overkommelig å utføre dette alene.
Men ved sommerrestauranten på Furøya kom det i fjor eller i forfjor, ikke helt sikker, men ganske nylig, noen utriggere ved brygge like ved, og da jeg kom inn mot øya så jeg at der var det god plass, så da la jeg meg der. Utriggerne skråner litt svakt oppover mot bryggekanten, noe som gir meg balanseutfordringer, men ikke så voldsomt som andre steder jeg har prøvd, så denne gangen gikk det.
Dermed kom jeg meg jaggu til et nytt sted også denne gangen, noe som jo alltid er et mål for meg på tur, å legge til i nye havner!
Restauranten hadde sin siste åpningsdag denne sommeren, og jeg synes det var et jevnt tilsig av småbåter gjennom dagen som kom innom for å spise der og deretter dra tilbake hjem eller på hytta. Det er kun mulig å komme seg til øya med egen båt eller taxibåt, bortsett fra i juli, da det går en liten passasjerbåt hit. De eldste bygningene her på øya er fra 1700-tallet.
Etter en rolig overnatting i båten er jeg som sagt nå straks på vei inn til selve Tvedestrand. Jeg må bunkre opp mer Pepsi-Max! jeg regner med at jeg vel blir der i alle fall i et par dager før jeg setter kursen mot Arendal. Der vil jeg ligge til det kommer en litt stille periode slik at jeg kan komme meg videre til Grimstad.
Mulig jeg stopper et sted eller to på vei dit også. Nå er jo i alle fall Arendalsuka over, så da er det ikke noe problem å få plass i gjestehavna, selv om den havna ikke akkurat hører til mine favoritter, snarere tvert imot.
Turen hittil har vært et kroneksempel på det jeg alltid sier – at det er været som avgjør hvor jeg havner og hvor langt jeg kommer, og at det derfor omtrent aldri er noen grunn til å planlegge i detalj hvor man skal.
Uansett: Ut på tur, aldri sur!