I de siste dagene av årets tokt ble tåke et gjennomgående tema. Tåken førte til flere utsatte avganger ettersom den vesle skuta mi ikke er utstyrt med radar.
Så mye som jeg farter rundt året gjennom, så burde jeg kanskje hatt radar i båten, men foreløpig er det ganske nedprioritert. På denne tiden av året er det vel nærmest høysesong for dette fenomenet, så helt ukjent med tåke er jeg jo ikke.
Dog startet turen i noe kjølig, men pent vær etter overnattingen i Portør. Jeg hadde på dieselvarmeren slik at det var ganske god lunk i båten da jeg stod opp, og etter en liten frokost kastet jeg loss og dro av gårde med Stavern som dagens mål.
Denne gangen valgte jeg en rute jeg ikke har prøvd før, men som jeg ble tipset om av en annen båtkollega, som også bor på Nesodden, for noen år siden.
Jeg dro som vanlig inn Kragerøfjorden og dro deretter inn Skåtøysundet. Men istedenfor å dra nordover og inn Kreppa, eller enda lenger nord ved Bjelviksund, så fortsatte jeg rett fram og passerte øyene og holmene mellom Gumøy og Oterøy.
Alltid litt spennende med forandring og nye steder å tøffe gjennom!
Mens jeg tøffet gjennom Gumøysund la jeg merke til skyene som samlet seg i øst. Først tenkte jeg at det kanskje var regnskyer, men så hørte jeg på værmeldingen over VHF-en at det ble meldt om lokal tåke flere steder.
Siden jeg så at det som altså var tåkeskyer kom stadig nærmere, bestemte jeg meg for å dra inn til Valle og legge meg der. Da kunne jeg både få kjøpt meg en av tacobaguettene til Spar til lunsj, og avvente om jeg skulle ligge der over natta eller se om tåken ga seg.
Lysten på å gjennomføre den lange turen over Langesundbukta i tett tåke var ikke spesielt stor.
Det endte opp med en pause på i overkant av et par timer. Da så jeg at tåka fortsatte i litt nordøstlig retning, og valgte å kaste loss.
Det viste seg at jeg hadde beregnet riktig, og overfarten over fjorden ble en av de roligste jeg har hatt. Så stille var det på sjøen at jeg valgte å ta en rute litt lenger inn enn det jeg vanligvis gjør, og dro rett over Rakkebåene uten problemer.
Inne i Stavern havn var det nok av plass, og jeg fikk lagt meg til ved den vanlige flytebrygga. Synes dog det er litt drøyt av Larvik kommune å kreve hele 250 kroner for å ligge der når servicebygget er stengt for sesongen!
Dagen etter kom også tåka ganske tidlig. Dog var det en periode tidlig på morgenen uten tåke, og to av de tre seilbåtene som lå ved brygga benyttet anledningen til å stikke av gårde da.
Så da ble det litt venting på meg igjen og da jeg kastet loss var det vel rundt tre timer senere enn planlagt. Men på den annen side hadde jeg ikke noe jeg skulle rekke, så når jeg dro av gårde var egentlig ett fett.
Jeg dro da jeg så at tåken begynte å bevege seg i nordøstlig retning, akkurat som dagen før. Da jeg dro ut fra gjestehavna var det klart og fint, men da jeg kom ut i Larviksfjorden kunne jeg ikke se den andre siden av fjorden!
Heldigvis letnet det litt jo nærmere jeg kom, og i dette området har jeg uansett etter hvert fått en fast rute jeg drar, så det gikk helt fint! Akkurat der jeg dro var det klart, mens inne ved land og lenger ut var det tåke.
Egentlig var planen å dra over til Svenner fyr, men på grunn av tåka, pluss at jeg var usikker på om jeg fikk lagt til der, så valgte jeg en annen løsning.
Da jeg dro over Sandefjorden så jeg da også Color Hybrid tydelig i horisonten, og da jeg var utenfor Verdens Ende var det helt klart igjen.
For denne etappen hadde jeg egentlig sett meg ut øya Ildverket som alternativ til Svenner. Øya ligger litt nord for Hvasser og Sandøbukta. Jeg har sett bilder tatt av noen båtvenner som viste at det var mulig å legge seg langsides ved bryggene der.
Men da jeg nærmet meg øya så jeg at det var overraskende mange båter der til å være en torsdag ettermiddag, og alle lå med baugen inn og ankeret ute akter.
I tillegg så det ut til å være en vennegjeng med like båter, og som hadde satt ut stoler og bord på brygga, så jeg følte ikke helt for å legge meg der langsides, selv om det var plass.
Dermed gikk turen videre til alternativ B, som var Vestre Bolærne. Jeg ønsket ikke å legge meg i en vanlig gjestehavn, og uten vann eller strøm på bryggene, så er jo egentlig Jensesund på Vestre Bolærne en slags uthavn, selv om det er en liten kro der (som uansett ikke var åpen).
Det viste seg å være ledig plass på den nordligste flytebrygga, dermed ble det overnatting der denne gangen. Har ligget der kun en gang tidligere.
Det ble en stille og rolig natt igjen, og dieselvarmeren sørget også for en behagelig temperatur også denne gangen.
Jeg har jo vært litt skeptisk til å sove med den på, men etter samtalen med Bjørn om bord i Blue Sky, der han pekte på at dieselvarmeren min gjennomgikk en totaloverhaling i 2022, og blant annet fikk nye slanger, og at jeg også har en CO2-alarm om bord, så har jeg revurdert den holdningen.
Også fredag morgen var det tåke i begynnelsen av dagen, men etter hvert kom jeg meg av gårde. Turen gikk da over Oslofjorden og til Moss, der det ble en ny overnatting før jeg lørdag dro helt hjem.
Også i Moss måtte jeg vente noen timer før jeg kunne kaste loss, da tåka var veldig tykk på morgenen. Ventetiden ble brukt til en rusletur på land der jeg tok en kaffe og et stykke eplekake på kafé sammen med en venninne.
Dermed er nesten seks ukers båtferie avsluttet, og én ukes jobbing skal nå gjennomføres før jeg nok en gang skal ut på tur, noe kortere denne gangen.
En nærmere oppsummering av årets tokt til Sørlandet kommer etter hvert.
Related Images:
