Andre del av båtferien er for lengst i gang

Siden siste innlegg har omtrent alt gått som planlagt, og torsdag ankom jeg Strömstad. Nå blir det Sverige noen dager, og nå har jeg fått med meg litt pent høstvær også!

Jeg dro fra Stavern som planlagt etter en overnatting. Dette var på mandag, og nå kom endelig det høstværet som glimret med sitt fravær da jeg var på Sørlandet …

Men jeg tar gjerne noen fine høstdager nå, da glemmer man fort dagene med kuling og storm og regn som bøtter ned. Da blir disse gråværsdagene bare et fjernt minne!

Det var jo tendenser til finvær allerede da jeg ankom Stavern på mandag, og formiddagen på tirsdag var jo like fin! Så etappen fra Stavern og til Østre Bolærne gikk som en drøm i flotte føreforhold for å si det slik.

Color Hybrid i horisonten på vei inn mot Sandefjord.

Jeg dro inn ved Verdens Ende og deretter via Tjøme og ut mot Bolærne. Ikke så veldig mange andre båter å se, bare unntaksvis jeg støtte på noen under etappen som endte på litt under fire timer i det jeg ynder å kalle kosefart.

Passerer Tjøme.

På Østre Bolærne var det bare å velge og vrake blant plasser, og jeg la meg på en av flytebryggene på sørsiden, og tok sjansen på å breie meg langsides på en av de plassene man egentlig skal legge til med bøye. Men litt senere kom det en annen båt inn som også la seg langsides bak meg, så jeg tenker det var helt greit å gjøre det når det var så mye plass.

På plass på Østre Bolærne.

Jeg valgte å slappe av i båten den første kvelden, og bestemte meg i løpet av kvelden til å kose meg og slappe av på Bolærne i en dag til. Det spesielle med å legge til på en øy i skjærgården er den umiskjennelige stillheten som hersker der ute.

Riktignok er ikke Østre Bolærne kanskje det beste eksempelet på en stille øy, men en sen høstdag i september med bare fire-fem båter og restauranten stengt, så var det fortsatt veldig stille. Ingen biler og ikke masse prat, og rolige folk i de båtene som var der. Ganske lite lys også, så det ble ganske så mørkt likevel på kvelden. til tross for lys på land og på bryggene.

Utsikt fra Østre Bolærne sørover mot Tjøme.

Dagen etter tok jeg meg en tur rundt på øya. Jeg har ikke vært her så veldig mange ganger, og har ikke tatt en slik rundtur siden første gang jeg var her med snekka. Så det var jo på tide å ta en ny runde!

En av de faste innbyggerne på øya …

Fikk en liten overraskelse da jeg plutselig sto overfor et lite rådyr som gresset like foran meg. Var ikke klar over at de befant seg på øya.

Oppdaget også et lite minnested som jeg ikke var klar over var på øya. Etter googling fant jeg ut at vedkommende var en menig soldat som ble drept da han heiste opp det hvite flagget da fortet på øya etter hvert overga seg til tyskerne 9. april 1940.

Hans Chr. Furuseth falt på Østre Bolærne 9. april 1940.

En ting jeg alltid har lurt litt på, og som med situasjonen i verden nå er blitt ganske så aktuelt, er om Forsvaret har mulighet og planer for en slags «aktivisering» av anlegg som her på Østre Bolærne og Oscarsborg hvis det plutselig skulle bli nødvendig? Altså ikke om man kan ta i bruk de plomberte museumskanonene, men om det er infrastruktur på disse gamle anleggene som kan benyttes og betjenes på relativt kort tid? Jeg vil jo tro at plasseringen av disse gamle fortene og anleggene fortsatt kan ha en viss strategisk rolle, selv om moderne krigføring er noe helt annet nå?

Ikke noe man liker å tenke på, men noe som jeg har begynt å fundere på den siste tiden.

Ut gjennom Kongshavnsundet.

Uansett, torsdag morgen var det tid for avgang, og første etappe besto av å dra over til den andre siden av fjorden til Engelsviken. Var nede på halv kvart tank og tok det forsiktig, selv om det erfaringsmessig var nok igjen på tanken til flere timers kjøring. Da jeg kom fram til Engelksviken fylte jeg rett under 219 liter på tanken, som har en kapasitet på 270 liter, så jeg hadde jo litt igjen!

En enslig seilbåt var den eneste andre båten jeg så på vei over fjorden.

Men jeg blir alltid litt urolig når jeg ser tankmåleren bevege seg ned på det skraverte, røde feltet! Jeg vet jo tross alt ikke hvor nøyaktig måleren er, så jeg bruker å fylle ved første anledning når måleren begynner å bevege seg nedover på det skraverte fektet. Samtidig, når jeg fyller godt over 200 liter, så utgjør faktisk en forskjell på dieselprisen på en krone eller to flere hundre kroner, så da synes jeg det er greit å fylle på et sted som har en, fra en båteiers side, fornuftig pris på drivstoffet.

Tanken ble fylt proppfull!

Jeg betalte 14,69 i Engelsviken, og når man tenker på at jeg i august betalte 18,49 i Sandefjord, og 17,50 i Grimstad, så blir det noen kroner når jeg bruker båten så mye som jeg gjør. Penger spart er penger tjent!

I Engelsviken gikk jeg også til innkjøp av noen ferske fiskekaker hos Brødrene Skogen. De ble fortært med ytterst velbehag etter at jeg var fortøyd i Strömstad noen timer senere!

Gjennom Hankøsundet.

Turen til Strömstad gikk via den vanlige ruta mi, gjennom Hankøsundet og indre lei til Strømtangen fyr via Mærrapanna, deretter rett over Lera, gjennom Puttesund og over mot Sekken via Brattholmen. Inn ved Tjurpannan og inn til Strömstad.

Her la jeg meg som vanlig i ytre havn. Jeg foretrekker det ikke minst fordi det her for det meste er langsidesplasser, men også fordi det er mye roligere her enn i indre havn. Det er snart helg og i tillegg høstferie, så indre havn er allerede ganske fylt opp med båter. Her i ytre havn var det nok av plass da jeg ankom.

Det svenske gjesteflagget kom opp når jeg passerte grensa over Sekken.

Det blir riktignok noe mer gåing for meg når jeg skal inn til sentrum, men det vet jeg jo om og klarer det helt fint.

La merke til en flott båt som lå ved brygga lenger inn fra der jeg ligger, og lurte litt på om det kunne være den jeg støtte på i Horten i juli, da de kom over fra Hvaler. Og da jeg kom tilbake til båten etter en handlerunde på land, så kom jeg i prat med skipperen om bord, som kom bort til meg når han så jeg var tilbake.

Og ganske riktig, det var samme båt! Så da ble det en hyggelig prat med ham også denne gangen! Og jeg fikk tatt bilde av båten denne gangen, noe jeg ikke rakk i juli. Sjarken i bakgrunnen hadde en pensjonert norsk fisker kjøpt i Sverige. Han var på vei hjem til Fosnavåg med den! Et godt stykke det!

Rakk ikke å ta bilde av denne fine båten i Horten i juni, men fikk gjort det denne gangen!

Fredag gikk turen videre sørover langs kysten. Jeg hadde en havn i tankene som jeg ikke har besøkt siden jeg hadde snekka, nemlig Hamburgsund. Jeg var der i oktober 2016 med Nidelven, og det var da det lengste jeg hadde vært i Sverige fram til jeg året etter kom meg helt til Bohus-Malmön.

Men det får dere lese om i neste innlegg på tirsdag!

Utbedringsarbeider i gang i indre havn.

 

Related Images: