Etter en natt i Hunnebostrand var det på tide med nok en etappe på hjemturen. Siden varslene om dårlig vær i slutten av uka kom allerede helgen før, så var jeg noe usikker på om jeg skulle satse på å komme meg over til smulere norsk farvann så fort som mulig.
Allerede mens jeg lå på Bohus-Malmön begynte langtidsvarslene å komme med dårlige nyheter. Da varslet de veldig kraftig vind fra torsdagen, som skulle fortsette både fredag og lørdag.
Men da jeg kastet loss fra Hunnebostrand tirsdag morgen, så hadde varslene forskjøvet seg med én dag, slik at uværet ikke skulle komme før i løpet av fredag kveld.
Jeg tenkte da at jeg skulle sett kursen mot Koster og ligge der til onsdagen, for så å vurdere om jeg skulle dra rett over til Fredrikstad, som opprinnelig hadde vært planen fredag.
Men mens jeg tøffet nærmere og nærmere i et aldeles nydelig høstvær med blå himmel og sol og nydelig sjø, så begynte jeg å tenke litt på provianteringen. For jeg hadde tenkt å legge meg på Vettnet på Nord-Koster, og der er det ingen butikk. Eneste butikken på Koster sent i september er den som ligger på Syd-Koster, og nærmest uansett hvor jeg legger meg der, så er det rundt en time å gå fram og tilbake fra der jeg lå med båten.
Og siden amputasjonsfoten ikke var helt i slag på grunn av et lite sår, så var tanken på en halvtime til butikken og en halvtime tilbake ikke særlig fristende. Og jeg innså at jeg skulle ha kjøpt litt mer Pepsi-Max og litt mer pålegg på siste provianteringsrunde.
Jeg vurderte å legge meg til kai både i Hamburgsund og på Resö, der det jo er åpne butikker i nærheten av gjestehavna, men etter å ha dratt over i smult farvann gjennom Humparna sør for Hamburgsund, så valgte jeg å ikke dra gjennom det samme sundet, men valgte å gå gjennom sundet mellom Hamburgö og Jakobsö, så dermed falt det første alternativet bort.
Og så vurderte jeg det til at jeg kunne risikere å ikke rekke butikken på Resö før den stengte, så allerede da jeg passerte gjennom Havstenssund etter nok en nydelig overfart via indre lei over Gula Humpen, så hadde jeg bestemt meg for å heller dra inn til Strömstad. Der kunne jeg også handle firepakk til en rimeligere pris en å kjøpe enkeltflasker som jeg måtte ha gjort både i Hamburgssund og på Resö.
Så dermed valgte jeg å nok en gang ta indre lei via Rossöhamn til Strömstad. Denne gangen gjorde jeg imidlertid en liten endring og tok absolutt innerste lei, altså via Daftö-Vallö og ikke ved Styrsö. Der er det et par steder hvor det virkelig er grunt!
Rutevalget viste seg å bli mer spennende enn jeg hadde tenkt ettersom jeg på slutten dro rett i motlys mot solnedgangen og nesten ikke så noe foran meg fordi jeg ble blendet! Kartplotteren var et sted nede i 0,8 meters dybde (og jeg stikker 0.95!), men jeg har dratt gjennom der et par ganger før, for å si det slik, så det gikk likevel bra!
I Strömstad fikk jeg unnagjort handlinga, og dagen etter dro jeg den korte strekningen over til Vettnet for å legge meg der. Værmeldingen tydet fortsatt på at uværet ikke ville komme før på ettermiddagen fredag, så jeg tenkte jeg kunne nyte en dag til i Sverige!
På Vettnet var jeg alene om å være gjestebåt på det ytterste anlegget med utriggere, men det lå to båter helt innerst, hvorav i alle fall den ene så ut som gjestebåt. Var kommet utriggere der også, er litt usikker på om de var der i fjor, men det kan hende jeg ikke la merke til det da.
På Vettnet er det jo alltid rolig – ikke minst på den første dagen i oktober – og når det blir mørkt kommer også den deilige stillheten. Selv om jeg lå på en ganske så befolket øy, så er det veldig stille og rolig der, og lite lys om kvelden, så jeg fikk følelsen av å ligge i en uthavn!
Jeg fikk tatt meg en liten tur på land også og ruslet litt rundt i et par timer, men formen var ikke god nok til å klatre opp til fyrene denne gangen, så det ble en litt redusert rusletur.
Vettnet var det første stedet jeg besøkte i Sverige da jeg hadde snekka, og jeg la til der i august 2014. Da hadde jeg valgt å dra på utsiden av Hvaler og rett over til Nord-Koster etter at jeg hadde overnattet på en litt shabby flytebrygga på øya Revlingen utenfor Moss. Jeg hadde da passert gjennom kanalen fordi jeg hadde lyst til å fortsette litt til, men så kjente jeg at jeg begynte å bli litt sliten, og orket ikke å snu og dra tilbake for å legge meg i gjestehavna i Moss, så da ble det Revlingen!
Men Vettnet vil liksom alltid bety noe spesielt for meg slikt sett, så jeg liker å komme tilbake dit. Det er jo faktisk bare det siste året jeg har besøkt andre havner på Koster enn Vettnet! I fjor la jeg meg i Kyrkosund, og tidligere i år i selve Kostersundet. Faktisk la jeg til i Vettnet over ett år tidligere enn da jeg besøkte Strömstad med egen båt for første gang!
Dagen etter ble det avgang i retning Norge. Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle dra rett ut fra Koster og over til Sekken, men så kom jeg på at jeg hadde glemt et innkjøp i Strömstad, så jeg valgte nok en gang å dra inn dit! Da benyttet jeg også anledningen til å fylle opp vanntanken før jeg dro videre, og da den vanlige ruta gjennom Långörennan og over Sekken. Det var noen ganske store bølger/dønninger, men de kom fra akter og var helt uproblematiske.
Tanken da jeg startet var å legge til nord på Brattholmen, der jeg har vært med snekka et par ganger, men ikke med Tresfjorden ennå. Og så ta sluttetappen inn mot Fredrikstad fredag morgen før det meldte uværet skulle sette i gang.
Men jeg glemte en ting: Høstferien.
Jeg hadde jo vært på tur i fire uker, og da jeg begynte tenkte jeg jo på denne turen som en slags sommerferie … Men nå på slutten har jo høstferien begynt, og dette var jo allerede godt inn i høstferieuka (torsdag), så da jeg nærmet meg Makøysundet og Brattholmen, så ante det meg raskt at dette nok ikke kom til å gå som planlagt.
For på Brattholmen var det stappfullt og båtene lå utenpå hverandre! Og jeg er jo uansett ikke så veldig glad i stappfulle havner, for å si det mildt!
Så dermed tøffet jeg bare forbi, og lurte litt på om jeg skulle bare dra inn til Fredrikstad mens jeg først var i gang. jeg bestemte meg dog for å ta en titt innom Edholmen for å se om det kunne være plass der istedenfor, og da jeg sjekket webkameraet deres så viste det seg at det var mer enn nok plasser der, så da ble det plan B.
Det er en stund siden jeg har vært på Edholmen, og forrige gang var det bare restaurantbygget som var ferdig, mens det lå noen røde brakker ved siden av, hvorav en av dem fungerte som en kiosk. Men når jeg ankom denne gangen så hadde det kommet et svært bygg på den plassen, som ikke så ut til å være helt ferdig ennå. Synes det så ut som om de var i ferd med å bygge leiligheter der.
Jeg la meg til i en passende bås og tenkte at jeg fikk overnatte der denne gangen. Jeg ble dog litt irritert da jeg oppdaget at jeg måtte betale full pris for å ligge der – i oktober! Det synes jeg var litt drøyt, selv om det ikke var noen ublu pris i utgangspunktet (250 kroner pluss 50 i strøm). For akkurat som Son så reduserer ikke Edholmen prisen for alle båttyper, ved å for eksempel halvere eller trekker fra en hundrelapp på alle typer havneleie. Istedenfor gjør de slik at alle båter betaler den minste satsen. For en som har en liten båt på 29 fot og da, både på Edholmen og i Son, uansett betaler den minste satsen, så er det full pris hele året.
Det trigger min rettferdighetssans, jeg føler meg dårlig behandlet og gjør at jeg føler at jeg ikke er velkommen i en den lille 29-foteren jeg har. Så da velger jeg å dra til steder som jeg føler meg velkommen hos …
Likevel holdt jeg på med å vippse pengene for overnatting da jeg ombestemte meg igjen, og stoppet betalingen. For jeg hadde sittet og sendt meldinger til båtvenn Erik i Fredrikstad, hvis båt det var meningen at jeg skulle fortøye på utsiden av dagen etter. Men vi kom etter hvert til den konklusjonen at det passet best om jeg kom allerede denne ettermiddagen istedenfor dagen etter.
Så da var det bare å løsne fortøyningene i tøffe videre innover mot Øra og innløpet til Fredrikstad. Jeg ville jo gjerne inn før det begynte å mørkne, da jeg ikke hadde noe lyst til å kjøre slalåm mellom hummerteinene i mørke …
Turen innover gikk da også knirkefritt for seg, bølgene som kom akter da jeg nærmet meg Øra, og i innseilingen der vet jeg av erfaring at de kan bli ganske store, noe de da også ble. Men som sagt, det vet jeg fra før, og var forberedt.
Tilleggingen på utsiden av Eriks båt gikk også uten problemer, så da ble det et hyggelig gjensyn med Erik og prat om både livet generelt og båtlivet.
Dermed var årets hovedbåtferie over – nesten. For i skrivende stund ligger båten fremdeles i Fredrikstad, men meningen er å få den tilbake til hjemmehavna i løpet av helga som kommer.
Meningen var jo egentlig at jeg skulle vært helt hjemme forrige helg, men med stormen Amy på vei, så ble det en endring i de planene også, noe jeg egentlig er glad for. Jeg ble nemlig værende i Fredrikstad og i båten fram til søndagen, da jeg dro hjem fordi jeg hadde tre jobbedager denne uka. Når stormen da traff disse breddegradene, så lå jeg trygt fortøyd i Vesterelva og merket nesten ingenting.
Faktisk var bølgene fra de passerende byfergene større enn det som vi merket av stormen her, det blåste mye, men bølger var det null av. Og da jeg så et bilde i min lokalavis på Nesodden fra hjemmehavna, så var jeg VELDIG glad for at jeg lå i Fredrikstad, for der så det absolutt ikke bra ut!
Jeg gjorde ferdig mine tre jobbedager og dro tilbake til Fredrikstad i går. Nå skal det blåse ganske mye i dag, så den siste bolken hjemover blir nok utsatt til fredag. Da har jeg tenkt å ta et par omveier og kanskje legge til et par steder jeg ikke har vært før? I alle fall med egen båt?
Så slikt sett blir nok ikke årets hovedbåtferie avsluttet før denne helga!
Related Images:
