Den siste og egentlig ikke planlagte, delen av hovedbåtferien er endelig (eller dessverre) bokstavelig talt i havn. Båten kom tilbake i hjemmehavna mandag forrige uke.
Egentlig var jo meningen at jeg skulle ha vært tilbake 5. oktober, men på grunn av stormen Amy ble det ikke noe av, og jeg lå i elva i Fredrikstad når Amy herjet som verst den helga.
Der jeg lå mens stormen herjet la jeg ikke merke til noe som helst. Jeg hørte vinden og kalesjen vibrerte noe, og det kom noen solide regnbyger, men det var det eneste.
Hekkbølgene fra byfergene i Fredrikstad var mer sjenerende enn noe fra uværet! Og de er jeg jo vant til! Å ligge i elva i Fredrikstad bør du ikke gjøre hvis du ikke tåler bølger fra passerende båter, for å si det slik. For det er omtrent ingen – kanskje én av femti – båter som følger fartsgrensen i elva på fem knop …
Og det inkluderer byfergene!
Skal du ligge rolig i plankebyen må du legge deg langsides innerst i den gamle dokken ved Værste, og antakelig kan du også ligge rolig i den nye marinaen ved gamle FMV – men der har jeg ikke vært ennå.
Nå skal det sies at strømforholdene i elva kan være noe utfordrende for mindre båter, får du strømmen med deg kommer du fort opp i langt over fem knop, men da er det bare å senke farten ytterligere.
Uansett, jeg er veldig glad for at jeg lå i elva i Amy-helga, for ut ifra bilder jeg har sett i lokalavisa og epost fra båthavna gikk det ganske tøft for seg. Havna fikk skader både på båter og utriggere, og som vanlig ved skikkelig uvær ble deler av leveggen helt ytterst mot nord revet ned.
Så jeg tviler overhodet ikke på at min båt antakelig også kunne ha fått skader den helga. Men da jeg la til forrige mandag var heldigvis alt OK på plassen min. Som jeg skrev helt øverst gikk imidlertid den siste hjemturen ikke helt som jeg hadde håpet på.
På grunn av uværet måtte jeg legge igjen båten i Fredrikstad, og tok toget hjem den søndagen jeg egentlig skulle ha ankommet med båten i hjemmehavna. Deretter jobbet jeg i tre dager. Etter jeg var ferdig på jobb onsdag dro jeg tilbake. Da hadde jeg nemlig avspasering torsdag og fredag og fri i helgen (altså forrige helg, jeg er litt på etterskudd med skrivingen på grunn av sykdom).
Planen var da å bruke de fire dagene til å dra hjemover via mange «omveier», og da jeg dro hjemover med toget så også værmeldingene for de dagene positive ut. Men selvsagt, da jeg var på vei tilbake onsdagskvelden hadde jo værmeldingen endret seg igjen, slik at jeg i alle fall måtte regne med å bli liggende på torsdag.
Jeg håpet å kunne komme meg av gårde på fredag, men skjønte fort at det ikke ville gå. Dermed ble jeg liggende der også den dagen. Men jeg ble med på en biltur ut til Utgårdskilen fordi Erik gjerne vil teste dronen sin i litt dårlig vær (mye vind). Da fikk jeg i alle fall knipset noen bilder!
På lørdag var det noe bedre, bortsett fra rundt Strømtangen, men jeg valgte til slutt å ta det med ro også da, og la restene etter to dager med uvær roe seg litt før jeg skulle utpå … Vindretningen disse dagene var nemlig heller ikke positiv for meg, ettersom det blåste rett fra vest både torsdag og fredag og mesteparten av lørdagen, noe som ville ført til at jeg ville stampet ut mot Lera og Strømtangen, og ville fått bølger rett fra siden på resten av turen innover fjorden. Ikke så fristende, og jeg hadde uansett ikke noe stort tidspress bare jeg kom meg av gårde senest søndagen, der det uansett var meldt helt fint vær.
Og da jeg til slutt kom meg av gårde ved lunsjtider forrige søndag var det helt andre forhold med 2,3 m/s rundt Strømtangen i kastene (mot 15,14 og 9 m/s de foregående dagene), og vind fra nord. Sistnevnte heller ikke positivt slikt sett, men heldigvis var det såpass lite at jeg egentlig ikke merket det noe.
En annen ting som også var med på å avgjøre at jeg ikke dro før søndag, er hummerteinene. Jeg vet av erfaring at det kryr av dem rundt Strømtangen, og dessverre er det slik at mange også er dårlig merket og med farger som gjør at de er vanskelig å oppdage før man kjører på dem. Så å runde Strømtangen med bølger i tillegg hadde jeg ikke noe lyst på.
Dermed dro jeg ganske så langt ut etter at jeg hadde passert Strømtangen, for da kommer jeg ut på en dybde som nærmest garanterer at jeg ikke støter på hummerteiner! Valgte da også å kjøre litt fortere enn det jeg vanligvis gjør, både for å gjennomføre en relativt kjedelig strekke på kortere tid, men også for at motoren og turboen skal få kjørt seg litt, noe den bare har godt av. Vanligvis tøffer jeg jo rundt i noe mellom sju og ni knop, men nå ble det tosifret!
Etter at jeg hadde passert Rauer dro jeg forbi et lekterslep som skulle til Langøya utenfor Holmestrand og da jeg nærmet meg Larkollen bestemte jeg meg, siden været var så fint, at jeg skulle dra over til Ranvikholmen og legge meg der. Det til tross for at jeg egentlig hadde tenkt å komme meg gjennom Drøbaksundet før jeg la til noe sted. Jeg skulle jo ikke på jobb før på ettermiddagen på mandag, så jeg hadde jo mulighet for å overnatte på veien.
Å overnatte på Ranvikholmen ville bare bety rundt én times ekstra på veien hjem dagen etter, og jeg har alltid hatt lyst til å legge til der med egen båt etter at jeg for noen år siden besøkte øya som passasjer på en annen båt. Det ville også bli høstens første overnatting i en uthavn, så det var på tide! Egentlig hadde jeg jo tenkt å legge til i uthavner i langt større målestokk under hovedbåtferien da jeg startet, men så skjedde det jo en del ting og planer ble lagt om, slik at det målet aldri var i nærheten av å bli oppfylt.
Så etter at jeg hadde passert Eldøya la jeg kursen noe mer mot babord enn vanlig, og dro for en gangs skyld på utsiden av Jeløya, og ikke gjennom kanalen og Mossesundet. Ble forbikjørt av en svær doning som jeg kjente igjen fra elva i Fredrikstad – en båt med navnet «Captain Darling», som fortsatte innover Drøbaksundet. Regner med at den var for høy til å komme under brua i kanalen i Moss.
Da jeg ankom Ranvikholmen var det – ikke overraskende – helt tomt der, så her var det bare å boltre seg! Siden det kun er en brygge der, og ikke noe strøm, så lot jeg dieselvarmeren stå på helt til jeg la meg. Jeg lar den ikke stå på om natta, men brukte vifteovnen jeg har om bord til å få litt lunk i akterlugaren før jeg trakk meg tilbake. På økostilling kunne jeg fint koble den til EcoFlowen jeg har, og den kunne ha stått på i flere timer for å gi meg litt mer varme. Men vifteovnen bråker en del, så jeg slo også den av før jeg la meg.
Det var en litt kjølig natt, men med en god dyne så holdt jeg varmen fint med å ligge i joggebukse og t-skjorte.
Men før alt dette rakk jeg en liten tur på øya for å knipse noen bilder før mørket seg på. Jeg hadde glemt hvor kupert det egentlig er der, så jeg tok med meg en krykke å støtte meg på. Det er mest kupert når man skal opp og ned fra brygga, men jeg valgte å ikke gå så veldig mye lenger inn på øya denne gangen fordi det var like før mørket kom, og jeg ville ikke risikere å snuble på vei tilbake på grunn av at det var for mørkt.
Jeg får ta en ny tur dit en annen gang for å se mer – men på min første visitt så jeg uansett en god del av øya, så jeg vet jo hvordan det ser ut der.
Tilbake i båten fyrte jeg opp EcoFlowen og lagde middag/kveldsmat. Jeg har bare en enkel elektrisk kokeplate om bord etter at jeg «kastet ut» gassblussene og gassdunken, men erfaringen min så langt denne sommeren og høsten gjør at jeg fint kan bruke en dobbeltplate, så jeg kommer til å kjøpe en slik til neste sesong. Kokeplaten bruker en del av kapasiteten til EcoFlowen, men den brukes jo ikke på fullt hele tiden, så det har gått helt fint. Kokeplate har tre innstillinger, og midtinnstillingen er så effektiv at jeg vel aldri har brukt den på full guffe. Har jo småputret en gryterett på den også, med mer enn nok strøm igjen.
Denne gangen kokte jeg opp vann på vannkokeren til pakken med potetmos jeg hadde, samtidig som jeg stekte noen slike lunsjkaker på kokeplaten på innstilling nummer to. Gikk knirkefritt, og mer enn nok kapasitet igjen på EcoFlowen, så jeg er veldig fornøyd med innkjøpet av den.
Etter en god natts søvn lagde jeg meg kaffe – med Dolce Gusto-kaffemaskinen jeg hadde med hjemmefra tilkoblet EcoFlowen – og kastet loss fem minutter før klokka ni om morgenen. Satte på dieselvarmeren rett etter at jeg sto opp, så nå jeg dro var temperaturen under kalesjen allerede 18 grader, mens det var ni grader på utsiden – som i løpet av turen hjemover økte til 12–13 grader. Under kalesjen hadde jeg 22 grader på resten av turen, så jeg led ingen nød selv om det var merkbart mye kaldere nå enn dagene før.
Turen hjemover gikk på ganske nøyaktig tre timer, og dermed kan jeg konstatere at årets hovedbåtferie er over. En liten oppsummering av ferien skal jeg komme tilbake til, men jeg har i alle fall kost meg skikkelig disse ukene. Hvor mange turer det blir framover er jeg usikker på, jeg har vært litt dårlig de siste dagene, så det har tatt tid å fullføre dette innlegget, og selv om det var nydelig båtvær i helgen med blå himmel og blikkstille, så var jeg ikke i form til å dra nytte av det.
Men jeg regner med at jeg får noen turer til før året er omme!
Related Images:
