Jeg har bestemt meg for å takke ja til et tilbud fra jobben om gavepensjon. Ja, jeg vil uansett tape penger på å gå av så tidlig som jeg gjør nå, men hva er viktigst? Penger eller muligheten til å gjøre mer av det jeg har lyst til å gjøre?
Jeg har jo lenge tenkt tanken på å gå av med AFP, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har brukt pensjonskalkulatoren både på Storebrand (der jobben putter pensjonspengene mine). og på Nav for å regne på hva det vil si for meg i praksis. Tidligere i år bestemte jeg meg vel egentlig for å jobbe et par år til, og gå av når jeg fylte 65 år, men istedenfor blir det altså i år, når jeg straks runder 63 år.
Gavepensjonen er ikke hovedårsaken til at jeg velger dette nå, men kanskje det lille sparket jeg trengte for å gjøre det. Etter at jeg kom tilbake fra den lange sykmeldingen tidligere i år, så har jeg ikke fått tilbake gleden ved å jobbe. Det har tvert imot føltes enda tyngre å komme meg på jobb, så det er like greit å få det unnagjort, tenker jeg.
Tilbudet om gavepensjon gikk til alle som fyller 62 år i 2027, og til de som allerede har fylt. I mitt tilfelle har jeg seks måneders oppsigelsestid siden jeg har jobbet der så lenge, men det er opp til meg når jeg vil slutte, og jeg vil nok ikke gå ut hele oppsigelsestiden. Vi skal bli enige om det i løpet av uka, men jeg tenker at det må bli enten ut januar eller ut februar. Det er liksom greit å bli ferdig med det når jeg først har bestemt meg!
Selv om fristen for å søke gavepensjon ikke gikk ut før i dag, så visste jeg allerede i september, da vi fikk tilbudet, at jeg kom til å si ja. Jeg har riktignok tvilt litt innimellom, men er sikker på at jeg har gjort det riktige.
Det vil nok føles ganske rart når jeg forlater Pressens Hus etter 26 år i jobben. Men det er jo ikke sikkert at det blir for siste gang i jobblokalene. Jeg er ikke fremmed for å være tilkallingsvikar ved behov, eller for å jobbe litt i fellesferien siden jeg ikke liker å være ute med båten da, men om jobben faktisk slår på tråden hvis det kniper, er ikke noe jeg regner med eller vet noe om. Det er jo flere andre pensjonister som dukker opp på jobben innimellom, så helt utopisk er det ikke. Men jeg er jo dyrere i drift enn en 20-åring…
Det er ikke bare tanken på å få mer tid i båten som er årsaken til at jeg har tatt dette valget, det er flere ting som til sammen gjorde at dette føltes riktig, blant annet helsebiten, men det er jo klart at mer tid til båtlivet ikke akkurat er noen bakdel heller! Jeg har jo allerede begynt å tenke på hvor jeg skal dra når det står april og mai på kalenderen…
Og jeg røper vel ikke akkurat noen hemmelighet når jeg nevner både Sverige, Danmark og Sørlandet som bankers! Jeg har også helt siden koronapandemien var over hatt lyst til å både gjenta og forlenge turen min langs norskekysten.
Mulighetene er jo mange, flere av de turene jeg har nevnt før at jeg har hatt lyst til er jo nå plutselig mer oppnåelige, som for eksempel kanal- og elveturen gjennom Tyskland og Nederland. Som jeg aldri helt har sluppet tanken på. Og Göta kanal og Telemarkskanalen. Båtkollega Erik har skrevet litt om sin tur på Göta Kanal i sin blogg, så jeg har jo fått enda mer lust til å prøve meg på en slik tur!
Men jeg har jo andre planer også, ikke minst om hva jeg skal bedrive tiden med når det ikke er båtvær om vinteren!
Allerede før tilbudet kom hadde jeg også bestemt meg for at jeg etter nyttår skulle gjenopplive musikkbloggen min, Prognytt. Det er noe jeg også ser fram til. Nå kan jeg jo jobbe omtrent heltid med den, selv om den ikke har noe inntektspotensiale.
Og å reise mer har jeg også lyst til, så mye av vinteren kommer nok til å tilbringes i varmere strøk: Spania, Italia, Portugal, Hellas, Thailand (der broren min bor om vinteren), er alle noen land som står på lista mi, mulighetene er mange. Ikke minst kan jeg jo tilbringe litt tid i England, som jeg nærmest føler er mitt andre hjemland!
Jeg kommer nylig hjem etter en uke i Nice i Sør-Frankrike i jobbens ferieleilighet. Det har blitt en tradisjon for meg og døtrene å dra dit, og det er en tradisjon som kommer til å fortsette, selv om det blir i en annen leilighet ettersom NTB-pensjonister ikke får anledning til å bruke ferieleilighetene. Men tilbake til Nice skal vi! Så da blir det å leie en Airbnb eller noe slikt. Jeg har allerede sjekket ut noen, og selv om det blir mye dyrere enn å leie jobbleiligheten, så skal det gå greit.
Også tilgangen til jobbens hytte på Skeikampen forsvinner, men også den tradisjonen skal vi fortsette med. Det er nok av utleiehytter der, spesielt om sommeren, når vi foretrekker å dra dit! Og nå blir det jo slik at vi kan bestemme selv når vi skal dra til disse stedene. Og ikke er avhengig av å dra en bestemt uke.
Særlig når det gjaldt Nice er det så mange om benet at det blir en slags loddtrekning på jobben etter et sinnrikt system med poengbelastning, og det er jo ikke bestandig vi har fått den uka vi ønsket oss, men havnet på både tredje- og fjerdevalg. Nå kan vi dra nøyaktig når vi vil. På Skeikampen var det lettere, for det er ikke så mange på jobben som drar dit om sommeren uansett, men nå kan vi altså være mer fleksible enn før.
Det er heller ikke umulig at jeg tar meg en uke eller to i Nice alene når det måtte passe. Jeg var en uke alene i Nice for et par år siden, men da føltes det litt rart ettersom jeg var i jobbleiligheten uten ungene. Det føltes ikke riktig å disponere hele leiligheten alene, det var noe som manglet! Men nå blir det jo som sagt enten en Airbnb-leilighet eller et hotell, og da blir det noe helt annet.
Og som jeg så vidt var inne på tidligere, jeg kan dra oftere til England! Her blir det bare å sjekke konsertlister og terminlista til fotballaget jeg følger, og plotte inn nøyaktig når jeg vil dra dit. Behøver ikke regne på antall feriedager eller sjekke om det kanskje kan gå hvis jeg har helgefri akkurat da… Jeg har allerede løselig lagt noen planer etter årsskiftet!
Etter hvert betyr denne endrede livssituasjonen også at jeg har tenkt å bevege meg bort fra Nesodden. Jeg har jo nevnt flere ganger i tidligere innlegg at jeg tenker at Fredrikstad ville være et passende sted for meg å slå meg ned på mine eldre dager, og den tanken står ved lag. Men jeg tenker også at jeg må ha litt tid til å tilpasse meg mitt nye liv, så noen flytting det første året blir i alle fall ikke aktuelt. Men om to-tre år maks, tenker jeg. Det er jo det siste tidsaspektet jeg uansett har hatt. Men jeg utelukker heller ikke at jeg flytter tidligere.
Jeg utelukker heller ikke at jeg havner et annet sted, for eksempel på Sørlandet. Eller Sverige? Mulighetene er mange. Selv om jeg har bodd på Nesodden i over 26 år føler jeg egentlig ingen spesiell tilknytning til stedet, så jeg kan egentlig slå meg ned hvor som helst.
Men dere kan forhåpentligvis se fram til mange og lange reiseskildringer neste år! Noe av ferieplanleggingen var i gang allerede før dette gavepensjonstilbudet, og min beslutning, men nå blir det jo flere uker å ta av. Og det skal jeg jo utnytte. Det sier seg selv!
Det er et pensjonistektepar som jeg har truffet flere ganger på turene mine, som drar i vei med sin Saga 27 fra Son i mai, og tøffer rundt langs svenskekysten for så å returnere i august/september. Det er jo også et scenario jeg finner fristende…
I det hele tatt, jeg tror jeg kommer til å nyte å ha tid til å gjøre mer av ting som jeg vil, og som gir meg glede, så jeg ser fram til nyttår på en helt annen måte enn før. Livet 2.0 liksom.
Related Images:
Kommentarer