Det begynner å nærme seg sommer og ferietid. Selv tar jeg ikke ferie før om to uker, og begynner med å dra på fjellet før debuten som ferieskipper skal unnagjøres.
Jeg må innrømme at første del av ferien ikke falt ut helt som planlagt. Vi har som tradisjon å ta en uke på fjellet i juli, og uka på fjellet var planlagt i god tid. Så oppdaget jeg i ettertid at Grunnlovskonvoein, som jeg hadde veldig lyst å være med på, finner sted akkurat den uka vi er på fjellet. Uflaks.
Riktignok er det mulig for meg å ta den uka på fjellet med ungene en uke senere, men da begynner det å bli litt problemer med tanke på avvikling av sommerens hovedmål, båtferie langs svenskekysten, så da blir det til at Grunnlovskonvoien droppes.
Jeg har jo fått ja fra ungene til båttur til Sverige. Opprinnelig så jeg for meg to-tre uker loffende med båten langs kysten, men etter råd og innspill fra folk som vet mer om dette enn meg, er turen redusert til cirka 8-10 dager.
Det går jo nemlig ganske så sakte med en snekke i 5 knop, og i tillegg skal vi fire leve tett på hverandre og sove sammen på svært liten plass hele denne tiden. Derfor har jeg kommet til den slutningen at jeg heller kutter litt ned på lengden istedenfor å risikere at ungdommene går totalt lei av båtlivet og får det i vrangstrupen etter 14 dager til sjøs…
Jeg har jo lyst til å gjenta dette hver sommer, og antakelig også i høstferien hvis mulig, så derfor vil jeg ikke skremme bort og ødelegge båtinteressen hos ungene mine.
For det er vel så sin sak for meg, jeg elsker jo å sitte der og kjøre båten, men for tre ungdommer på 14, 17 og 18 så blir det mye mer stillesitting og inaktivitet enn hos meg. Jeg får jo opplevelsen av å styre båten og den intensiteten og konsentrasjonen det fører med seg, mens ungene stort sett bare vil «sitte der». Og TV har vi ikke om bord…
Riktignok har jeg tenkt at ungene på ufarlige strekninger og med lite båter rundt skal få lov til å prøve seg som skipper med meg ved siden av. Øvelse gjør mester, tenker jeg. Og alle har jo vist interesse for det, men likevel blir det jo selvsagt jeg som kommer til å sitte bak rattet mest og dermed ha noe å gjøre.
Derfor har jeg tenkt at relativt korte dagsetapper er tingen for at ungdommene ikke skal gå lei. Jeg tenker for eksempel på at vi første dag først kjører til Oscarsborg, det tar drøye tre timer, hopper av der og spiser/tar oss en rundtur på øya, deretter fortsetter etter et par timer og kanskje legger oss til for natten i for eksempel Son. Er også åpen for å ta ferga fra Oscarsborg og inn til Drøbak for en avstikker der.
Dag to fortsetter deretter ned mot Moss/Fredrikstad/Halden-distriktet (med unntak fra Moss tar det vel for lang tid å kjøre helt inn til de to andre byene, så en stopp i Moss blir det nok. Deretter ny overnatting enten i gjestehavn eller ved anker i nærheten avd e to sistnevnte byene, for så å passere svenskegrensen på dag tre.
Så spørs det da, hvor langt ned svenskekysten vi kommer denne gangen? Jeg innbiller meg at entusiasmen til ungene vil tilta noe når vi er over i fremmed farvann og det nyinnkjøpte svenske gjesteflagget heises i den relativt nyinnkjøpte stanga på styrbord side, men samtidig regner jeg også med at entusiasmen kan dale i takt med antall dager…et lite dilemma det der… 🙂
Mitt mål er i alle fall å komme fram til Hunnebostrand, eller kanskje helt fram til Smögen? Det er jo avhengig av ungene, men også været. Synes det kunne vært spennende å komme seg til Hunnebostrand og deretter ta Sotekanalen og overnatte på Smögen før returen?
I verste fall er jeg innstilt på å sette ungene på tog/buss på returen hvis de ikke ønsker å bli med lenger…Det er jo fullt mulig, men jeg tror ærlig talt ikke at det kommer til å skje… Jeg har ganske tålmodige unger, og båtlivet er jo fortsatt nytt for oss alle.
Returen har jeg lyst til å ta på «andre siden av fjorden» når vi kommer langt nok opp til å krysse, og kanskje få med oss Tønsberg og Horten? Landgang på vestre side av Håøya også, kanskje? Da tror jeg nok de 8-10 dagene er brukt opp…
Kjenner at jeg gleder meg enormt til dette, og om ikke så lenge får jeg sette meg ned og planlegge en litt overordnet, men løs skisse for turen. Mens jeg ønsker å planlegge grundig når det gjelder ting som fart, distanse, drivstoffpåfyll, proviantering, havneavgifter etc., så er jeg mer åpen og avslappet for hvor og hvor ofte vi legger til og ankrer opp, det tar vi litt på sparket.
Related Images:
