Gutteturen med tre kolleger fra jobben var en innertier. Da vi dro fredag ettermiddag fra Oslo og endte opp på Håøya ble stemningen bare bedre og bedre, og dette ga så absolutt mersmak! I dette blogginnlegget tar jeg tråden opp der jeg avsluttet i går.
Vi endte altså opp med å sove både under åpen himmel (tre av oss) og i båten (den fjerde). Det skal innrømmes at selv om det var en forfriskende opplevelse, så var det ikke bare behagelig. Jeg lå tross alt rett på bakken og selv om jeg lå ganske mykt, så var det ikke som å ligge på en madrass for å si det slik…
Etter rundt fem timers søvn våknet jeg og klarte ikke å få sove helt. Jeg tok derfor en liten tur rundt leiren vår, og fikk øye både på de to søppelkassene og den noe tvilsomme utedoen som Dag hadde funnet kvelden før. Hadde heldigvis ikke noe behov for å sjekke den nærmere ut…
Etter å ha tatt rekognoseringsturen prøvde jeg igjen å legge meg litt nedpå, Dag sov som en stein, mens Ketil lå litt urolig. Og Ole Henrik sov jo i båten. Jeg tror jeg dormet av en halvtime, men så ga jeg opp og stod opp nok en gang. Gikk litt bortover langs sjøen og fant meg et perfekt sted å sitte på svaberget, nesten helt nede ved sjøen og med god støtte til ryggen.
Der satt jeg vel kanskje 10-15 minutter og bare nøt synet av den stille sjøen og av masse små fisk som vaket like bortenfor. Ser at Ketil har stått opp og vinker til ham, og så hører jeg plutselig et brøl og et plask! Reiser meg og ser at Ole Henrik har våknet og tatt seg et morgenbad! 😀
Han begynner nesten å grine når jeg forteller at klokka er ti på sju. -Jeg trodde den var 10-11 eller noe sånt, sier han der han ligger og koser seg i sjøen! 🙂
Nå begynner også Dag å røre på seg, og ikke lang tid etter er vi alle samlet igjen på land. Vi vurderer å ringe en annen kollega fra jobben, Anna, som bor i Drøbak og har båt, og høre om hun kan komme med frokost til oss, for nå er alle plutselig veldig sultne! Nåja, akkurat det forslaget var ikke så alvorlig ment, men det ville ikke forundre meg det minste om hun hadde tatt utfordringen! Men vi lot henne sove denne gangen…
Uansett, mitt forslag om å ta båten til Oscarsborg og spise frokost der blir vedtatt! Vi rydder og kaster søpla og er snart om bord. Jeg sjekker webkameraet til Oscarsborg på iPaden og finner ut at det er ledige plasser der, så litt over en time etter at vi sto opp alle sammen, så er vi tilbake i båten, som ikke har flyttet seg en millimeter i løpet av natta. Hekkankeret blir dratt opp, og snart er vi på vei igjen.
Passerer et par andre båter som også har baugfortøyd langs Håøya, og vi kjører deretter mellom Håøya og Bergholmen på vei til Oscarsborg. Det tar vel drøyt en halvtime før vi er framme. Jeg ser at det er en fin ledig plass mellom en større cabincruiser og en seilbåt på yttersiden av flytebrygga på gjestehavnna, og vi fortøyer der. Dette er andre gang jeg er på Oscarsborg med egen båt, første gang var i oktober i fjor sammen med to av ungene, og jaggu ender jeg opp med å fortøye nesten akkurat på samme sted! Hadde seilbåten og Bergtatt byttet plass ville jeg lagt til på nøyaktig samme sted som i oktober!
Vi kommer oss i land og når vi nærmer oss kroa ved gjestehavna kjenner vi lukten av stekt bacon. Nam! Fire voksne mager begynner å rumle… Men selv om klokka har passert ni, så har kroa ikke åpnet ennå, selv om det står ni på døra. Siden Ole Henrik ikke har vært her før, bestemmer vi oss for å ta en liten rundtur på selve festningen før vi kommer tilbake til havnekroa.
Dag har nylig vært her i forbindelse med innspillingen av filmen om 9. april, og forteller litt om detaljene rundt det, mens jeg kan spe på med litt info jeg også, både fordi jeg har vært her før og fordi jeg er veldig interessert i andre verdenskrig og særlig okkupasjonshistorien. Vi rusler rundt og ser på kanoner og festningsverk og utsikten, og rekker også en tur innom museet og ikke minst inne i selve festningen.
Da vi kommer tilbake til kroa var alle dører åpne, og vi toger inn og bestiller fire frokostmenyer. For 119 kroner får vi egg, bacon, pølser, tomatbønner, agurk- og tomatskiver, brød, smør, vann, juice og kaffe! Det gikk ned på høykant hos alle fire! Og smakte utmerket!
Praten gikk livlig rundt frokostbordet på uteterrassen til kroa, men til slutt bryter vi opp og kommer oss tilbake til båten. Jeg fyller en tomflaske med vann ettersom jeg hadde drukket opp Pepsi-Maxen, og tenker at det holder vel til returen.
Allerede dagen før hadde vi bestemt oss for at vi skulle holde oss på Hurum/Asker/Bærum-siden på tilbaketuren, noe som ikke minst jeg var interessert i, da jeg ikke har kjørt noe særlig på den siden før, og ikke så langt ut som ved Håøya. Men først tok vi turen til Askholmene der målet var å stoppe båten omtrent der vraket av Blücher ligger. Interessen for å gjøre dette var stor hos de andre, ikke minst fordi vi hadde sett modellen av vraket og hvordan det ligger på museet kort tid før.
Så jeg stoppet båten omtrent der vraket ligger og skulle tro vi lå ganske nøyaktig der vi skulle, Blücher er tross alt over 200 meter lang, så jeg skulle være maksimalt uheldig om båten ikke lå over en stor del av vraket!
Etter at denne seansen var over kjørte vi forbi Askholmene og inn mellom Håøya og Aspond, passerte stedet der Ole Henrik badet kvelden før, og kjørte inn mot vestre side av Oslofjorden. Stemningen om bord var noe mer dempet denne morgenen…gutta var rett og slett litt slitne! Ketil og Dag satt i aktersofaen og døste bort ganske fort, mens Ole Henrik la seg til rette på dekk…
Vi nærmet oss etterhvert Slemmestad, og nå våknet Ketil og overtok rollen som Dag hadde hatt på turen langs Nesoddlandet dagen før. Dette er nemlig nærmere Ketils hjemtrakter, og nå kunne han peke ut steder vi passerte og fortelle om dem! Vi passerte etterhvert Sjostrand og Vollen og kjørte på innsiden av Bjørkøya før vi rundet Konglungen. På sistnevnte pekte Ketil ut huset til en viss Røkke, samt det kunstige svaberget han hadde fått laget (!)…
Vi skulle sette av Ketil i Sandvika ettersom det ble kortere for ham enn å bli med helt inn til Oslo, og kjørte inn ved Langåra og Middagsbukta på veien. Når vi nærmet oss Langåra så vi plutselig en av disse kioskbåtene som kjører rundt med ferske aviser, kald drikke og is. Vi la oss straks i kø, og fire tørste mannfolk fikk kjøpt seg en iskald brus. Selv om jeg måtte nøye meg med Cola Zero og ikke Pepsi Max, så var det forfriskende med kald brus istedenfor halvlunkent vann…
Kunden etter oss i køa var forøvrig havets helter sjøl, nemlig en av redningsskøytene…
Så kjørte vi inn Langårsundet, det var ganske mange båter der på en lørdag ettermiddag, men jeg har likevel sett Middagsbukta belagt med flere båter enn denne gangen. Nå som jeg har gjennomført en seanse med baugfortøyning og anker (med mye hjelp, dog!), så er det fristende å prøve å legge til her neste gang og se seg rundt på den lille øya.
Deretter kjørte vi inn Store Ostsund på vei inn for å slippe av Ketil. Jeg var imidlertid litt bekymret for at jeg begynte å få litt lite drivstoff på tanken, og utenfor Borøya valgte jeg å stoppe og fylle på med den ekstra femliteren som jeg har liggende. Tankmåleren som sitter på tanken er ganske omtrentlig, og selv om jeg regnet med at jeg nok hadde 2-3 liter igjen og det fint ville holde inn til Sandvika og deretter til Oksenøya der jeg skulle fylle tanken, så valgte jeg å fylle på litt ekstra. På den måten fikk jeg tømt reservekanna og byttet ut dieselen på den også.
Ole Henrik benyttet selvsagt sjansen til å hoppe uti nok en gang for å avkjøle seg. Skjønt, med en temperatur i sjøen på 23-24 grader så var det kanskje ikke så mye avkjøling å snakke om…
Etter noen minutters pause fortsatte vi ferden innover, passerte Kalvøya som både Ketil og Dag hadde god kjennskap til (Dag ramset opp en lang rekke med band og artister han hadde sett der) og vi var vel alle enige om at det var synd at det var slutt med konserter der.
Deretter slapp vi Ketil av ved bryggesiden på Kadettangen, og så fortsatte vi tre som var igjen turen ved å kjøre under brua til selve Kalvøya, ut Sandviksbukta og forbi Høvikodden før vi kjørte inn til Oksenøya for å tanke. Det var ledig plass ved brygga, men vi måtte vente på båten før oss, som hadde mye større tanker enn det Bergtatt har…
Vi lå vel der og ventet nærmere en halvtime vil jeg tro, og han som fylte foran oss mente at det var noe galt med pumpa fordi det gikk så sent med fyllingen. Han kunne fortelle at vi hadde hatt griseflaks når vi kom rett inn, for selv hadde han ligget nærmere en time i kø!
Vel, han ble nå ferdig til slutt, og dermed var det min tur til å fylle opp min lille 30-liters tank. Jeg fylte også reservekanna opp, og mens jeg holdt på begynte det å danne seg kø bak meg også. De to neste i køa var begge Nidelv-båter, dog en mye nyere variant, 610-serien, men flotte båter det også!
På siste etappe av turen kjørte vi ut fra Bærumsskjærgården via Snarøysundet og deretter mellom de to Vassholmene før vi kjørte over Lysakerfjorden, passerte Huk og Dyna fyr og Tjuvholmen før jeg slapp av to slitne karer på samme sted som de ble plukket opp, på Honnørbrygga.
Været forandret seg forøvrig ganske radikalt idet vi passerte Huk, det kom litt torden og lyn igjen og sjøen ble også mye grovere, men noe regn kom det aldri.
Vi var alle enige om at denne turen hadde vært fantastisk vellykket, og at vi skal gjøre det til en fast tradisjon! Jeg tror også at Ole Henrik har fått litt smaken på båtlivet, så det er ikke umulig at jeg får med meg ham på flere turer!
Turen hjem til Oksval gikk også prikkfritt, og som vanlig stoppet jeg båten og motoren litt og satt og slappet av litt før jeg kjørte inn i båthavna. Det hadde vært en lang tur siden jeg dro fra havna fredag formiddag og til jeg var tilbake lørdag kveld, men jaggu hadde det vært gøy!
Se bildene fra turen her!
Du kan også lese del 1 av turreferatet her!
Related Images:
