Det begynner for alvor å lakke og li mot slutten av båtsesongen, og lørdag ble derfor tidligere i uken plukket til vårt første langturforsøk, sannsynligvis det eneste vi rekker å få gjort før sesongen er over. Værmeldingene for helgen har vært veldig forrvirrende, første gang jeg sjekket var det sol og flott lørdag, regn søndag, etterhvert utviklet det seg til det meste grått… Men likevel bestemte vi oss for å dra til Oscarsborg som planlagt!
Vi ble tre stykker som dro lørdag morgen da eldstejenta ikke var helt pigg og i tillegg ville lese til en prøve på skolen. Vi var nede i båthavna rundt kvart over ti, og kastet loss rundt et kvarter senere. Varmeapparatet ble satt i gang med en gang, og begge ungene gikk ned i salongen. Det har visst blitt et populært sted! Siden det var relativt kaldt beholdt vi kalesjen på også denne gangen, men hadde en flik åpen ved førersetet, som jeg bare lukket med glidelås når jeg satt til rors, og åpnet igjen når jeg vil stå.
Oppdaget rett etter avgang at selv om vi hadde med saft og drikke, matpakke og boller, så hadde jeg faktisk glemt å ta med kopper! Løsningen ble å ta en stopp ved Nesoddtangen brygge, der Robin hoppet av og gikk til kiosken på brygga for å tigge til seg noen pappkrus. Det gikk bra, og vi forlot brygga når Nesoddbåten begynte å nærme seg fra Oslo.
Deretter var det bare å sette kursen nedover Nesoddenlandet. Etter vår første tur i en Nidelv for bare tre uker siden, da hyggelige Steinar kom ens ærend fra Hurum for å ta oss med på en tur, så husket jeg at det tok rundt én time fra Oksval til Steilene, men jeg tror også at hans båt hadde en noe sterkere motor, og mener å huske at han stort sett lå i seks knop hele tiden.
Motoren om bord i Bergtatt er litt mindre, og jeg la meg raskt på en hastighet mellom 4,5 og 5 knop som marsjfart. Synes det gikk ganske så radig fram til Nesoddtangen brygge, men etter at vi rundet Signalen og var ute i Oslofjorden, så tror jeg nok at vi kjørte mot strømmen, for jeg synes vi gikk noe tregere i vannet. Kan selvsagt være innbilning også!
Vi brukte uansett noe mer tid på å nå Steilene, men det skyldtes også at vi stoppet ved Ildjernet og tanket på Kavringen. Oppdaget at de var 24 øre dyrere på diselen her enn på Lindøya, så det blir vel Lindøya neste gang tanken skal fylles…. Er fortsatt litt usikker på dieselforbruket, og tankmåleren stod på litt under 3/4-dels tank, så jeg puttet på 16 liter til og etter det viste tankmåleren F.
Selger var litt usikker på hvor stor tanken var, men anslo den til 25-30 liter, og jeg tror den i alle fall må være rundt 30. Ser for meg noe stress på langturer med tanking ofte, så jeg vurderer å sette inn en større tank, har jo sett Nidelver av min type med både 90 og 100 liters tanker. Men foreløpig får vi greie oss med den vi har!
Været synes jeg var flott på turen, riktignok lyktes aldri sola å trenge gjennom skyene, men regnet kom i det minste aldri, og vi frøys ikke om bord fordi varmeapparatet funker som bare det! Ungene holdt seg mye nedenunder da det var varmere der. Selv om det også er varme på førerplassen blir effekten av den litt mindre når jeg til stadighet åpner kalesjen for å stå litt. Liker veldig godt å stå, det gir meg et større overblikk og jeg trives med å stå og kikke meg rundt, om det er på havet og måkene eller på skuet langs kysten.
For det er et flott skue å kjøre båt nær land om høsten. Fargespillet er uendelig vakkert, og Nesoddens badehus som ligger som perler på en snor allerede fra Oksval og langs hele strandlinja ned til Drøbak, er et vakkert skue! Steilene ble nådd omtrent en halvtime senere enn med Steinars båt, men da må vi jo regne med rundt 10-15 minutter ved Kavringen. Jeg sakket også på farten med jevne mellomrom hvis det var noe spesielt jeg ville få med meg, og tok til stadighet kameraet opp for å ta noen bilder.
Vi nådde Oscarsborg etter i underkant tre timer og tjue minutter. Skrev opprinnelig på Facebook at det tok tre og en halv time, men så ser jeg at jeg har notert at vi var framme 13.50, ikke 14 akkurat, så da ble det altså ti minutter mindre! Kjørte inn på gjestehavna og lurte litt på om det var noen faste plasser her eller om man kunne legge til hvor som helst, så en plass som så bra ut, men lå mellom to båter, så jeg ombestemte meg og tok en ekstra sving og la til ved en brygge som hadde ekstra god plass, slik at jeg slapp å gjøre noe store tabber foran publikum… Ble riktignok liggende helt ytterst, og litt utsatt til ved høye bølger, men på denne tiden av året er trafikken uansett liten, og selve sjøen var omtrent speilblank, så vi plasserte oss der likevel. Og det gikk jo helt greit!
Fortøyningen gikk også greit, men tror nok jeg må sette meg ned, både for meg selv og sammen med ungene, og lære meg noen knuter. Båten var nok solid fortøyd, men hvis en mer erfaren båtmann hadde kommet ruslende langs kaia og tatt en titt hadde det nok kommet et halvt foraktelig smil rundt munnen… Fant også ut at vi mangler noen litt kortere fortøyningstau om bord, de vi har er veeeldig lange, og vi tok jo ikke med de som er fastmonterte i brygga på Oksval. Vi hadde nok tau, men litt for mye av dem når det gjaldt lengde…
Uansett, alle ut av båten og alle svært fornøyde! Det var ganske mange båter i havna, synes jeg, lå en Ærø med folk om bord like ved oss, og ved en annen brygge lå det noen større båter der de om bord satt i campingstoler på brygga og virket som de koste seg. Kom også flere båter inn havna mens vi ruslet rundt på land.
Vi tok en rundtur på øyene mens vi først var der. Selv har jeg vært her to-tre ganger, med båt fra Drøbak, mens jeg sammen med ungene tok en tur hit med hurtigbåten fra Oslo/Nesoddtangen i fjor sommer. Men det var noe eget med å ankomme Oscarsborg i egen båt!
Vi gikk til Søndre Kaholmen og havnet på høyre side der det stod en del kanoner utstilt, noe som vakte ungenes interesse. Deretter gikk vi inn i Vestre Strandbatteri og tumlet rundt i noen ganger før vi vips endte opp i borggården!
Deretter var det rusletur nedover på den siden som vender mot Drøbak før vi gikk tilbake mot gjestehavna over den lille broen som forbinder Nordre og Søndre Kaholmen.
Da oppdaget jeg et oppslag om at det var en Kjell Aukrust-utstilling på kommandantboligen, så da ruslet vi opp der før å få med oss den. Ungene kjenner jo også godt til Aukrusts verden, så selv om de kanskje ikke hadde veeeldig lyst, så ble de jo med! Utstillingen viste seg å ta utgangspunkt i tegninger som Aukrust lagde for Mannskapsavisa, blant annet en egen soldattegneserie kalt for n’Albert. Det ble mye humring både blant små og stor når vi ruslet rundt der.
Etter besøket ble det tur ned i båten igjen der vi satte oss i den oppvarmede salongen og inntok matpakke og saft og pratet litt. Deretter ble fortøyningene løsnet og vi dro ut fra havna. Robin prøvde å feste flaggstanga til festet bak, for jeg hadde jo helt glemt at vi hadde flagg om bord, men fikk det ikke helt til. Jeg skal sjekke nærmere om det er noe galt med festet eller om det bare er en egen teknikk som må til!
Jeg valgte å ta en liten tur rundt Søndre Kaholmen før jeg satte kursen tilbake, og fant ut at her må man manøvrere forsiktig, la masse bøyer av ulike slag ute der, og det ble jo bygd en slags undervannsmur der i forbindelse med festningen, så det ble å følge sjøkartet slavisk og styre i trygt farvann! Selv om Nidelven nok kan ta seg fram på de grunneste steder ettersom den ikke stikker særlig dypt, er det ikke noen grunn til å ikke være forsiktig. Siden jeg er historisk interessert og har lest mye om Oscarsborg, så var jeg klar over dette, men hadde ikke tenkt så mye over det da jeg la kursen sørover, men så det raskt på sjøkartet jeg fulgte på iPaden. Det førte til at jeg var ekstra forsiktig.
Deretter var det bare strake veien hjem i flott, speilblank sjø. Ble passert av både Color Line, DFDS og Stena på veien, og en stund etterpå kom dønningene fra skipene og lagde moro!
Ungene kom opp innimellom og holdt meg med selskap, og mellom Steilene og Ildjernet tok Robin over styringen mens jeg fikk sitte nede i salongen litt for å prøve hvordan det var! Det var skikkelig koselig! Victoria satt i sofaen på babord siden i sokkelesten og leste en bok, og jeg prøvde for første gang å legge meg ned på sofaen. Robin hadde sagt at det var skikkelig avslappende, så han gledet seg til langturene og til å sove om bord, så da måtte jeg jo prøve det selv med å lukke øynene!
Jeg forstod straks hva han mente! Jeg har jo alltid følt meg vel hjemme om bord i Nidelven, fra første stund jeg satte mine ben om bord i en, og det å ligge der, lett duvende og til og med høre sjøvannet som slo mot sidene, var utrolig avslappende! Jeg tror ikke jeg kommer til å ha problemer med å sovne om bord, nei! 😀
Byttet plass mot Robin igjen og tok båten det siste strekket hjemover. Da vi passerte Flaskebekk begynte mørket å senke seg, og da jeg rundet Nesoddtangen var det blitt ganske mørkt. Igjen så jeg Nesoddferga komme, men denne gangen i form av lanternene som nærmet seg. Styrte godt unna et skjær som ligger ikke så veldig langt fra fergeterminalen, og passerte det på god avstand. Det var ikke mørkere enn at jeg tydelig så staken som markerte skjæret.
Deretter og inn mot Oksval båthavn var det bare fryd og gammen, men jeg merket meg at straks jeg rundet Nesoddtangen ble sjøen mye røffere. Det virker som det blåser mye kraftigere ytterst i Bunnefjorden enn det gjør i Oslofjorden? Har lagt merke til det flere ganger, sist når jeg kjørte ungdommene til Oslo onsdag. Uansett er det lunt og fint inne i båthavna.
Vi la inn til bryggeplassen vår feilfritt så vidt jeg kan bedømme, og ganske nøyaktig klokken 19 var dagens tur avsluttet. Kjørte hjemover noe raskere enn på turen ned til Oscarsborg, også når jeg trekker fra tankestoppen på nedturen, så jeg tror vi kanskje hadde noe medvind eller strømmen med oss på tilbaketuren.
Uansett, vi var alle sammen fornøyde, bare blide fjes å se, og jeg var veldig fornøyd med at motoren virker bunnsolid. Det jeg bekymrer meg over innimellom er nemlig hva som kommer til å skje hvis motoren plutselig skulle stoppe? Derfor var jeg litt spent på hva en slik dagstur som dette ville gi meg av erfaring og problemer.
Men hele turen foregikk jo nærmest prikkfritt. Jeg la inn til bryggene både på Nesoddtangen, Kavringen og Oscarsborg uten problemer, båten drev ikke av sted på grunn av dårlige fortøyninger, og motoren gikk stødig og bra hele tiden. Ratt og ror fungerte, Webastoen varmet, og i det hele tatt!!!
Det blir vel neppe noen flere slike langturer i år, men vær sikker på at det blir mange slike til sommeren! Og Oscarsborg har ikke fått besøk av oss for siste gang!
Flere bilder fra turen kan du se her!
Related Images:
