Dag to av min båtferie startet ganske tidlig. På grunn av bølgene lå nemlig båten ganske urolig, og gnikkingen av fendere mot bryggen ga også en umiskjennelig og etterhvert ganske så irriterende lyd. Jeg våknet to-tre ganger i løpet av natta og fikk heller ikke sove noe særlig godt når jeg sovnet innimellom. Så da jeg våknet nok en gang og så at klokka var kvart over seks og det var lyst ute, så tenkte jeg at det var like greit å stå opp…
Som jeg var inne på i gårsdagens blogginnlegg så vurderte jeg å dra tilbake til Moss og fortøye langs kanalen, som er langt mindre utsatt for vind og bølger enn den åpne flytebrygga på Revlingen, men det var tanken om å snu og kjøre tilbake som jeg strittet imot. Så da fikk jeg heller ta følgene. Opprinnelig hadde jeg planlagt å legge til i Engelsviken, men ettersom jeg startet nærmere tre timer senere enn beregnet, så visste jeg jo at jeg ikke kom til å rekke det.
Nåvel, uansett, jeg stod opp og satte på kaffekjelen mens jeg slo på radioen og hørte på værmeldingen. Så spiste jeg frokost og var klar for avgang. Følte meg bedre etter å ha spist og fått i meg litt kaffe. Noterte meg også bak øret at jeg må kjøpe inn et par slike greier å sette varme ting på. Det er praktisk å ha om bord. Slik det var i går kveld etter matlagingen og etter kaffekokingen nå, så måtte jeg vente litt ekstra før jeg kunne fjerne gryte og kjele fra kokeapparatet for å deretter kunne legge setet på plass og få adgang til førerplassen. Ville vært enklere å hatt et par slike underlag.
Været denne morgenen virket lovende. Himmelen var skyfri og selv om det fortsatt var litt bølger, så var det ikke noe ubehagelig. Bølgene var jo ikke særlig store uansett, men når de kom konstant mot båten mens den lå fortøyd, så ble det som sagt litt urolig.
Nå var jeg også på helt nytt farvann. Da jeg og jentene tok vår overnattingstur for et par uker siden så nådde vi jo forbi Moss og kjørte over fjorden retning Bastøy nettopp etter å ha passert Revlingen, så herfra og ut var det snakk om helt nytt farvann for meg.
Turen gikk først forbi Fuglevik marina, som jeg kunne konstatere lå mye nærmere enn jeg hadde trodd i går kveld, og som ville vært lett å få øye på. Det registreres på erfaringskontoen. Passerte også Evjesundet, som flere hadde foreslått for meg, og som er behørig nevnt i Havneboka for Oslofjorden som et perfekt sted å ligge på svai, noe jeg ikke har prøvd før. Også det ser jeg fram til å prøve etterhvert.
Deretter passerte jeg Larkollen og Eldøya, og fikk Store Sletter opp på styrbord side. Dette er også steder som er behørig nevnt i Havneboka samt i de to heftene jeg har om uthavner. Men målet mitt for denne tirsdagen var å komme meg helt fram til Nord-Koster og Vettnet, så tid til å utforske alle øyene jeg passerte hadde jeg ikke!
Passerte også etterhvert Engelsviken, som jeg tittet på med kikkerten. Det lå lenger inn enn jeg hadde trodd, men samtidig ikke så langt fra Revlingen som jeg hadde trodd dagen før. Men jeg hadde jo ikke lyst til å kjøre dit i mørket i farvann jeg ikke var kjent med, så derfor endte jeg opp med å overnatte på Revlingen. Engelsviken virker imidlertid som et sted jeg har lyst å prøve ut ved en senere anledning.
Kjørte inn Rauerfjorden med øya Rauer på styrbord side, og begynte nesten å føle meg litt alene. Det var ikke mange båtene å se der jeg putret avgårde. Like ved Store Sletter var jeg blitt forbikjørt av et par større cabincruisere, men etter det hadde jeg ikke sett en levende sjel. Og slik var det en god stund framover.
Kom meg etterhvert fram til Strømtangen, og strekningen fra Sletter til Strømtangen var vel ikke den mest spennende jeg har kjørt, men likevel er gleden over å være i båt og kjenne den frihetsfølelsen man har, så stor at det ikke på noen måte var kjedelig. Alt jeg så så jeg jo for første gang!
Da jeg passerte Strømtangen satte jeg kursen innover mot Fredrikstad/Hvaler-skjærgården. Jeg hadde allerede bestemt meg for at jeg på veien nedover ikke ville kjøre på utsiden, så jeg satte kursen inn mot skjærgården og fyret på Tenneskjær. Jeg hadde en vag tanke om å kanskje finne ut hvor Sand marina lå, ettersom Østfoldtreffet bruker å være der og jeg egentlig var påmeldt i år, men jeg slo det fra meg og tråklet meg istedenfor inn mot Arisholmen.
I dette området er det veldig mange holmer og skjær og masse staker å ta rede på, så selv om båten min ikke stikker dypt (85 centimeter, men jeg regner alltid med 1 meter for sikkerhets skyld), så var dette ukjent farvann for meg, så jeg kjørte ganske sakte og studerte både kartet på iPaden og papirkartene nøye. I det hele tatt brukte jeg papirkartene mye på denne turen. Jeg finner både glede og tilfredstillelse ved å oppdage staker, fyr og varder som står på kartet og derfor vite ganske så nøyaktig hvor jeg er. Men det er selvsagt både nyttig og viktig å ha de digitale hjelpemidlene også.
Uansett, jeg kjørte forbi Arisholmen og møtte der et par mindre båter ute på fisketur, så kjørte jeg inn mot Tangen og kjørte under broa som går mellom Håholmen og Kjøkøya. Det var et idyllisk område å kjøre i, og jeg knipset ivei! Kjørte deretter ut mellom Furuholmen og Putten og satte deretter kursen ut igjen av skjærgården ved å følge Løperen. Også dette området var nesten tomt for båter, men jeg møtte et par på vei innover. Nå var det blitt så varmt at jeg måtte ta av meg t-skjorta! Himmelen var knallblå og sola steikte mens sjøen lå som et mykt, blankt teppe uten antydning til krusninger. Idyll er en pen måte å beskrive dette på!
Da jeg passerte Kværnskjær helt ytterst så jeg mange bøyer som nesten virket som om de var i fart, men det var vel kanskje strømmen som gjorde at det så slik ut? Aner ikke hva disse er, de var veldig mange av dem, så jeg tror ikke det var i forbindelse med fiske?
Da jeg kom ut av sundet satte jeg kursen mot Nord-Koster. Jeg så en formasjon i horisonten som jeg mente måtte være Kosterøyene, og så noen andre øyer som jeg regnet med var Tisler. Jeg følte et aldri så lite adrenalinkick når jeg faktisk hadde målet med dagens reise, og forsåvidt hele turen, fysisk foran meg, så jeg gasset litt opp og lå i fine 5,5 knop når jeg satte kursen rett over mot Koster.
Jeg så på Marinetraffic at en av brukerne på forumet på baatplassen.no var på vei gjennom Herfølrenna med stø kurs mot Skjærhalden. Jeg ble nesten fristet til å legge om kursen og stikke innom Skjærhalden bare for å si hei, men slo det raskt fra meg! 🙂 Jeg treffer ham sikkert en annen gang så mye som jeg er ute og kjører, og en slik liten avstikker ville for meg i snekkefart uansett betydd en flere timers omvei.
Så jeg fortsatte på rett kurs mot Koster, og kunne etterhvert fornøyd konstatere at jeg hadde satt kursen mot rett formasjon, for å si det slik. Jeg har nemlig ikke mulighet til å stikke ut noen digitale kurser og styre etter kompassgrader eller noe slikt om bord. Jeg har ikke en ordentlig kartplotter eller programvare på iPaden som gjør at jeg kan sette waypoints og stikke ut kurser. Jeg må bare se på kartene og kjøre der jeg synes det ser greit ut.
Når jeg så at jeg kom nær grensen mellom Norge og Sverige ifølge kartet, så stoppet jeg båten og tok fram det svenske gjesteflagget. Satte det på toppen av stanga jeg har øverst på lanternemasta, og tok Nidelvklubbvimpelen som flagret der fra før og satte den på en stang plassert på babord side. Jeg er litt usikker på om jeg også burde ha fjernet vimpelen til baatplassen.no som vaiet under gjesteflagget, men det viktigste var i alle fall at det svenske flagget vaiet øverst på masta, så da slo jeg meg til ro med det.
Jeg kan nok tenke meg at noen trekker på smilebåndet av min entusiasme for å føre gjesteflagg, men jeg er jo en gammel gubbe som liker å følge tradisjoner og skikk og bruk til sjøs. Jeg er nok en nybegynner, men har lyst til å gjøre så godt jeg kan. Jeg møtte ikke mange andre norske snekker eller cabincrusere som førte gjesteflagg, men jeg synes det er hyggelig å gjøre det, ikke minst for å markere litt for meg selv også at jeg nå var i et annet land.
Passerte deretter grensen og tok meg en kaffeskål i det jeg kjørte over i svensk farvann. 😀
Måtte følge litt nøye med på kartet og ta fram kikkerten titt og ofte før jeg var sikker på at jeg var helt der jeg skulle være. Kjørte inn i havna på Vettnet på Nord-Koster halv tre på ettermiddagen, og syntes det var ganske så tidlig, men så kom jeg jo på at jeg dro fra Revlingen 06.50! Og det er jo greit å ha noen timer i dagslys når man først er på sin første båttur i Sverige!
Jeg la meg til ytterst på en flytebrygge da det så enklest ut. På grunn av den ene foten min er det tungvint for meg å fortøye på andre måter, så der det er mulighet er en flytebrygge eller båsfortøyning det beste. Det lå bare en seilbåt der fra før av. Det er også plasser lengre inn enn der jeg lå, og det er plasser der man fortøyer med baug og hekkanker, noe jeg ikke følte for å prøve meg på akkurat da. På veien over til Koster hadde det også begynt å blåse litt opp.
Jeg tok med meg kameraet og begynte å gå bortover brygga og innover på øya. Passerte et stativ der det var noen brosjyrer som jeg rasket med meg. Endte med å gå en tur til en campingplass som lå ganske så idyllisk til med en fantastisk flott sandstrand. Nå var det ingen der, men jeg kan tenke meg at dette stedet er ganske så folksomt og populært i høysesongen! Det er forøvrig den eneste campingplassen på Kosterøyene, såvidt jeg forstod.
Jeg så at det var begynt å samle seg endel mørke skyer i horisonten, og siden jeg bare hadde gått i land med t-skjorte, fant jeg det best å komme meg tilbake til båten før det braket løs…jeg rakk det ikke, for å si det slik, og jeg ble ganske så gjennomvåt de siste 100 metrene…
Tok meg litt mat i båten mens det høljet ned, og etter at jeg hadde tørket meg og byttet til tørr t-skjorte, så var det ganske koselig å sitte der med brødblingser og varm kaffe mens det høljet rundt meg. Men jeg merket at båten var ganske urolig ettersom det kom endel bølger rett mot den. Jeg hadde jo nok en gang klart å plassere båten utsatt for vind og vær, men i motsetning til Revlingen var det muligheter her til å flytte båten i le.
Det ble jeg også gjort oppmerksom på av en bruker på baatplassen.no, som hadde sett bildet jeg hadde lagt ut av Vettnet, og noterte seg at jeg lå med akterenden mot nord og på yttersiden av brygga. Værvarslet meldte om vind i opp mot 6-7 sekundmeter fra nord gjennom hele natten, så han anbefalte meg å flytte båten til andre siden av brygga og med baugen mot nord.
Jeg, som den nybegynner jeg er, tenkte ikke så mye på det akkurat der og da. Nå var i tillegg regnet over og sola kom fram igjen, så jeg tok meg en ny tur på land. Like ved brygga er det en samling med små hus, og i ett av dem så det ut til å være en slags kiosk. En liten bu, nær sagt. Over bua var det et treskilt som ganske så riktig forkynte «Edvardssons kiosk». Ut kom en fyr i overall som jeg regner med var Edvardsson selv, og vi begynte å prate litt. Jeg fortalte at jeg var her for første gang, og han la entusiastisk ut om Vettnet og Nord-Koster og sa at det var et flott sted med masse aktivitet i høysesongen. Han fortalte at Vettnet mer var et sted for familiefolk som ville ha et litt roligere sted enn lenger ned i Kostersundet, der det var både større butikker, restauranter og mer liv.
Jeg fikk jo lyst til å handle litt hos ham, men forstod at han ikke hadde kortterminal og at jeg derfor måtte ha kontanter. I tillegg hadde han ikke sukkerfri brus heller, som jeg må ha ettersom jeg har diabetes. Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet! Men noterte meg nok en erfaring i bakhodet til neste gang: Ta ut litt svenske kontanter før neste tur, det kan være godt å ha på mindre steder som dette.
Jeg gikk deretter videre inn på øya. Hadde sett på et kart i en av brosjyrene jeg hadde fått med meg at det var mulig å gå til toppen av øya der det sto to gamle fyr, og at jeg ville ha en flott utsikt derfra. Så derfor trasket jeg nok en gang avgårde.
Etter en stund traff jeg på en ny svenske, en som kom bærende på ryggsekk og to malerier. Han hilste og vi kom i prat. Det visste seg at han kom fra Gävle og nå var på vei hjem. Han skulle ta ferga til Strømstad, som går til Vettnet i sommersesongen, men ikke nå lenger, så han måtte til Syd-Koster for å ta den. Han brukte å leie et av de mange sommerhusene på stedet, men var ikke helt fornøyd med prisen. Han betalte 6.000 svenske kroner for én uke, og mente at det var litt dyrt for en kald og enkel hytte med dårlig vann. I toppsesongen måtte man nok ut med rundt 8.000 for samme hytte.
Han viste seg å være på vei lenger inn på øya også for å levere fra seg de to maleriene han bar på. Han hadde malt dem selv, det var motiver fra Koster og jeg synes de så veldig bra ut. Han skulle visstnok ha en utstilling på øya neste sommer. Ikke umulig at jeg tar en tur innom der når jeg og jentene er på Koster neste sommer! Har jeg ikke brukt opp alle feriepengene på ting til båten så kan det jo hende jeg kjøper med meg et maleri fra ham…
Vi ruslet litt bortover mens vi snakket, og kom til et veikryss der han pekte ut for meg riktig retning for det som var målet mitt med turen, nemlig å klatre til topps på det som heter Högen hvor to fyrtårn fra 1849 står plassert. Fra denne Högen er det også en fantastisk utsikt til alle kanter. Veldig høyt er det ikke, selv om det heter Högen… På vei oppover måtte jeg følge en sti som gikk gjennom en slags hage der en svær sånn svensk midtsommer-greie -tror det heter maistang eller midtsommerstang?- fortsatt stod plassert etter feiringen. Første gang jeg så en slik på nært hold, var litt stilig og imponerende, må jeg innrømme!
Kom meg opp til toppen uten nevneverdige problemer og kunne konstatere at både Edvardssons anbefalinger og det som sto i brosjyren jeg hadde fått med meg var helt riktig. Her hadde jeg utsikt til alle kanter. På den ene siden kunne jeg se helt mot Norge, på østlig side kunne jeg skimte Strømstad og sydover så jeg en ansamling med hus som jeg regnet med tilhørte Västra Bryggan. (Noe jeg fant ut var riktig dagen etter!). Det var verdt turen! Kom meg deretter tilbake til båten, og kunne konstatere at den nå lå veldig urolig i sjøen. Tanken på nok en natt i urolig sjø fristet ikke, så jeg bestemte meg for å følge rådet fra baatplassen.no og flytte båten i le av flytebrygga og med baugen mot nord.
For noen uker siden kjøpte jeg en bok som heter «Illustrert sjømannsskap». Den har allerede gitt meg noen aha-opplevelser og er en veldig praktisk bok som beskriver både hvordan man fortøyer og ankrer og hvordan man skal ta hensyn til strøm og vind. Pluss mye annet fra knuter til navigasjon. Et av emnene den omhandler er å forhale båten ved brygga bare ved hjelp av fortøyningene, og jeg tenkte jeg skulle prøve det framfor å løse fortøyningene og starte motoren.
Det hele foregikk ved at jeg først satte på en ny fortøyning akter, deretter løsnet jeg den gamle akterfortøyningen og deretter baugfortøyningen. Ved å holde i de to fortøyningene med hver hånd klarte jeg, med litt prøving og feiling og et par nesten-ulykker, å dra båten rundt hjørnet på flytebrygga og inn i le på den andre siden for deretter å fortøye den på nytt. Jeg holdt på å miste den ene fortøyningen, men hadde godt grep om den andre, så det ble bare en nesten-ulykke. Ville vært litt pinlig om jeg mistet båten! Men alt gikk altså bra, og jeg merket forskjellen med en gang jeg kom om bord, båten lå mye roligere.
Kvelden ble avsluttet med stekte pølser og potetmos, og jeg bevilget meg et siste glass med Pepsi-Max. Nå var jeg tom for brus! Hadde fortsatt saft og litt vann igjen, og nok av kaffe! Ble anbefalt på Facebook om å ikke bruke vannet på Koster, da det er svært dårlig. Det sto også i Havneguiden 5 som jeg kjøpte etter anbefaling fra flere. Uansett så drikker jeg ikke ferskvannet om bord direkte, men bruker det til vask og tannpuss og til matlaging.
Og dermed gikk også denne dagen mot slutten. En lang og begivenhetsrik dag med masse opplevelser var over. Jeg gikk til sengs allerede i 22-tiden og sovnet fort!
Mer følger i morgen! Snart er jeg vel ferdig med å redigere bildealbumet også, men foreløpig får dere nøye dere med bildene jeg legger ut her i innlegget.
Related Images:
