Jeg er glad i fisk, men den øvrige sjømaten er jeg en nybegynner på. Det burde kanskje ikke være slik når jeg er så ofte ute på sjøen som jeg er. Men på denne tiden av året er jeg mer opptatt av å unngå å kjøre på hummerteiner og få dem i propellen enn jeg er interessert i hva som befinner seg inne i teinene.
Vanligvis liker jeg å kjøre båten ikke så altfor langt fra land. Da får jeg tittet litt på kysten som jeg kjører forbi, får sett på hus og eiendommer som ligger helt ned til sjøen og kjent ltt på følelsen av misunnelse… Akkurat den siste delen forsvinner fort når jeg tenker på hvor heldig jeg er som kjører rundt i båt!
Men på denne tiden av året (og ja, jeg snakker faktisk av erfaring selv om jeg er fersk, for jeg fikk jo båten rett før hummersesongen startet i fjor), kjører jeg litt lengre ut enn vanlig, for å unngå å få teinene i propellen.
For teinene ser ut til å slippes ut over alt, og ikke bestandig med særlig omtanke for andre båter. De små gule og røde kulene som markerer teinene er ikke like lette å se heller, spesielt ikke når det begynner å mørkne.
Da jeg var på tur i helgen (jada, det kommer turrapport!) lå det for eksempel masse slike teiner rett ved undervannsmuren foran Oscarsborg, rundt og ved siden av den sikre veien som er markert med to staker. Merkelig sted å plassere dem på spør du meg!
Rett utenfor Horten havn var det også lagt masse teiner, nesten midt i leden på vei inn i Drøbaksundet. Utenfor Nesoddtangen brygge langs Signalen ligger det også mange – men de er dog mer fornuftig plassert.
Men jeg har ikke seriøst vært inne på tanken å skaffe meg en slik teine selv. Jeg spiser som sagt fisk, men hummer, kreps og krabbe har jeg ikke smakt. Synes ikke det ser særlig apettittelig ut heller. De ser jo ut som renspikka aliens alle sammen!
En kollega på jobben spurte meg om jeg likte reker, og det gjør jeg jo. Han mente hummer smakte omtrent som reker. Så det kan vel hende at jeg ville likt det hvis jeg prøvde, men bare tanken på å begynne å fikle med klør og tenger og gudene vet hva man skal ha som tilbehør for å få åpnet disse dyrene og spistd em, byr meg litt imot…
Så foreløpig står jeg over…
Fiske har det forøvrig også blitt lite av dette første året. Jeg kjøpte inn to harper nesten rett etter at jeg kjøpte båten, men har ikke fått brukt dem. Den ene ligger fortsatt uåpnet.
Den andre fikk en litt ublid skjebne. Jeg hadde tatt den ut av plastpakken for så å miste hele greia opp i en bøtte med gammel dieselolje som jeg hadde skiftet og ennå ikke kvittet meg med. Tok derfor og kastet ut hele snøret mens jeg var utpå, for deretter å ta en twistfille og la den løpe langs snøret mens jeg sakte viklet alt opp på harpa igjen i et forsøk på å kvitte meg med alle oljen.
Det gikk forsåvidt helt greit, og oljen var borte når jeg var ferdig, men det kan ikke akkurat kalles direkte fisking… Deretter slengte kollega Dag ut snøret for å dorge etter makrell når vi var på guttetur. Han fikk ikke napp.
Så ble harpa stjålet når jeg hadde innbrud i båten. Og det var det.
Vi får se om jeg får fisket noe i løpet av det neste året som båteier… Men hummer blir det altså ikke i første omgang!