Jeg satt på nattevakt for et par dager siden – eller, rettere sagt, for et par netter siden – da det tikket inn en melding fra Redningsselskapets Twitter-konto om at redningsskøyta Bergesen D.Y. kunne melde at isen hadde begynt å legge seg midtfjords. I Oslofjorden, altså!
Jeg trodde først at de spøkte, men måtte jo konstatere at det vi er i november nå, og ikke 1. april. Likevel var jeg veldig skeptisk der jeg satt og gryntet misfornøyd gjennom natten.
Da jeg var ferdig med nattvakta og spaserte langs bryggekanten fra Havnelageret via Vippetangen og til Aker Brygge, så kastet jeg skeptiske og nervøse blikk ut mot fjorden. Det var jo såpass tidlig på morgenen at det fremdeles var mørkt, men akk o’ ve – jeg mente jeg kunne skimte noe hvitt som lå og fløyt ikke så veldig langt utenfra kaia ved Oslo Havn og Cruiseskipskaia.
Helt sikker kan jeg jo ikke være, og jeg var jo mer lysten på å rekke ferga til Nesodden slik at jeg kunne komme meg hjem og sove enn å stå der ved kaia og vente på lyset!
Jeg må likevel innrømme at jeg ble litt urolig, ikke minst fordi det tross alt har vært kaldt noen dager nå, og rimfrost på morgenkvisten. I løpet av den siste uka har jeg også satt på varme i båten der den ligger og dupper i båsen sin på Oksval. Et lite 40 watts varmerør som er plassert i kjølen under motoren, og en frostvakt som henger på toalettet. Ikke veldig mye, men så mye mer trengs ikke heller, og det er vel varmekolben under motoren som er viktigst.
Men jeg ble jo litt redd for at isen skulle komme allerede nå. Det var jeg ikke helt mentalt forberedt på! Med tanke på fjoråret så hadde jeg ikke støtt på is ennå på dette tidspunktet. Isen så jeg først noe til utpå nyåret, både i januar, februar og deler av mars var det ganske kaldt og det snødde litt.
Jeg har kosten fra i fjor liggende i båten fortsatt, for det ble noen dager med måking av snø fra kalesjen. Men bare ved ett tilfelle var is noen hindring i fjor, og det var da jeg skulle kjøre inn Snarøysundet i januar – altså i år faktisk – og det da var kommet såpass med is at jeg valgte å snu.
I Bunnefjorden kom det aldri ordentlig med is, det var mer en slags issørpe som jeg lett kjørte gjennom.
Men i dag er jeg litt lettere til sinns igjen. Noe is har jeg fortsatt ikke sett, selv om det har kommet litt snø. Det er meldt litt mildere temperaturer igjen til uka, og i VG i dag leste jeg i natt en artikkel om tre større værvarslingssentre som melder om mild vinter til helt ut i mars.
Så jeg har en mistanke om at det blir en ganske så fin og mild vinter også i år. Og det er selvsagt helt greit for meg! 🙂
Related Images:
