En pause i julestria

Lørdag ble det en liten pause fra julestria med en båttur i Oslofjorden. Skjønt, jeg har ikke vært veldig stresset ennå, men en pause ble det nå i alle fall. Med blikkstille sjø og blå himmel for en gangs skyld. så ble det en riktig så hyggelig tur.

Og dessverre har jeg satt en ny, negativ rekord når det gjelder båtturer. For første gang siden jeg kjøpte båten i oktober i fjor, har det gått så mye som 13 dager siden siste tur. Ved to tilfeller har det tatt 12dager, men nå har jeg altså overskredet den rekorden med en dag… 🙁

Årsaken er vær og ferie. Jeg hadde en flott tur søndag 7. desember, og uka etterpå var det både for mye tåke og for mye vind til at jeg fikk tatt noen tur. Så dro jeg på juleshopping til London forrige helg, og etter at jeg hadde kommet hjem måtte jeg ta det med ro på grunn av en infeksjon i den ene foten.

Dermed ble det altså ikke tur før lørdag. En tur hvis begynnelse ikke var helt knirkefri…

Da vi kom ned til båthavna regnet jeg med endel snømåking. Jeg hadde ikke vært nede i havna før torsdag uken før, dagen før jeg dro til London, og det for å etterse at alt var OK etter den kraftige stormen som kom over store deler av Sør-Norge. Da oppdaget jeg at båten var flyttet fordi utriggeren på styrbord side hadde blitt ødelagt.

Selve båten hadde ikke tatt noen skade så langt jeg kunne se da.

Men da vi kom ned til båthavna lørdag var det flere ting som ikke stemte. For det første hadde sjakkelen på fortøyningen akter på styrbord side løsnet og falt i sjøen, slik at tauet bare hang slapt ned i sjøen. Den hadde sett OK ut da jeg sjekket uken før, men de som har flyttet båten og flyttet fortøyningene har antakelig ikke festet sjakkelen godt nok, slik at den har løsnet.

Den andre tingen jeg oppdaget var at et rør på styrbord side av båten, som vel slipper ut innholdet i toalettet (tror jeg), var borte. Det har sikkert fått en smell på grunn av at utriggeren knakk. Så det må jeg kjøpe et nytt av. Nå er jo planen å legge inn en septiktank etter nyttår, men jeg hadde tenkt å montere en velger på toalettet slik at jeg kunne velge mellom direkte utslipp og tank, så jeg har fortsatt behov for den gjennomføringen.

Så oppdaget jeg at den som hadde fortøyd båten på den nye plassen hadde fortøyd annerledes enn jeg bruker. Det har jo vært endel kuldegrader i det siste, slik at fortøyningen hadde frosset i pullerten i baugen. Dette skjedde jo noen ganger forrige vinter også, men jeg fikk dem lett opp ved å fikle litt og helle vann over. Den som hadde fortøyd denne gangen hadde imidlertid tvinnet tauet på en slik måte at det var rett og slett umulig for meg å få den opp. Etter å ha holdt på nesten en halvtime bare med det, ga jeg opp og måtte skjære med kniv for å få løsnet fortøyningen! Dermed ødela jeg de to springfortøyningene jeg har, og må kjøpe nye fortøyninger før jul (pluss ny sjakkel til akterfortøyningen) slik at jeg er sikker på at båten er riktig fortøyd. Dette kommer til å koste meg mange hundrelapper, så jeg er mildt sagt noe irritert!

Den måten jeg fester fortøyningene på gjør at jeg lett får løsnet dem selv om de er frosset, og det har holdt uten problemer, også under fjorårets vinterstormer! Skulle selvsagt ha dobbeltsjekket dette uken før, men det gjorde jeg altså ikke. Ingen tvil om at båten var godt fortøyd, men tydeligvis ikke av en som har erfaring fra å ha båt ute om vinteren, for å si det slik.

Da fortøyningsproblemet var løst og vinterpresenningen fjernet, brukte vi noen minutter på å hakke løs endel is som hadde festet seg, spesielt på dollbordet akter, men også langs siden, i baugen og på taket til kabinen. Det var faktisk en god del is, og den ville jeg fjerne med en gang. Forrige vinter opplevde jeg aldri at snøen som la seg på båten frøs til is, så desember i år har vært kaldere enn enn i fjor, ingen tvil om det.

Heldigvis var landstrømmen koblet til og virket uten problemer, så etter at vi hadde fått koblet fra ting og tang startet motoren på første forsøk, og etter 45 minutter med ishakking og fortøyningsbanning kunne vi endelig kaste loss!

Jeg hadde med meg eldstedattera fordi hun skulle inn til byen for litt juleshopping, og hun satt fornøyd i oppvarmet kabin og leste bok på overfarten. Hun kom opp et par ganger og nøt utsikten og tok noen mobilbilder. Jeg koset meg ved rattet og nippet til kaffe fra termos og tittet til stadighet opp gjennom kalesjen for å få overblikk og nyte turen, samt knipse bilder.

Jeg kjørte til Tjuvholmen etter å ha kjørt mellom Nakkholmen og Lindøya på overfarten, og satte henne av «inne» i kanalen mellom Tjuvholmen og Aker Brygge.

Folk så litt rart på oss da vi kom putrende inn i en gammel snekke, og en mann som sto på en av broene ropte «God sommer!» til oss… Morsom fyr! 🙂 Han påpekte også at jeg burde slå på lanternene, noe han hadde rett i. Ettersom vi kom såpass forsinket avgårde var det allerede begynt å mørkne. Jeg hadde opprinnelig lekt litt med tanken på å fortøye båten i gjestehavna på Tjuvholmen, og gjøre et par ærender selv, men ettersom vi var såpass kraftig forsinket, og jeg ville hjem til Oksval før det ble helt totalt mørkt, så bestemte jeg meg for å returnere etter å ha sluppet av Sunniva.

Men først tok jeg en tur over til Bjørvika for å sjekke forholdene ved jobben. Jeg jobber nemlig natt denne uka, og lurte litt på om jeg skulle ta båten til jobb noen av dagene. Men jeg har jo sett at det har vært antydning til is utenfor kaia ved jobben allerede siden slutten av november, så jeg tenkte jeg skulle rekognosere litt. På turen over til Aker Brygge hadde vi imidlertid ikke sett snurten av noe som lignet is!

Da jeg passerte danskebåten som lå ved Vippetangen og kjørte forbi brygga der Max Manus & Co opererte under andre verdenskrig, støtte jeg tidlig på svært tynne isflak, nærmest en slags issørpe som lett løser seg opp når jeg kjører gjennom den. Men siden denne isen kom så tidlig regnet jeg med at det var litt mer ordentlig is – dog tynn – lenger inn, og konkluderte dermed med at jeg ikke ville kjøre lenger inn. Godeste Bergtatt er tross alt ingen isbryter, som flere av mine venner hoderystende har påpekt når de ser at jeg fremdeles bedriver båtliv i desember…

Siden det nå var begynt å mørkne for alvor satte jeg kursen hjemover og valgte å kjøre inn mellom Bleikøya og Hovedøya. Men der støtte jeg også tidlig på samme type tynn issørpe som i Bjørvika. Jeg opplevde aldri noe is blant Osloøyene forrige vinter, så det er tydelig at det har vært kaldere i år. Selv om den var tynn valgte jeg å snu og kjøre rundt vestsiden av Hovedøya og deretter inn mellom Lindøya og Nakkholmen ettersom jeg jo visste at den leia var isfri.

Kom meg fint inn i båthavna igjen, fortøyde og koste meg en halvtime i båten med kaffe, klementiner og litt sjokolade før jeg dro til byen med Nesoddferga for å gjøre et par ærend. En flott tur, selv om jeg fremdeles er litt irritert over de ødelagte fortøyningene.

Men skitt au, båten kan fortsatt brukes, har ikke fått noen skader, og motoren putrer fornøyd og starter uten problemer!

Litt bekymret er jeg over isflakene ved Osloøyene, jeg koste meg jo veldig forrige vinter mens jeg tøffet rundt der, fordi inne i Bærumsskjærgården kommer isen mye fortere, og dermed er den egentlig stengt for meg de nærmeste par månedene, så da er det Oslofjorden jeg kan boltre meg i!

Men noen turer til før nyttår blir det garantert!