Så ble det endelig tur på fjorden! Riktignok ikke så veldig lang tur, men det viktigste for meg var å komme utpå! Jeg kom imidlertid ikke utpå før ganske sent, fordi jeg måtte dypdykke ned i motorrommet først…
Da jeg var nedom båthavna lørdag kom jeg jo i snakk med en som skulle hjelpe meg med å få kommet til båten slik at jeg fikk sjekket at alt stod bra til og om mulig få meg en tur, slik jeg skrev om i går.
Meningen var at jeg skulle være på plass rundt klokka 12, men selvsagt klarte jeg ikke å karre meg ut av loppekassa før rundt da. Så var det frokost og liutt titting på TV-sport mens jeg våknet. Så avgangen fra mef var ikke før nærmere haøv to eller noe slikt…
Siden det var noen minusgrader og muligheten var til stede for en tur, så tok jeg på meg flytedressen. Kokte opp varmt vann på termosen og tok med meg en liten sekk med ting og tang før jeg satte meg om bord i «Bippe» og trillet avgårde til båthavna.
Vel nede kunne jeg konstatere at været var mye bedre enn gårsdagen. Kanskje noe kjøligere, men sjøen var om mulig enda mer speilblank enn på lørdag og himmelen var blå, ikke grå! Jeg kjente suget etter å komme ut på tur igjen som aldri før!
Jeg så ikke noe til havnesjefen eller assistenten hans, men gikk ned og ut på brygga uansett. Regnet med at de vel kanskje var lenger ut og holdt på.
Så jeg ble stående der og titte litt på brygga til båten min for å vurdere om det var mulig å komme over uten hjelp. Da kom det to stykker som kom rett etter meg inn porten og lurte på om jeg trengte hjelp til å komme over. Da gjorde vi det rett og slett slik at han gikk over på den andre siden av brygga og så gikk jeg med krykke forsiktig utpå de plankebitene som lå der. Etter et par skritt tok jeg den framstrukne armen hans og kom meg over!
Så lett altså! Til alt overmål pekte han ut sin båtplass på neste brygge og sa at jeg godt kunne bruke den hvis jeg ville, for han ville ikke ta ut båten sin før i mai. Flotte folk finnes overalt!
Vel, da kunne jeg endelig ta i øyesyn godeste Bergtatt for første gang på flere uker. Jeg kunne ikke se at den hadde fått noen skader eller merker etter ødeleggelsen av bryggene, og gikk om bord spent på hvordan det ville gå når jeg skulle starte motoren.
Jeg måtte jo nå gå ut på en ustabil utrigger, men det gikk ganske greit. Det lå også en større Viksund ved siden av meg som jeg kunne støtte meg på hvis jeg fikk problemer med balansen, men jeg slapp det.
Vel om bord ryddet jeg unna frostvakter og varmekolber fra motorrommet og slo på strømmen. Deretter åpnet jeg sjøvannskrana og pumpet ut litt av vannet som finner vei inn i kjølen akter. Så startet jeg motoren. Den startet ikke på første forsøk, men det overrasket meg ikke, for den har jo ikke blitt startet på nærmere en måned.
Ved andre forsøk startet den opp. Alt hørtes bra ut, men da jeg gikk akter for å sjekke kjølevannet, så kom det ikke ut sammen med eksosen, slik det skal. Jeg stoppet deretter motoren, ventet noen minutter mens jeg sjekket slanger og kjente etter om det kunne være noe slags tegn på is i dem, men uten å finne noe. Så startet jeg motoren igjen, men heller ikke denne gangen kom det noe vann ut.
Da var det ingen vei tilbake. Jeg stoppet motoren, slo av strømmen og stengte sjøvannskrana. Deretter fant jeg fram skrujern og en skiftnøkkel samt ny impeller og pakning. Deretter var det bare å krype ned og finne fram til sjøvannspumpa nede i bunnen av motorbrønnen.
Jeg overveide faktisk å ta av meg protesen fordi den stakk litt slik jeg ble nødt til å ligge, men siden jeg hadde på meg flytedressen fant jeg ut at det ville bli litt tungvint.
Jeg vet ikke hvor lang tid det tok egentlig, men jeg synes det gikk mye raskere og lettere å bytte denne gangen enn første gang! Selve impelleren så ikke særlig slitt ut, men jeg byttet nå likevel. Jeg ble litt urolig når jeg så at tilstanden var bedre enn jeg hadde regnet med, men pakningen så litt sliten ut også, så det var vel greit å bytte alt sammen.
Da jeg var ferdig med å sette alt på plass kjente jeg noen sommerfugler i magen, det må innrømmes! Tanken på at det kunne være noe annet som var galt var ikke spesielt forlokkende. Fryktet jo litt av kulden kunne ha gjort noe jævelskap med motoren også, selv om alle jeg har snakket med har ment at det ville gå bra.
Lettelsen var derfor enorm da jeg startet opp motoren igjen og gikk akter for å sjekke om det kom ut vann sammen med eksosen denne gangen – og kunne konstatere at det gjorde det!!!
Så selv om impelleren så uskadd ur, så må det altså ha vært et eller annet galt likevel!
Selv om klokka var blitt 16.30 på ettermiddagen og det ikke ville ta lang tid før mørket begynte å falle på, så var det helt klart at dette måtte feires med en tur! Uansett så skulle jeg jo flytte båten til en av de bryggene der adkomsten var lettere.
Så da fjernet jeg fortøyningene og satte fornøyd utpå fjorden. Koste meg med en kaffekopp og følte tilfredsheten sige inn i hele kroppen. Gudene skal vite at jeg virkelig hadde lengtet etter dette! Det har vært fælt å sitte inne i leiligheten mens været har vært nydelig og en båttur så absolutt ville vært på sin plass.
Og så var løsningen så enkel som å få en til å gå foran meg og strekke ut en hånd slik at jeg kunne komme over til brygga og båten! Og at hverken båt eller motor har fått noen som helst skade og kan brukes som vanlig utover vinteren! Så deilig!
Skjønt, hvor mye jeg kan få benyttet båten er jo et spørsmål om vær, vind og isforhold. Spesielt det siste.
Det har jo vært svært lite is i fjorden de siste ukene, med plussgrader har den forsvunnet, til og med innerst i Bjørvika ved Operaen, like ved der jeg jobber. Men så har det jo kommet noen minusgrader i det siste, ikke mange, men tydeligvis nok til at isen har begynt å danne seg igjen.
For da jeg nærmet meg sundet mellom Langøyene og Husebergøya så støtte jeg på is. Ikke mye, og velig tynn, men jeg liker uansett ikke å kjøre gjennom is og issørpe. Glassfiberbåter tåler visstnok dette mye bedre enn for eksempel trebåter, men jeg liker ikke det noe særlig uansett.
Så jeg la om kursen og tenkte jeg skulle kjøre mot Nakkholmen/Lindøya. Det så ut som om det var litt mindre is der, men da jeg kom litt nærmere så jeg at det ikke var tilfelle, så jeg satte kursen tilbake mot Oksval. Neste gang skal jeg sette kursen sørover i Oslofjorden, det kan vel hende det er litt mindre is der enn i trange farvann innerst i fjorden.
Jeg var uansett fornøyd; jeg hadde kommet meg ut på tur, skiftet impeller og konstatert at alt i båten var OK, så jeg kunne egentlig ikke være mer fornøyd!
Litt før jeg ankom havna ringte jeg havnesjefen og lurte på hvor jeg kunne legge til. Han sa fortalte da hvilken brygge jeg kunne bruke, og jeg valgte å følge hans anvisninger og fant meg en fin plass. Jeg hadde jo tatt med meg alle fortøyningene når jeg dro ut. Dermed kunne jeg fortøye til en brygge som muliggjør flere turer uten hjelp. Denne gangen fant jeg fram de karabinkrokene jeg hadde skaffet meg og brukte de på baugfortøyningene. Jeg mangler en springfortøyning, den skal jeg sette på plass neste gang jeg skal ned i båten, sånn for sikkerhets skyld.
Denne uken skal jeg etter planen jobbe full uke for første gang siden jeg kom tilbake på jobb, men både tirsdag, torsdag og fredag slutter jeg ganske tidlig, så det er ikke umulig at det betyr at jeg drar ned til båthavna rett etter jobb de gangene… Vær og vind avgjør. I tillegg er det jo endel ting jeg skulle ha gjort om bord, så det blir nok endel båtbesøk uansett, om ikke turer hver gang.
Related Images:
