Det ble ingen tur på meg til Horten denne gangen. Når jeg våknet i båten lørdag morgen virket det nesten som om uværet som var meldt søndag allerede hadde kommet.
Når jeg pratet med båtforumkollega «Tom Rør» dagen før, hadde han nevnt at han aldri dro ut i ruskevær, da lå han heller ved land. Han nevnte at «Bonus» brukte å si at det var en grunn til at det heter «lystbåt» – man drar ut når man har lyst og om man har lyst – ikke fordi man på død og liv må.
Og det er en filosofi som jeg til fulle kan forstå. Nå drar jeg gjerne ut hvis det regner og slikt, men jeg er mer skeptisk til å dra ut hvis det blåser mye eller for mye, særlig når jeg er alene om bord og med den tilstanden jeg er i.
Så når jeg våknet lørdag morgen og så hvordan været hadde forandret seg i løpet av natta, både med regn og kraftig vind, var det første jeg gjorde å sjekke værmeldingen igjen, og ganske riktig, mens det dagen før var meldt mellom 4 og 5 meter i sekundet, lå den på mellom 7 og 9 meter nå. Og verre skulle det bli.
Da jeg sto opp kom bølgene forsåvidt fra riktig retning, jeg ville få de mot baugen, men drøye tre timer i slik stampesjø for å nå Horten fristet ikke. Så jeg tok raskt den beslutningen at det beste var å dra hjemover før det ble for ille. Det er slik det er med båtlivet, av og til går ikke planene opp på grunn av været, og for meg er det kosen og sikkerheten som alltid går foran.
Jeg ville sikkert kommet meg til Horten uten problemer, men med en vindstyrke på 9-10 meter i sekundet meldt på hjemveien søndag, så ville jeg ikke følt meg særlig høy i hatten. Selv om jeg hadde startet grytidlig før toppen kom. Så muligheten for at jeg måtte ha latt båten ligge igjen i Horten og betalt havneleie i flere dager mens jeg dro fram og tilbake via landjorda var absolutt til stede.
Da jeg skulle dra fikk jeg en liten utfordring. Vinden var jo veldig kraftig nå, og kom mot meg, slik at når jeg vaklet på brygga med krykka i den ene hånden og taustumpen i den andre, så ble jeg litt usikker. Fant ut at det beste var å stramme opp akterfortøyningen og den ekstra fortøyningen jeg har midtskips. Gjorde det, og gikk i land for å løsne baugfortøyningen. Holdt tauet stramt etter at den løsnet. mens jeg gikk tilbake mot akterneden der jeg skulle gå om bord.
Mens jeg balet med dette la jeg merke til en seilbåt som lå litt utenfor. Det er sikkert innbilning, men det virket nesten som om de så at jeg slet litt og lå og ventet på hva som skulle skje…
Uansett, jeg lyktes med å holde båten ganske tett inntil brygga også med baugen fordi jeg hadde strammet til de andre to fortøyningene, og kom meg ombord uten uhell. Deretter løsnet jeg akterfortøyningen, og gikk så opp til førerposisjonen hvor jeg løsnet midtfortøyningen. Deretter overtok vinden og drev meg ut fra brygga. Det hele gikk altså smertefritt, men det var en litt omstendelig prosess.
Vind kan i det hele tatt skape problemer når man er alene om bord. En gang tidligere klarte jeg å fortøye på en slik måte at vinden faktisk nærmest limte meg fast til brygga, så for å komme ut fra brygga måtte jeg skyve båten langs bryggekanten med hendene til jeg rundet hjørnet og deretter skyve den videre rundt til motsatt bryggekant før jeg fikk vinden på min side. Tungvint, men en nyttig erfaring!
Jeg prøver også alltid å legge til slik at jeg kjører forover når jeg skal ut fra brygga. Motoreffekten på en snekke når man bakker er nemlig nærmest lik null, og jeg har hatt problemer med det før. Denne gangen var det bare å guffe på og snu båten mot babord og jeg var avgårde i fint driv. Satte derfor kursen hjemover og fikk bølgene bak.
Det gikk fint ganske lenge, men etter at jeg passerte vraket av Blücher kom det litt større bølger slik at jeg fikk følelsen av å nesten ri på bølgene med båten. Det er en litt rar følelse, og man må bruke rattet litt for å holde stø kurs, men jeg liker det. Slipper spruten fra bølgene når de kommer mot deg, og slipper den voldsomme gyngingen når bølgene kommer inn fra siden.
Etter å ha passert Fagerstrand begynte jeg nesten å angre litt på at jeg hadde valgt å snu, for plutselig var sola framme og bølgene adskillig mindre. Men det varte ikke lenge. Etter at jeg hadde passert Søndre Langåra og ikke lenger hadde noen øyer på babord side, så kom de større bølgene tilbake med en gang og med stor kraft, så jeg var tilbake til å bruke båten som surfebrett…
Etter å ha passert Fjellstrand kom også de grå skyene tilbake, og det begynte etterhvert å regne. Etter å ha passert Ildjernet og Kavringen ble jeg passert av Ruters hurtigbåt fra Drøbak, den som jeg tok ned til Drøbak på skjærtorsdag.
Da jeg nærmet meg Nesoddtangen syntes jeg fortsatt at det var litt for tidlig å dra inn til Oksval, så jeg tenkte jeg kunne fortsette inn mot Osloøyene og ta en liten rundtur der før jeg dro inn til båthavna igjen. Men akkurat i dette området bruker bølgeforholdene å være litt annerledes, og jeg hadde ikke kjørt lenge før jeg fikk bølger feil vei, fra Bunnefjorden inn mot min styrbord side. De var i tillegg ganske så kraftige, så jeg valgte å endre planen igjen og dra over mot Oksval. Da fikk jeg jo bølgene rett mot meg. Så det var vel like greit å innse at det var best å slutte mens leken var god.
Vel inne i båthavna la jeg meg ned for å hvile noen timer ettersom jeg følte meg litt småtrøtt. Skulle uansett ikke hjem denne dagen, ettersom Sunniva hadde leiligheten full av gjester, så det ble overnatting i båten en natt til. Og det var helt i orden, jeg var jo tross alt på påskeferie! Duppet av i tre timer og våknet litt groggy!
Da var det på tide å bruke påskepakken jeg hadde fått med meg om bord av rederinnen. Den bestod av pølser, lomper, sennep, ketchup, påskegodt og servietter – alt man trenger til et lite herremåltid på påskeaften! Dermed var det bare å sette kokeapparatet i sving igjen, og snart kunne jeg nyte velsmakende pølser i lompe mens jeg så på nyhetene på iPaden.
Etter maten sovnet jeg rett og slett igjen! Og det var den påskeferien!
Selv om den ikke ble som planlagt så fikk jeg meg en god tur med båten, hyggelig prat med båtfolk og god mat, både selvlaget og bestilt, så jeg har egentlig ingenting å klage på.
Samtidig har jeg snart en ukes avspasering å nyte – og hvis været blir bra da, så er det ikke umulig at Hortensturen finner sted da? 🙂 Det kommer jeg sikkert til å skrive om senere…
Related Images:
God lesing.